Rektors ledergruppe gir merverdi

I ledergruppen opplever deltakerne kompetansemestring, risikofri sone og fokus på forbedring.

Det viser forskningen til førsteamanuensis og leder for Rektorutdanningen ved HiOA Jan Merok Paulsen og førsteamanuensis Kjell B. Hjertø ved Høgskolen i Innlandet. Hjertø er også foreleser på Rektorutdanningen.

De to har undersøkt nærmere 50 skoleledergrupper i Norge, og funnene regnes også som generelle også for andre kategorier av ledergrupper.

– Vi ønsket å finne ut om deltakerne i rektors ledergruppe, med avdelingsledere, inspektører og assisterende rektorer, oppnådde kompetanseforsterking som er relevant for jobben, ved å delta i gruppen, sier Paulsen. – Vi så på både gruppefaktorer og individuelle faktorer.

Ledergruppene er særlig viktig for nye skoleledere, både i grunnskolen og videregående skoler, der ledere typisk både skal lede kollegaer og utføre sin egen lærerjobb.

Førsteamanuensis Jan Merok Paulsen har undersøkt nærmere 50 skoleledergrupper. Foto: Kari Aamli.– Rektors ledergruppe påvirker skolene gjennom sitt engasjement for skoleutvikling og pedagogisk forbedringsarbeid, sier Paulsen. – Derfor er det også viktig at ledergruppene fungerer som utviklingsarena.

Tro på mestring

De to forskerne fant at i de gruppene der skolelederne utviklet en felles tro på egen mestring, så virket det forsterkende på læring.

– En slik mestringstro som gruppe, sier Paulsen, gir seg uttrykk i en felles tro på at om de jobber intenst sammen, vil de kunne mestre både skoleutfordringer og lederutfordringer sammen.

– Samtidig opplevede de læringsklimaet i gruppen som psykologisk trygt. De hadde en felles opplevelse av at rektors ledergruppe er risikofri sone. Her kan lederne ta opp alt uten å risikere reaksjoner fra de andre.

Paulsen poengterer at dersom ikke muligheten til å ta opp alt man ønsker vært tilstede i ledergruppen, kunne man bare ha glemt alt annet av utviklingstiltak. –Psykologisk trygghet er en forutsetning for at en ledergruppe kan fungere lærende.

Deltakerne i rektors ledergruppe er også tiltrukket av kompetansemestring.

– De går i ledermøter for å lære noe, sier Paulsen. – Samtidig har de fokus på hva skolen skal forbedre.

– En velfungerende ledergruppe har stor betydning for lederutvikling. Å komme inn som ny mellomleder i en velfungerende ledergruppe gir et godt potensiale for å utvikle seg selv. Ledergruppen påvirker via beslutningene og engasjementet i gruppen.

Autentisk rektor

Paulsen mener rektor påvirker klimaet i gruppen ved å gjøre som hun sier. Samtidig brukes en veiledende lederstil.

– Dersom det er utfordringer med lesing på et trinn, blir ikke avdelingslederen for dette trinnet behandlet som syndebukk, men ledergruppa ser på dette som en felles utfordring som ledergruppe. Det eksisterer åpenhet for nye ideer og rektor støtter hvordan det pedagogiske arbeidet kan forbedres.

Dersom rektor opplever at hennes ledergruppe har svak læringsorientering, mener forskerne det er viktig å stimulere gruppens tro på egen mestring.

– Kombinasjonen mellom en individuell forbedringsorientering der medlemmer kan ta opp feil, problemer og svake skoleresultater i et psykologisk trygt klima i ledergruppen, virker som en sterk driver for at det enkelte medlem skal kunne utvikle seg som leder, sier Paulsen.

Tekst: Kari Aamli

Litteraturhenvisninger

Kjell B. Hjertø og Jan Merok Paulsen: Learning Outcomes in leadership Teams: The Multi-Level Dynamics of Mastery Goal Orientering, Team Psycological Safety, and Team Potency,  Human Performance, 201

Foreslåtte artikler