Så mye bakterier var det i inneluften i barnehagen

Det kom ikke som en overraskelse på forskerne at det var stor forskjell på inne- og uteluften i barnehagen. Men hvordan påvirker luften barnas helse?

Artikkelen er opprinnelig publisert i Viten + Praksis Tekst: Sonja Balci

Hver og en av oss lever midt i et bakteriemylder døgnet rundt, og bakteriene vi har i kroppen kommer fra miljøet. En person avgir faktisk flere titalls millioner bakterier i timen.

For å få en dypere innsikt i bakteriemylderet i inneklimaet i barnehagebygg har forskere i gruppen Disease and Environmental Exposures ved HiOA nylig publisert en studie hvor de har undersøkt hvilke bakterier som finnes i seks barnehager i Oslo og Akershus.

Dette er den første studien i Norge som bruker gensekvensering til å kartlegge mikrobiomer i bygninger, også kalt bygningsmikrobiomer.

Forskjellig fra rom til rom

– I grove trekk kan vi si at forskjellige rom kan ha forskjellige bakteriesammensetninger basert på hva rommene brukes til. Det er forskjeller på bygningstyper og romtyper, og det er veldig interessant i forhold til hvordan bygninger bygges, forklarer stipendiat Anders Benteson Nygaard ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han er molekylærbiolog og har bakgrunn som tømrer.

– Barnehagebygninger er jo alt fra gamle bygninger i tre til helt nye passivhus. Det er spennende å se hvordan forskjellig typer bygninger påvirker inneklimaet, og vi ser forskjeller på helt nye barnehager kontra eldre barnehager.

– Vi har også sett tegn på at det kan være interessant å se på ventilasjonsanlegg og hvordan ansamlinger av partikler og støv over tid kan påvirke bakteriesammensetningen i anlegget. Dette er anlegg som spiller en viktig rolle i å tilføre frisk luft til bygninger, sier Nygaard.

Vi håper at disse DNA-prøvene av støvet kan vise hvordan bakterier i inneklimaet virker inn på barnas helse.

Omstendelig analyse

I studien har Nygaard sett på ventilasjonssystemene i seks barnehager i Oslo og Akershus, hvor han har samlet inn støvprøver fra ventilasjonsfiltrene, både fra uteluften og inneluften. Videre har han analysert og gentestet bakteriemangfoldet i dette støvet, og sett på forskjeller i uteluftsprøvene og inneluftsprøvene.

– Vi fant en veldig stor andel av menneskerelaterte bakterier i inneluften sammenlignet med hva vi finner ute, noe som også var forventet. 30 prosent av bakteriene som ble identifisert inne, hører til det man kan kalle helserelaterte bakterier, som for eksempel stafylokokker og streptokokker. Til sammenligning er det kun en prosent av disse ute.

En stor andel av de resterende bakteriene tilhørte grupper av bakterier som vi vanligvis finner i typiske utendørs kilder, slik som jord og vann.

Hva dette betyr, trenger vi fortsatt mer kunnskap om.

– Det som er interessant å se, er hvor stor andelen faktisk er, for dette har ikke forskere sett så nøye på tidligere, sier Nygaard og legger til:

– Vi håper at disse DNA-prøvene av støvet kan vise hvordan bakterier i inneklimaet virker inn på barnas helse.

DNA-analysene blir til data som også kan brukes når andre bygningstyper skal undersøkes, for eksempel sykehus, sykehjem, skolebygg og arbeidsplasser. Dette er noe Nygaard og forskere ved HiOA ønsker å forske videre på.

Bygninger er et økosystem

I 2016 hadde 91 prosent av alle barn i alderen 1–5 år plass i barnehage.

– Barna forholder seg også til bygget på en helt annen måte enn voksne gjør. De krabber rundt på gulvet og er både høyt og lavt.

Nygaard omtaler alle bygninger som et økosystem:

– Se for deg at vi i dette økosystemet hele tiden utveksler mikroorganismer som påvirker helsa vår, forteller han.

Sammensetningen av bakteriene kan ha stor betydning for helsen.

Nygaard ønsker å endre synet som kanskje mange har på bakterier og nevner overdreven bruk av antibiotika som et eksempel på bakteriefrykten.

– Vi mennesker er helt avhengige av bakterier. De fleste bakteriene er gode. De færreste bakteriene er skumle og gjør oss skikkelig syke, påpeker han.

Bakterier florerer i husene våre

Det er et rikt artsmangfold av bakterier i bygninger. Disse bakteriene stammer fra mange kilder som for eksempel uteluft, planter og tekniske installasjoner i bygget. Men en av hovedkildene er oss mennesker.

Videre vet vi at det er mange helseplager som kobles til bakteriesammensetningen i kroppen.

Under fødsel og spedbarnstiden får barnet i seg massevis av bakterier fra moren. Fra du er født til du er rundt tre til fem år, holder kroppen fortsatt på å ta til seg mange bakterier. Bakteriefloraen i kroppen til små barn fortsetter med andre ord å være dynamisk. Dette kan sannsynligvis påvirke barnets helse senere i livet.

– Derfor synes jeg det er spesielt interessant å se på barnehager, for det er der barna tilbringer store deler av dagen, sier Nygaard.

Vet for lite om helseeffekter

Funnene i studien gjør det interessant å se på hvordan vi bygger boliger, understreker forskeren. Målet hans er at forskningen på dette feltet etter hvert skal få en anvendelse i ingeniørfaget.

– I dag styres driften av bygninger som oftest av et energiperspektiv. Komfort og energieffektivitet er to viktige ting, men samtidig er det vanskelig å si noe om helseeffekten på lang sikt, sier Nygaard.

– Jeg vil tro at dette er noe ingeniører må forholde seg mer til i framtiden.

Når vi for eksempel har et bygg hvor det er 20 grader hele året, så vil det også favorisere en veldig snever gruppe av mikroorganismer, som vil trives i dette bygget. Da lager vi et unikt økosystem inne i bygningen, hvor det både er stabil temperatur og luftfuktighet. Gitt bakteriers raske evne til utvikling, så finnes det nok mange bakterier som har tilpasset seg livet i bygninger.

– Det kan få noen uforutsette konsekvenser. Vi må akseptere at vi faktisk bygger et økosystem når vi lager bygninger, og vi må ha noen tanker om hva det vil inneholde. Selv i dag så vet vi overraskende lite om hva som er et sunt og helsefremmende bygg, sier han.

Tilbringer mye tid inne

Nygaard mener vi trenger mer kunnskap om hvordan moderne og miljøvennlige passivhus og andre energieffektive bygg også kan påvirke helse og sunnhet.

Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet påpeker at mikrobiologi i boliger og hus hvor vi oppholder oss mye, er svært viktig for vår helse.

– Derfor trenger vi mye ny kunnskap om sammenhengen mellom hud, mennesker, mikrobiota og helse.

– Barnehager er oftest første dominerende oppholdssted for barna etter hjemmet og mens de fortsatt er i sterk utvikling og veldig påvirkelig. Det har trolig stor betydning for videre utvikling av barnas egne mikrobiomer og dermed for videre utvikling av immunsystem og helse, sier han og tilføyer:

– Det er svært interessant og trolig av stor betydning å få nærmere kunnskaper om dette.

Litteraturhenvisninger

Nygaard AB, Charnock C: The bacterial composition of ventilation filter dust in Norwegian pre-school nurseries. Indoor and built environment (2017) 10.1177/1420326X1771383

Foreslåtte artikler