Fagfellevurdert

Sammenhengen mellom ferdigheter fra ungdomsskolen og ferdigheter i PIAAC-undersøkelsen

Norske elever leverer gjennomsnittlige prestasjoner i den internasjonale kunnskapsundersøkelsen PISA, mens norske voksne gjør det relativt godt i PIAAC-undersøkelsen, den tilhørende kunnskapsundersøkelsen for voksne. I denne artikkelen har vi studert sammenhengen mellom ferdigheter ved avsluttet grunnskole og resultater i PIAAC.

Betydningen av ulike typer ferdigheter for å få innpass på arbeidsmarkedet har fått økt oppmerksomhet, både blant beslutningstakere og blant forskere (se for eksempel Acemoglu & Autor 2011; Hanushek, Schwerdt, Wiederhoed & Woessmann 2015). Det er også god dokumentasjon på at etterspørselen etter personermed høy kompetanse har økt de siste tiårene, og at dette i de fleste land har ført til større lønnsforskjeller mellom høyt og lavt kvalifiserte arbeidstakere (OECD 2011).

Denne artikkelen er en rapportering fra prosjektet: «Sammenhengen mellom ferdigheter og arbeidsmarkedssituasjon for utsatte grupper», finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet. Flere analyser fra dette prosjektet finnes i Barth mfl. (2016).

Mye tyder på at rask teknologisk endring er en viktig mekanisme bak denne utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft. En utfordring for de fleste industrialiserte land er hvordan man i tidermed hurtig teknologisk endring og økte krav til kompetanse også klarer å inkludere personer med lavere kvalifikasjoner. Tall fra OECDs PIAAC-undersøkelse (The Programme for the International Assessment of Adult Competencies-PIAAC) for både Norge og andre land, viser at arbeidsmarkedsdeltakelsen er betydelig lavere for personer som har svake ferdigheter (OECD 2013b; SSB 2013).

Betydningen av ferdigheter for inkludering på arbeidsmarkedet kan være spesielt relevant å studere i norsk sammenheng. Norge har en sammenpresset lønnsstruktur, noe som gjør arbeidskraften relativt dyr i bunnen av lønnsfordelingen. Det kan bety høye produktivitetskrav for å få innpass på arbeidsmarkedet.

I denne artikkelen fokuserer vi på ungdom spesielt. Vi er opptatt av to ting: Det første spørsmålet er hvilken sammenheng det er mellom formelle kunnskaper ved avsluttet grunnskole og senere kompetansenivå? Norske elever presterer på gjennomsnittet i de internasjonale PISA-undersøkelsene (The Programme for International Student Assessment), som måler kunnskap i matematikk, naturfag og lesing ved 15-års alder (Kjærnsli & Olsen 2013), men samtidig gjør vi det relativt godt i den internasjonale PIAAC-undersøkelsen, som måler kvalifikasjoner blant voksne.

Dette reiser et interessant spørsmål om hvilken sammenheng det er mellom oppnådde resultater i de to undersøkelsene. Vi har ikke informasjon om både PISA-resultater og PIAAC-resultater for samme individ, og kan derfor ikke analysere sammenhengen mellom PISA-resultater og PIAAC-resultater. Men siden grunnskolepoeng måles omtrent på samme tid som gjennomføringen av PISA-undersøkelsen, kan vi svare på spørsmålet om hvor viktig kunnskapsnivået man hadde ved PISA-alder (målt ved grunnskolepoeng) er for de resultatene man oppnår i PIAAC. Videre kan vi anslå hvor viktig kunnskapen man tilegner seg senere, gjennom videre skolegang, er for oppnådde PIAAC-ferdigheter.

Det andre spørsmålet dreier seg om hvordan de to variablene grunnskolepoeng og ferdigheter fra PIAAC påvirker sannsynligheten for å være utenfor både jobb og skole? En betegnelse som ofte brukes på slikt utenforskap er NEET («Not in employment, education or training»). Blant politikere og forskere er det en stor interesse for både å forstå forekomsten av NEET, og effekten av å være NEET for senere utfall. Forskning har vist at å være NEET nå er assosiert med flere tilstander knyttet til utenforskap senere (se for eksempel Albæk, Asplund, Barth, Lindahl & von Simson 2015). Studier har også vist at en «dårlig start» kan ha langsiktige konsekvenser for senere utfall i og utenfor arbeidsmarkedet (se for eksempel Scarpetta, Sonnet & Manfredi 2010; Albæk mfl. 2015).

I Norge har andelen NEET vært relativt stabil i perioden 2005–2014. Ifølge OECD (2015) anslås den til ca 9–10 prosent for gruppen 20–24 år i denne perioden. Gjennomsnittet for OECD-landene i 2014 var ca 18 prosent. Til tross for en sammenpresset lønnsstruktur og et sjenerøst trygdesystem, har Norge lav andel personer med NEETstatus, også blant personer med svake ferdigheter (Barth, Moene & West Pedersen 2015).

Albæk mfl. (2015) viser at selv blant ungdommer som ikke fullfører videregående skole i tide, er det bare rundt en tredjedel som ender opp som NEET i midten av 20-årene. Hva er det så som kjennetegner de som er NEETs? Hvor mye betyr ferdigheter i ulike aldre og utdanning for deres NEET-status?

Vi plukker opp ungdommene to år etter at de deltok på PIAAC-undersøkelsen og beregner sannsynligheten for verken å være i jobb eller utdanning. Det særegne ved vår studie er at vi benytter PIAAC-data påkoblet registerdata på individnivå om grunnskolepoeng og sysselsetting og utdanning i 2013. Dette er ikke gjort tidligere.

Siden vi både har informasjon om grunnskolepoeng de hadde som 16 åringer, hva de har fullført av utdanning og hvilke ferdigheter de hadde to år før vi observerer dem, kan vi isolere sammenhengene mellom tidlige ferdigheter målt ved PISA-alder, utdanningsforløp, PIAAC-ferdigheter målt på et senere tidspunkt og sannsynligheten for være NEET. Artikkelen fortsetter med en gjennomgang av data, utvalg og metode, deretter presenterer vi resultatene.

Data, utvalg og variabler

Vi benytter data fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse; PIAAC-undersøkelsen (for en oversikt over undersøkelsen, se for eksempel Bjørkeng (2014)). Vi begrenser oss til data for Norge. PIAAC er en utvalgsundersøkelse på individnivå som måler voksenbefolkningens ferdigheter på tre sentrale områder: leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø.

Vi velger å fokusere på leseferdighet og tallforståelse. Populasjonen i undersøkelsen er personer i alderen 16 til 65 år. PIAAC er en internasjonal undersøkelse som er iverksatt av OECD. Den er gjennomført i 24 land. Undersøkelsen foregikk mellom august 2011 og april 2012 i de fleste deltakerlandene, inkludert Norge (se OECD 2013 for mer informasjon). I Norge ble det trukket et utvalg på om lag 8 500 personer, og omtrent 5 000 personer ble intervjuet. Svarprosenten var 62 prosent.

Utvalget vi benytter i denne artikkelen er ungdom, det vil si personer som på intervjutidspunktet i PIAAC-undersøkelsen i 2011 er i aldersgruppen 16–24 år. Vårt utvalg er på 910 ungdommer.

Den øvre aldersgrensen er også satt fordi informasjon om grunnskolepoeng ikke er tilgjengelig for personer eldre enn 24 år.

Variabler vi benytter i analysen består av både variabler fra PIAAC og påkoblede registervariabler på individnivå. Variabler fra PIAAC inkluderer i tillegg til informasjon om lese- og tallforståelse, individinformasjon om alder, utdanningsnivå (grunnskole, videregående skole, høyere utdanning), kjønn og helse. Som indikator på helse benytter vi et subjektivt mål på helse. Respondentene i PIAAC-undersøkelsen får spørsmål om hvordan de generelt vurderer sin helse: utmerket, veldig god, god, dårlig eller veldig dårlig.

I tillegg til utvalgsinformasjon fra PIAAC inkluderer vi ekstra registerinformasjon på individnivå fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette dreier seg om informasjon om grunnskolepoeng, yrkesaktivitet og om personen er under utdanning. Informasjon om grunnskolepoeng er koblet på fra registerdata fra Norsk utdanningsdatabase (NUDB). Grunnskolepoeng måles siste år på ungdomstrinnet, normalt ved 16-årsalder, og er tilgjengelig for oss fra og med avgangskullet 2002/2003. Grunnskolepoeng varierer fra 1 til 60 poeng.

Anonymitetskravet som er knyttet til den norske PIAAC-undersøkelsen, gjorde det vanskelig å bestille påkoblinger av registervariabler for bruk til egne analyser. Løsningen ble i stedet å bestille kjøringer fra SSB, hvor SSB koblet på opplysningene og foretok kjøringene selv.

På grunn av ny definisjon av grunnskolepoeng etter 2006, benyttes standardiserte grunnskolepoeng i alle analysene. Variabelen som måler om du er utenfor både jobb og skole (NEET), er basert på registerinformasjon om yrkesaktivitet og om personen er under utdanning. Dersom man hverken er registrert som yrkesaktiv basert på SSBs register for yrkesstatus, eller er registrert under utdanning fra NUDB, blir personen kategorisert som NEET. Både målet for yrkesstatus og under utdanning gjelder for 2013. Det betyr at året vi måler NEET er 2013.

For hver årgang er grunnskolepoeng omgjort til en variabel med gjennomsnitt = 0 og standardavvik = 1 for alle iNasjonal Utdanningsdatabase (NUDB) med grunnskolepoeng for årgangen. Standardiseringen ble altså gjort før kobling med PIAAC-datasettet.

Hva forklarer ferdigheter blant unge?

Tabell 1 viser resultatene fra en lineær regresjonsmodell, der ferdigheter i PIAAC (tallforståelse og leseferdighet) forklares av alder, utdanningsnivå, helse og kjønn samt grunnskolepoeng. I den første kolonnen presenterer vi gjennomsnittsverdier for de inkluderte variablene. Gjennomsnittsalderen er knappe 20 år, kjønnsfordelingen er jevn og relativt få oppgir at de har dårlig eller svært dårlig helse. Dette avspeiler naturlig nok også at dette er unge mennesker. At de er relativt unge gjenspeiles også i utdanningsfordelingen.

Resultatene viser en sterk sammenheng mellom grunnskolepoeng og ferdigheter: En økning i grunnskolepoeng med ett standardavvik henger sammen med en økning i ferdigheter på 26,8 poeng for regning og 23,7 poeng for lesing og skriving. Målt som prosentvis økning fra gjennomsnittet i ferdigheter for utvalget, som er 275 poeng for numeriske ferdigheter og 278 poeng for leseferdigheter, tilsvarer dette en økning på omtrent ni prosent.

I tabellen ser vi på sammenhengen mellom grunnskolepoeng og PIAAC-resultater. Siden yngste aldergruppe i PIAAC er 16 år, kan man tenke seg at for noen vil PIAAC-resultatet komme før grunnskolepoengene. Tolkningen blir da uklar. Det er likevel liten grunn til bekymring. Intervjuperioden var august 2011–april 2012. Populasjonen må ha blitt trukket en gang i løpet av 2011, da bør ingen ha rukket å ta PIAAC-testen før de får sine grunnskolepoeng.

Vi ser også at helse har svært lite å si for ferdigheter når det kontrolleres for grunnskolepoeng og utdanning. Personer med dårlig helse har dårligere ferdigheter enn personer med god helse. Personer med dårlig helse har også lavere grunnskolepoeng og utdanning. Når vi da kontrollerer for grunnskolepoeng er det ikke lenger noen sammenheng mellom helse og ferdigheter. Utdanningsnivå utover grunnskole har imidlertid mye å si, selv etter at det er kontrollert for grunnskolepoeng. Ferdighetsnivået ved fylte 16 spiller altså en stor rolle for å forklare ferdighetene i de følgende årene, men samtidig er det som skjer senere i utdanningssystemet også veldig viktig for ferdigheter for personer i alderen 16–24 år.

Resultatene i tabell 1 viser også at kvinner har noe lavere score enn gutter, etter kontroll for en rekke andre kjennetegn. Forskjellen er størst for numeriske ferdigheter. Merk at dette er en forskjell etter at vi har kontrollert for grunnskolepoeng. Vi vet fra statistikk og annen forskning at jenter i gjennomsnitt har høyere grunnskolepoeng enn gutter. Når vi så kontrollerer for denne forskjellen i tabell 1, og sammenlikner gutter og jenter med samme grunnskolepoeng, får vi altså en ferdighetsforskjell i favør guttene.

Sannsynligheten for å være NEET

I dette avsnittet er vi opptatt av hva som forklarer sannsynligheten for å være NEET, med spesielt fokus på hvordan denne sannsynligheten henger sammen med ferdigheter og grunnskolepoeng.

Tabell 2 viser hvordan sannsynligheten for å være NEET endres når vi endrer ferdigheter og grunnskolepoeng med henholdsvis pluss/minus ett standardavvik. Utgangspunktet for tabell 2 er en regresjonsmodell hvor vi estimerer en logistisk regresjon, der sannsynligheten for å være NEETforklares ved hjelp av alder, kjønn, helsetilstand, utdanningsnivå, grunnskolepoeng og ferdigheter. Tallene i tabellen er predikerte sannsynligheter for en referanseperson, se note til tabellen. Den estimerte modellen, med koeffisienter og standardfeil, er vist i vedlegg, tabell V1.

Kolonnene i midten i tabell 2 merket med «Gj.snitt» viser sannsynligheten ved gjennomsnittlige ferdigheter/grunnskolepoeng.

Sannsynligheten for at en referanseperson med gjennomsnittlige ferdigheter og grunnskolepoeng er NEET, er 8 prosent. Når vi så predikerer sannsynligheten for å være NEET for en referanseperson med ett standardavvik høyere grunnskolepoeng og gjennomsnittlige ferdigheter, er sannsynligheten for å være NEET på 4,14 prosent – altså 4 prosentpoeng lavere enn for en referanseperson med gjennomsnittlige ferdigheter og grunnskolepoeng. Ser vi imidlertid på en referanseperson med gjennomsnittlige grunnskolepoeng og ett standardavvik høyere ferdigheter i PIAAC, faller sannsynligheten for å være NEET med knappe 2 prosentpoeng til 6,2 prosent.

Samme mønster finner vi hvis vi tar for oss ett standardavvik lavere grunnskolepoeng eller ferdigheter enn referansepersonen. Lavere grunnskolepoeng henger sammen med en større økning i sannsynligheten for å være NEET enn et tilsvarende lavere nivå på ferdigheter. En reduksjon i grunnskolepoeng med ett standardavvik er forbundet med en nesten 7 prosentpoengs økning i sannsynligheten for å være NEET. Som sammenligning gir en tilsvarende reduksjon i ferdigheter en økning i sannsynligheten for å være NEET med drøye 2 prosentpoeng.

I siste kolonne viser vi forskjellen mellom en person med ett standardavviks lavere PIAAC- ferdigheter og en person med ett standardavviks høyere ferdigheter. I nederste linje viser vi samme beregning for forskjell etter grunnskolepoeng. Vi ser at forskjellen mellom de med lave og høye grunnskolepoeng er større enn forskjellen mellom de med lave og høye ferdigheter i PIAAC.

Legg imidlertid merke til at beregningene for PIAAC-ferdigheter er gjort for personer med samme nivå på grunnskolepoeng, og vice versa: Beregningene for grunnskolepoeng er gjort for personer med samme nivå fra PIAAC. Tabellen viser altså sammenhengen mellom NEET-status og hver av faktorene for et gitt nivå på den andre.

Fordi grunnskolepoeng er med og forklarer PIAAC-resultater (se tabell 1), har grunnskolepoengene derfor to effekter: Den ene indirekte via forbedret PIAAC, og den andre direkte effekten som er illustrert i tabellen. Dersom vi er interessert i den samlede effekten av grunnskolepoeng på NEET-status, må vi derfor legge sammen både sammenhengen mellom grunnskolepoeng og ferdigheter, multiplisert med effekten av ferdigheter, pluss den rene sammenhengen mellom grunnskolepoeng og NEET-status. Som vi husker fra tabell 1 utgjør ett standardavviks økning i grunnskolepoeng rundt regnet ni prosents økning i PIAAC-ferdigheter. Dette må altså legges til i tabell 2 dersom man vil ha bruttovirkningen av grunnskolepoeng på NEET-status.

Imidlertid viser resultatene også at ferdigheter man tilegner seg etter fylte 16, reflektert i PIAAC-scoren, også spiller en viktig rolle, i tillegg til faktorer som allerede gjør seg gjeldende ved avslutningen av obligatorisk skolegang. Sammenhengene mellom utdanningsnivå og NEET-status er ikke lenger signifikante når vi har kontroll for både grunnskolepoeng og PIAAC-ferdigheter.

Med forbehold om at analysene er deskriptive og ikke avdekker kausale sammenhenger, så tyder resultatene på at grunnskolepoeng, altså ferdigheter man har tilegnet seg i grunnskolen, har mer å si for om man er NEET enn ferdigheter man har tilegnet seg etter endt grunnskole, målt som oppnådde resultater på PIAAC. Dette kan skyldes at mye av ferdighetene er «innbakt» i grunnskolepoengene, og at det man tilegner seg av ferdigheter senere har mindre betydning.

Det kan også skyldes at grunnskolepoeng danner grunnlag for opptak videre i skolesystemet og er lett observerbart for arbeidsgivere, mens ferdigheter ikke på samme måte har betydning som opptakskrav videre i skolesystemet og heller ikke er direkte observerbart for arbeidsgivere. Her kan det også vises til OECD (2014b) som finner at utdanning er et viktig signal i begynnelsen av karrieren, mens ferdigheter får større betydning utover i karrieren. Tolkningen er at formell utdanning er enkelt å observere for arbeidsgivere fra starten av, mens ferdigheter avdekkes over tid.

Avslutning

Norske elever leverer gjennomsnittlige prestasjoner i den internasjonale kunnskapsundersøkelsen PISA, mens norske voksne gjør det relativt godt i PIAAC-undersøkelsen, den tilhørende kunnskapsundersøkelsen for voksne. I denne artikkelen har vi studert sammenhengen mellom ferdigheter ved avsluttet grunnskole og resultater i PIAAC. Vi har ikke informasjon om resultater fra PISA, men bruker grunnskolepoeng ved avsluttet grunnskole som indikator for kunnskapsnivået ved alder 16. Det er omtrent samme alder som PISA-undersøkelsen gjennomføres.

Resultatene viser at det er sterk positiv sammenheng mellom kvalifikasjoner ved avsluttet grunnskole (målt ved grunnskolepoeng) og resultater oppnådd i PIAAC, men at det som skjer senere i utdanningssystemet også er veldig viktig for ferdigheter i alderen 16–24 år. Dermed kan noe av forklaringen på relativt gode resultater i PIAAC sammenlignet med PISA-undersøkelsen, være at det skjer en betydelig kompetanseheving i videregående skole og høyere utdanning.

Det andre spørsmålet vi stiller er hvilken sammenheng det er mellom formelle kvalifikasjoner fra grunnskole (igjen målt ved grunnskolepoeng), resultater i PIAAC og sannsynligheten for å være utenfor både skole og jobb (NEET). Resultatene tyder på at grunnskolepoeng, altså ferdigheter man har tilegnet seg i grunnskolen, har mer å si for om man er NEET, enn ferdigheter man har tilegnet seg etter endt grunnskole, målt ved ferdigheter i PIAAC. Det kan kanskje skyldes at grunnskolepoeng danner grunnlag for opptak videre i skolesystemet og er lett observerbart for arbeidsgivere, mens resultatene i PIAAC ikke har betydning for opptak videre i skolesystemet og heller ikke er observerbare i ettertid.

Forfatteravatar

Erling Barth

Erling Barth er dr.polit fra Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Han er seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning og professor II ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo, tilknyttet ESOP. Han er Research Economist ved National Bureau of Economic Research, Wertheim Fellow ved Labor and Worklife Programme, Harvard University og Research Fellow at Institute for the Study of Labour (IZA), Bonn. Han er redaksjonsmedlem og tidligere redaktør for the Nordic Journal of Political Economy og Søkelys på Arbeidslivet.Han har vært medlem i Executive Committee for the European Association of Labour Economists.

Forfatteravatar

Pål Schøne

Pål Schøne er samfunnsøkonom og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning. Han forsker på utdannings- og arbeidsmarkedsspørsmål.

Forfatteravatar

Kristine von Simson

Kristine von Simson har Ph.d. i samfunnsøkonomi og er forsker II ved Institutt for samfunnsforskning.

Litteraturhenvisninger

Acemoglu, D. & Autor D. (2011). Skills, tasks, and technologies: implications for employment and earnings. I D. Card & O. Ashenfelter (red.) Handbook of Labor Economics, vol 4b. (s.1043–1171). Elsevier. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/S0169-7218(11)02410-5

Albæk, K., Asplund, R., Barth, E., Lindahl, L. & von Simson, K. (2015). Ungdomsarbeidsløshet i Norden. Søkelys på arbeidslivet, 32, 78–90.

Barth, E., Iversen, J.M.V., Schøne, P., von Simson, K. & Strøm, B. (2016). Sammenhengen mellom ferdigheter og arbeidsmarkedssituasjon for utsatte grupper. ISF-rapport 2016:11. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Bjørkeng, B. (2014). Voksnes basisferdigheter – resultater fra PIAAC. SSB-rapporter 2014:29. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

Hanushek, E.A., Schwerdt, G.,Wiederhoed, S. & Woessmann, L. (2015). Returns to skills around the world: Evidence from PIAAC. European Economic Review, 73, 103–130. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.euroecorev.2014.10.006

Kjærnsli, M. og Olsen, R.V. (2013). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Oslo: Universitetsforlaget.

OECD (2013). OECD Employment Outlook 2013. OECD Publishing, Paris. DOI: http://dx.doi.org/10.1787/empl_outlook-2013-en

OECD (2014). Education at a Glance 2014: OECD Indicators, OECD Publishing, Paris. DOI: http://dx.doi.org/10.1787/eag-2014-en

OECD (2015). Youth not in education or employment (NEET) (indicator). DOI: 10.1787/72d1033a-en

Scarpetta S., Sonnet, A. & Manfredi, T. (2010). Rising youth unemployment during the crisis: how to prevent negative long-term consequences on a generation? OECD Social, Employment and Migration Working Papers, No. 106, OECD Publishing,Paris. DOI: http://dx.doi.org/10.1787/5kmh79zb2mmv-en

Foreslåtte artikler