Samspill mellom bygg og barn

Hvordan barnehagebygget er utformet, kan fremme eller hemme barnas muligheter til å være aktive deltagere i sin hverdag i barnehagen.

Tekst: Kari Aamli

– Det fysiske miljøet som bygningen, innredningen og materiell skaper forutsetninger for barns muligheter til medvirkning, sier førstelektor Randi Evenstad ved Institutt for barnehagelærerutdanning. Sammen med arkitekt Birger Dahl ved Enerhaugen arkitektkontor, har hun skrevet om barnehagebygg for demokrati og danning, og barns muligheter for medvirkning i møte med ulike romlig (fysiske) strukturer.

De har analysert ulike løsninger i eksisterende barnehager med fokus på hvordan bygget virker sammen med barna og hvordan barna kan virke sammen med bygget. Begge er opptatt av tverrfaglig arbeid og samarbeidet mellom arkitekter og pedagoger både når bygg planlegges og når de skal tas i bruk.

– Muligheten for barnas medvirkning starter på planleggingsstadiet, sier Dahl. – Både arkitekter og pedagoger må være bevisste på detaljer som kan bety mye for om barna kan bli aktive og selvstendige eller passiviseres av bygget.

For eksempel kan en detalj som vindu i barnehøyde gjøre at de minste barna selv kan følge med på hva som skjer utenfor rommet uten å måtte bli løftet opp eller sitte på armen til en voksen.

– Da kan de selv sammen med andre barn oppdage ekornet som tilfeldigvis hopper forbi, sier Evenstad. – Og de voksne kan undre seg sammen med barna.

Små grep kan avgjøre

Hvordan bygget innredes og tas i bruk er også viktig. Å plassere alle tomme vogner foran vinduer gjør det vanskelig for barna å se hva som skjer utenfor. Flyttes vognene et annet sted, kan barna følge med på livet utenfor, på årstidenes skiftning, lys og vær. Innerommet blir lysere og triveligere og romopplevelsen mer interessant for alle.

– Det er viktig at de som bestiller og planlegger barnehager har i tankene at byggets organisering skal bidra til fellesskap og skal gi best mulige forutsetninger for barns medvirkning, sier Dahl. – Eksemplene vi analyserer kan virke enkle og selvsagte, men summen av alle valgene under planleggingen avgjør om bygget fremmer eller hemmer barnas medvirkning.

Barnehagehverdagen både for personalet og barna påvirkes av hvordan rommene er organisert i forhold til hverandre. Må mange dører åpnes og lukkes for å komme for eksempel til stellerommet, eller ligger stellerommet lett tilgjengelig fra lekearealene? Er grupperom og aktivitetsrom lett tilgjengelige? Komplisert romorganisering er personalkrevende og kan føre til begrenset bruk og avlåste rom.

Evenstad og Dahl har sett på hvilke opplevelser som oppstår i møte med barnehagebygget, og om barna opplever barnehagen som sitt sted.

– Det har betydning om barna fra frokostplassen kan se lekekameratene sine komme til barnehagen eller om spiserommet er vendt mot baksiden, sier Dahl. – Om spiseplassen vender mot adkomsten, kan de som kommer, få kontakt med barn som allerede er på plass i barnehagen.

Mange ulike barnehager

Under den store barnehageutbyggingen fra 2005 ble det mange steder bygget større barnehager enn før, samtidig som det ble utviklet mange forskjellige barnehagetyper.

– Det er mange ulike meninger hva som er gode eller dårlige løsninger, men eksemplene vi analyserer i kapitlet er uavhengige av typologi eller størrelse på barnehagen, sier Evenstad.

– I barnehagebygget skal barnehageloven og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver materialiseres, sier Dahl. – Men det er mange forhold som virker inn på hvordan en barnehage til syvende og sist blir utformet; som pedagogisk grunnsyn, størrelse, tomteforhold, orientering i landskapet, lysforhold, økonomi osv.

Dahl har tegnet barnehager siden 1980-tallet og sett barnehagebygg i praksis utformet på mange forskjellige måter.

– Noen barnehageutbyggere har kommet fram til en organisering de syns fungerer godt og som de ønsker å fortsette med.

Evenstad mener det burde forskes mye mer på ulike løsninger i barnehagebygg og på hvordan bygg og pedagogisk innhold fungerer sammen.

Veiledning

Evenstad og Dahl har veiledet personale som skal ta i bruk nye barnehager slik at bruken kan bli optimal som støtte for det pedagogiske innholdet.

– Vi har sett hvor viktig det er at personalet blir klar over hvordan barnehagebygget gir føringer og hvordan det påvirker barnas og personalets hverdag, sier Evenstad. – Ved å bli klar over byggets organisering og føringer blir det lettere for personalet å ta bygget i bruk på en god måte.

– Når nå nesten alle barn går i barnehagen, bli rammebetingelsene for barnehagen ekstra viktige, sier Dahl. – En stor del av barnas barndom tilbringes i barnehagen, og som barnehagebyggere må vi sørge for at vi ikke innskrenker og begrenser friheten i unødvendig grad for barna, men stimulerer barns egenaktivitet og fellesskap.

– Barns medvirkning handler altså ikke bare om et individuelt perspektiv, men også om gode fellesopplevelser og samvirke, sier Evenstad. – Bygget skal kunne bidra til gode møteplasser. Vi er opptatt av at demokratisk danning skjer i et felleskap og at bygget er en viktig del av dette.

Både Evenstad og Dahl er med i Finnut-prosjektet EnCompetence som skal utvikle ny kunnskap og verktøy i planlegging og utvikling av barnehagens inne- og utemiljø. Prosjektet skal foregå fram til 2020 og ledes fra Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning.

Litteraturhenvisninger

Randi Evenstad og Birger Dahl (2018): Barnehagebygg for demokrati og danning? - barns medvirkning i møte med romlig(fysiske) strukturer i Kristin Danielsen Wolf og Sverre Bjørn Svenning (red.) (2018) Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen, Universitetsforlaget 

Foreslåtte artikler