Skolens bidrag til læring – vanskelig å finne, lett å misbruke

Tina Trujillo fra Berkeley-universitetet har forsket på «value added models», eller skolebidragsindikatorer, som er den norske benevnelsen. På et seminar ved Universitetet i Oslo 1. juni advarte hun mot lettvinte løsninger når man prøver å finne skolens eller lærerens bidrag til elevenes læring.

Tina Trujillo fra Berkeley-universitetet har erfaring med at man bruker value added-analyser for å finne ut hvor høy lønn en lærer skal ha. Foto: Tore Brøyn

Tanken bak skolebidragsindikatorer er følgende: Når man måler skolers resultater etter resultater i form av tester eller karakterer, så vil man ikke få fram skolens reelle bidrag til elevenes læring. For å få til det må man skille ut faktorer som ligger utenfor skolens kontroll: elevens tidligere opplæring, sosial klasse, foreldres utdanning, tilfeldige variabler osv. kan være vel så viktig for å beskrive forskjellene i testresultatene.

Skolebidragsindikatorer er et forsøk på å ta hensyn til og justere resultatene i forhold til disse faktorene.

Uegnet til å vurdere lærere

Problemet er, slik Trujillo beskriver det, at de tallene man får fram på denne måten lett kan brukes feil. Amerikanske statistikere og andre forskere er stort sett alle enige om at det er umulig å finne fram til en enkeltlærers bidrag til elevenes læring ved hjelp av «value added»-modeller.

Det viser seg blant annet gjennom forskning der man fant at lærere som ligger lavt ett år, like gjerne kan befinne seg på toppen et annet år. Det er med andre ord ikke mulig å skille mellom «gode» og «dårlige» lærere på denne måten. Like fullt er slike metoder i stor grad brukt på denne måten i USA, der lærerens skåre blir koblet til lønn.

Ifølge Trujillo bør slike indikatorer først og fremst brukes i forskningssammenheng, og da i form av resultater hentet fra mange skoler og over tid. Verken beslutningstakere, politikere, skoleledere eller foreldre har vanligvis den statistiske kompetansen som skal til for å vurdere slike indikatorer, og sjansen er stor for at man bruker dem feil og dermed utretter mer skade enn gavn.

Value added på norsk

I Norge publiseres også skolebidragsindikatorer, men hos oss er det kun skoler som blir sammenlignet, det er ikke mulig å hente opp resultater for den enkelte lærer.

Forskerne Lars Kirkebøen og Kjartan Steffensen fra Statistisk sentralbyrå presenterte skolebidragsindikatorer fra norske skoler. Resultatene viser så langt at om man fordeler skolene etter eksamensresultater og tester eller etter skolebidragsindikatorer, så får man stort sett den samme fordelingen mellom skoler som gjør det bra og dårlig, men tendensen blir mindre forskjeller mellom skolene når man på denne måten justerer for andre faktorer.

Like fullt er det usikkerheter knyttet til resultatene, og forskerne advarer mot å bruke skolebidragsindikatorer alene, men ser dem mer som et supplement til andre indikatorer for kvalitet.

På et seminar ved Universitetet i Oslo 1. juni, hvor Trujillo deltok, ble det spurt fra salen om vi egentlig trenger skolebidragsindikatorer. – Så lenge faren er stor for at resultatene blir misbrukt og dessuten ikke forteller oss stort som vi ikke allerede vet, hva skal vi egentlig med dem?

Svaret fra Kirkebøen var at det uansett er bedre å baserer seg på skolebidragsindikatorer enn kun rådata fra tester, og at disse kan være et utgangspunkt for videre undersøkelse. En oppsummering av foredrag og debatt må likevel bli at det er lettere å si hva skolebidragsindikatorer ikke bør brukes til enn å si hva slags nytte de vil kunne ha for skolen.

Forfatteravatar

Tore Brøyn

Tore Brøyn er redaktør av fagtidsskriftet Bedre Skole. Han har tidligere vært redaktør av Dyslektikeren og Spesialpedagogikk. Han er utdannet cand.philol. med hovedfag i brevretorikk og har vært medforfatter av boken "IKT og tilpasset opplæring".

Foreslåtte artikler