Skriving i engelsk og fremmedspråk

«Å lære å skrive er en av de viktigste ferdighetene elevene tilegner seg når de lærer et fremmedspråk» (Sandvik, 2012, s. 154).

Med innføringen av skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet ble skriving løftet fram som et nødvendig verktøy for læring i alle fag på det enkelte fagets premisser. Det er store forskjeller i omfang og praktisering mellom fagene engelsk og fremmedspråk, men det vil likevel være flere fellestrekk i tilnærmingsmåtene til skriving i disse fagene.

I læreplanen er skriving som grunnleggende ferdighet i engelsk definert slik:

Å kunne skrive i engelsk er å kunne uttrykke ideer og meninger på en forståelig og hensiktsmessig måte ved å bruke det engelske skriftspråket. Det betyr å planlegge, utforme og bearbeide tekster som kommuniserer, og som har god struktur og sammenheng. I tillegg er skriving et redskap for språklæring. Utvikling av skriveferdigheter i engelsk innebærer å lære rettskriving og utvikle et økende repertoar av engelske ord og språklige strukturer. Videre innebærer det å utvikle en allsidig kompetanse i å skrive ulike typer generelle, litterære og faglige tekster på engelsk ved bruken av uformelt og formelt språk, tilpasset formål og mottaker. (LK06).

I fremmedspråk er skriftlige og muntlige ferdigheter definert slik:

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i fremmedspråk er sentralt i utviklingen av kompetanse i fremmedspråket og går igjen i kompetansemålene for begge trinn. Disse ­ferdighetene er viktige redskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk det nye språket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og å kunne tale. (LK06).

Å lære å skrive er en av de viktigste ferdighetene elevene tilegner seg når de lærer et fremmedspråk

For engelsk- og fremmedspråksopplæringen handler det om å gi elevene en helthetlig og meningsfull skriveundervisning som går utover det å ensidig fokusere på grammatikk og utvikling av ordforråd.

Det er mye å hente på å balansere mellom form og innhold i opplæringen slik at fokus på formelle aspekter ikke overskygger tekstens innhold og funksjon. Det handler om å legge til rette for meningsfylte skrivesituasjoner der elevene opplever at skrivingen har et tydelig formål. For å få dette til er det viktig at læreren involverer elevene i arbeidet med å definere læringsmål og vurderingskriterier for skrivearbeidet. Viktige spørsmål som må avklares er:

• Hvorfor skriver eleven denne teksten?
• Hva skal den brukes til?
• Hvem skal lese den?
• Hvordan skal den eventuelt vurderes?

Underveisvurdering og tilpasset opplæring

Underveisvurdering er et viktig redskap i læringsprosessen og danner grunnlaget for tilpasset opplæring. Å finne vurderingsformer som bidrar til å utvikle elevenes skriveferdigheter, er sentralt i all skriveopplæring, det være seg i morsmålopplæringen eller i engelsk- og fremmedspråksopplæringen.

Når elevene arbeider med skriving, er det viktig at elevene får veiledning på tekstene underveis. Tekstrespons som peker tydelig på hva eleven har fått til, hva han er på vei til å mestre og hva som er målet, er viktig for at elevene skal utvikle seg som skrivere. Den gode underveisvurderingen har som siktemål å identifisere, vurdere og anerkjenne elevens prosjekt, altså at det han har forsøkt å få til med teksten sin. En slik tilnærming er gjerne mer motiverende for eleven enn tilbakemeldinger som ensidig fokuserer på formelle aspekter ved teksten.

Vi vil her løfte fram en responsmetode, linjerespons, som både lar tekstens innhold og funksjon være i fokus, samtidig som metoden styrker elevenes muntlige ferdigheter. Dette er en elevaktiv responsmetode som legger til rette for en god delingskultur og utvikler elevenes språk om tekst og skriving. Det er en forutsetning at elevene utvikler et språk om tekst for at de skal kunne gi respons til andre og for at de skal kunne nyttiggjøre seg responsen de selv mottar.

Digitale verktøy

Variasjon i arbeidsmåter er nøkkelen til tilpasset opplæring, og det ligger et stort potensial i å ta i bruk digitale verktøy i skriveopplæringa. Retteprogrammet gjør det enklere å få på plass ortografi og syntaks, formateringsverktøyet gir teksten en god grafisk utforming og elevene bruker ikke energi på å forme håndskrevne bokstaver. Slik kan elevene konsentrere seg mer om de innholdsmessige og kommunikative aspektene ved teksten. Dette gjelder kanskje særlig for elever som ennå ikke har automatisert en funksjonell håndskrift. Revideringsarbeidet blir også enklere fordi elevene enkelt kan gjøre små og store endringer i teksten, alt fra å flytte på større tekstdeler til å gjøre små rettinger i teksten.

På ungdomsskolen har gjerne elevene et begrenset ordforråd på fremmedspråket. Å arbeide med digitale fortellinger som formidler et innhold ved hjelp av andre modaliteter enn de verbale (for eksempel ved å bruke bilder og musikk), kan derfor være et viktig supplement i undervisningen. Det anbefales at digitale fortellinger brukes i sluttfasen av et temaarbeid, dvs. etter at man i klassen har jobbet med modelltekster for å øve inn vokabular og tekststrukturer. Brukt på slutten av et temaarbeid vil en elevs digitale fortelling kunne oppsummere eller dokumentere innlæring av ord og setningsstrukturer fra den aktuelle perioden.