– Skolen utvikles stadig til å bli mer instrumentell. Dette kan få konsekvenser for medborgerrollen og det fremtidige demokratiet, mener førsteamanuensis Janicke Heldal Stray.

Heldal Stray, som er førsteamanuensis i pedagogikk ved MF, forsker på forholdet mellom læring og demokrati. Hun er særlig opptatt av demokratilæring i skolen og skrev doktoravhandling om demokratiforståelsen i læreplanen Kunnskapsløftet.

Innvie og utfordre

Heldal Stray påpeker at demokrati som forskningsfelt er, og alltid har vært, sentralt for utdanning og læring, og kan ses på som pedagogikkens kjerne.
– De gamle grekerne var opptatt av det samme som jeg er; hvordan får vi et samfunn som er best mulig for flest mulig mennesker, hvordan kan vi leve sammen selv om vi er ulike og hvordan skal vi tilrettelegge for at unge mennesker innvies i etablerte praksiser og kulturer, samtidig som de evner, våger og ser behovet for å utfordre det bestående.

Uklart demokratimandat

– Vi har et ganske uklart demokratimandat for skolen, og lærerne vet i liten grad hvordan de skal undervise i demokrati, sier Janicke Heldal Stray.

I tillegg til at det tilbys lite opplæring i demokratiundervisning, spiller også de internasjonale testene en viktig rolle i totalbildet. Disse har blitt svært viktige for kunnskapspolitikerne.
– Forskningen jeg har gjort peker på at disse prøvene i særlig grad bidrar til at skolen utvikles til å bli mer instrumentell. Noe som kan få konsekvenser for medborgerrollen og det fremtidige demokratiet, sier Heldal Stray.

Fellesprosjektet er svekket

Hun viser til at skolen i stor grad er individualisert og at elevene har stort ansvar for egen læring. Slik svekkes fellesprosjektet, klassen som fellesskap.
– Det er utviklet en ansvarlighetstenkning for skolen som påvirker elevene. I tillegg legger de politiske føringene for skolen, og de internasjonale testene, opp til en større grad av avpolitisert kunnskap og resultatstyring. Elevene skal først og fremst bli gode kunnskapsarbeidere. Slik er oppdragelsen til samfunnsborgerskap svekket, mener pedagogen.

Som pedagog er Heldal Stray opptatt av danning og hvordan politisk styring og føringer påvirker både danningsmandatet og demokratiforståelsen.
– Læring i skolen er kontekstualisert i forestillinger om det nasjonale, kulturelle og historiske. Dette påvirker seleksjonen av lærestoff og læringsinnhold. I Norge er det sterk politisk styring av skolen, og jeg har blant annet analysert kunnskapspolitiske dokumenter med utgangspunkt i politisk filosofi, lærings- og demokratiteori, sier Heldal Stray.

Demokratiet utfordres

– Vi lever i en stadig mer pluralistisk verden og nasjonal identitet svekkes, impulsene fra sosiale medier er sterkere enn fra tradisjonelle medier, resultat vektlegges mer enn før og demokratiet utfordres fra mange hold. Dette gjør forskning på demokrati og læring aktuelt og viktig.

Heldal Stray forteller at det skjer mye innenfor forskning på demokratilæring og demokratipedagogikk.
– Men dette er ikke et felt som foreløpig er prioritert av forskningsrådet. Norge har et forholdsvis lite forskningsmiljø på demokrati og skole, men det er flere studenter som er interesserte i feltet og det er bra.