Teknologi kan redusere frafall i skolen

Denne rapporten viser at innføring av teknologi kan bygge ned barrierer i skolehverdagen, øke inkludering, trivsel og læringsutbytte. Dette kan igjen redusere frafallet og spare samfunnet for store kostnader.

I Norge er det 29 prosent som ikke fullfører videregående skole. Elever med nedsatt funksjonsevne er overrepresentert. En ny rapport peker på at innføring av teknologi kan bygge ned barrierer i skolehverdagen, øke inkludering, trivsel og læringsutbytte. Dette kan igjen redusere frafallet og spare samfunnet for store kostnader. NyAnalyse AS har på oppdrag fra Statped analysert betydningen av tiltak mot frafall i skolen relatert til de finansielle utfordringene velferdsstaten er ventet å stå overfor de kommende tiår.

Rapporten viser at frafallet i Norge er dobbelt så høyt som OECD-gjennomsnittet på 13 prosent. Det anslås å koste samfunnet 3,2 milliarder kroner årlig. Rapporten estimerer at en person som ikke fullfører videregående skole og ender med å leve på økonomisk støtte fra det offentlige, i snitt koster samfunnet om lag seks millioner kroner gjennom livsløpet.

13 milliarder å spare

NyAnalyse bygger sin analyse på at velferdssamfunnet står overfor betydelige utfordringer med økte utgifter til offentlige tjenester til omsorg og velferd, samtidig som færre hender vil skape det økonomiske grunnlaget for disse tjenestene. Å redusere frafallet kan i vesentlig grad bidra til å styrke samfunnsøkonomien. Statistikk viser at kun 43 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 75 prosent i befolkningen generelt. En økning på bare fem prosent i arbeidsdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 13 milliarder kroner totalt, over en tiårsperiode.

Liten reduksjon – stor besparelse

Å redusere frafallet for elever med nedsatt funksjonsevne vil gi store gevinster. Med fullført videregående skole vil denne gruppen ha større mulighet for videre utdanning og arbeid. En elev med nedsatt funksjonsevne som ikke fullfører videregående utdanning, koster samfunnet om lag fire millioner kroner netto, ifølge estimatet til NyAnalyse.

87 000 personer med nedsatt funksjonsevne ønsker arbeid ifølge SSB (2015). NyAnalyse antar at 80 prosent av disse ikke har fullført videregående skole, noe som samsvarer med en sysselsettingsrate på 20 prosent blant personer som har grunnskole som høyeste utdanning. Dette tilsvarer om lag 61 000 personer. De antar videre at fullføringsraten øker når individene får målrettet tilrettelegging ved hjelp av digitale læremidler. Basert på statistikk vil dette øke sysselsettingsraten blant dem som fullfører videregående skole drastisk, noe som kan føre til betydelige offentlige innsparinger. En økning i fullført videregående med én prosent i denne gruppen vil øke de årlige offentlige inntektene med i underkant 80 millioner kroner.

Størst gevinst for elever som trenger støtte

Det er få studier som sier noe direkte om forholdet mellom teknologi og frafall i skolen, men både erfaring og forskning viser at teknologi kan bidra til en mer tilrettelagt opplæring for elever som har behov for støtte på ulike måter. I Danmark ble det i 2012–2015 gjennomført en omfattende digitalisering i skolen, og i 2014 ble effekten målt. Elever og lærere bekrefter at digitale læremidler bidrar til en lettere undervisning. Videre gjør digitale læremidler det enklere for personer med særskilte behov å følge undervisningen. Lærerne opplever at de bruker mindre tid til forberedelse når de bruker digitale læremidler i undervisningen. Bruk av digitale læremidler frigjør til sammen seks prosent av lærernes tid. Mange lærere opplever også en økning i differensiert undervisning ved bruk av digitale læremidler. Størst effekt ser ut til å være knyttet til at elever kan jobbe med materiale av ulik vanskelighetsgrad samt at elever med særskilte behov i større grad kan delta i vanlig undervisning.

Utover dette viser erfaring at elever som møter et større mangfold av virkemidler har større mulighet for deltakelse og økt læringsutbytte. Det har også vist seg at elever som har problemer med lærebokens tekstlige formidling, kan ha større læringsutbytte av digitale læringsressurser som også formidles visuelt og ved hjelp av lyd. Forskning viser at teknologi i mange tilfeller gir økt motivasjon og at elevene forholder seg mer aktivt til stoffet. Elevene konstruerer sin egen kunnskap fremfor å rekonstruere kunnskap (1).

Erfaring viser også at teknologi ofte gjør at undervisningen blir mer individuelt tilpasset og variert. Dette øker igjen forutsetninger for læring. Erfaring viser at digitale teknologier er gode og nyttige redskaper for å sikre inkludering i skolen. Deltakelse styrker utviklingen av både faglig og sosial kompetanse. Forskning viser at inkludering under gitte forutsetninger gir best læringsutbytte for alle elever.

Tekst: Sveinung Wiig Andersen

Litteraturhenvisninger

Foreslåtte artikler