Teknologien utvider virkeligheten

Når elevene holder nettbrettet over bildet av et blad, får de masse fakta om fotosyntesen, og etter hvert skal de selv kunne legge til mer informasjon.

Gjennom et internasjonalt prosjekt blir naturfagverden for ungdomsskoleelever utvidet. Ved å holde nettbrett eller smarttelefon over illustrasjoner, får de opp informasjon om objektet og kan se tingen tredimensjonalt. De bruker teknologien augmented reality, AR.

Dette kan de gjøre i naturfag fordi danske forskere leder et Erasmus + prosjekt, engelske og spanske forskere programmerer og står for det tekniske, mens Seksjon for digital kompetanse ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning bidrar med kompetanse om pedagogisk bruk av digitale verktøy.

Ved å holde nettbrettet over bildet av treet kommer det fram mer informasjon om treets bestanddeler.

Samtidig har de også knyttet til seg to masterstudenter som skal se på om lærerne har den nødvendige kompetansen for å ta i bruk AR i naturfag.

Levendegjøring av pensum

Mange bruker smarttelefonen i nye byer for å få vite mer om bygningen de står rett overfor. Andre skanner en QR-kode for å få med seg informasjonen som ligger bak.

Det internasjonale prosjektet i naturfag levendegjøre pensum i grunnskolen og bidra til at elevene kan bli enda mer utforskende i naturfag. Til nå har prosjektet laget to eksempler. Ett med fotosyntese og ett med katalysator i en bilmotor.

– Programvaren skal være så enkle at lærerne på sikt kan lage sine egne eksempler, sier professor Leikny Øgrim. – Dette skal være med å trigge fantasien til lærere og elever, og få dem til å utforske mer.

– Dette skal bedre læringen hos elevene, sier dosent Monica Johannesen.

Masterstudentene og adjunktene Dag Bremnes og Dag Frode Rotmo Karlsen er begge naturfagslærere i videregående opplæring i Kongsberg. De har møtt mange elever med mye hull i forståelse av naturfag og elever som ikke er vant til å leke med faget. Derfor håper de at AR-teknologien skal hjelpe elevene inn i stoffet.

I masterarbeidet jobber de sammen med to lærere ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg. Her har alle elevene nettbrett.

– For å kunne bruke denne teknologien er det viktig å se på hvilken digital kompetanse lærere må ha for å kunne gjennomføre dette med elevene, så ikke prosjektet havner i skuffen, sier Bremnes. – Det er viktig at ikke programmererne legger lista for høyt.

Et levende tre

De to masterstudentene har jobbet med illustrasjonen av både treet og katalysatoren med lærere og elever.

– Elevene ble engasjert, de lekte med ting og oppdaget forhold på egenhånd, sier Bremnes.

– Da vi hadde katalysatoren i en 8. klasse, var det flere som gikk videre og søkte opp mer informasjon på nettet. Vi opplevde at vi hadde engasjerte elever, en god dialog og et godt læringsmiljø.

– Elevene viste de andre hva de hadde funnet av ny informasjon og begynte å søke etter mer informasjon, sier Karlsen.

Fotosyntese

Om den vanlige læreren vil klare å lage nye emner i naturfag, vil masteroppgaven om et år gi svar på. Til nå har de kjørt en pilot, og lærerne var motivert. Ved introduseringen var det flere som mente at AR-teknologien var noe de trengte i undervisningen.

Lett å bruke

– Målet er at programvaren skal være like lett å bruke som en lysarkpresentasjon, sier høgskolelektor Håkon Swensen. – Her skal lærerne kunne putte inn filmer og animasjoner som elevene kan få fram når de retter nettbrettet mot objektet.

– Og på sikt skal elevene kunne lage dette selv.

Fotosyntesen vises også tredimensjonalt

Selv om naturfagene har mange fellestrekk på tvers av landegrensene, så har deltakerne i EU-prosjektet har opplevd ulike undervisningskulturer i samarbeidslandene.

– Når lærerne får støtte i innlæringen, får de egne ideer om hvordan de kan bruke dette verktøyet, sier Swensen. – De ser potensialet og hvordan dette kan være med å støtte elevenes læring.

– Dette prosjektet er et flott eksempel på hvordan et stort internasjonalt forskningsprosjekt med mange universiteter og høgskoler involvert innen digitalisering gir et bedre læringsmiljø for elevene i norsk grunnskole, sier Johannesen, som synes det er ekstra stas at masterstudentene også er blitt med i forskningsprosjektet.

Tekst; Kari Aamli

Foreslåtte artikler