Ungdom med innvandrerbakgrunn har store forventninger til livet i Norge

Minoritetselever i Norge har foreldre med lavere utdannelse og inntekt enn majoritetselevene. Men på skolen er både ambisjonsnivået og innsatsen deres svært høy, viser nå en ny studie.

Ungdom med innvandrerbakgrunn i Norge har høye forventninger til å lykkes i livet.

En ny studie antyder at mange av dem også får det til.

To viktige årsaker: De gjør mer leksearbeid enn norsk majoritetsungdom – og de ønsker å gjøre foreldrene sine stolte.

Her er de første resultatene fra et forskningsprosjekt som i årene framover skal følge et helt årskull av unge i Oslo og Akershus gjennom utdanningssystemet og inn i voksenlivet.

Fire av ti har innvandrerbakgrunn

Om lag 40 prosent av alle barn- og unge i Oslo har nå innvandrerbakgrunn. Noen har innvandret selv, mens andre er født i Norge av innvandrerforeldre. Noen har bakgrunn fra Skandinavia og Vest-Europa, mens andre har bakgrunn fra fattige land i Asia og Afrika.

Mens barn av vestlige innvandrere ofte sklir relativt lett inn i det norske samfunnet, så starter ungdommene med foreldre fra land utenfor Vesten ofte på skolen med et betydelig handikapp. Mange av foreldrene har lite utdannelse, svake norskferdigheter og lite kjennskap til det norske samfunnet. I grunnskolen får barna deres i gjennomsnitt dårligere karakterer enn barn uten innvandrerbakgrunn.

Likevel har 16-årige barn av ikke-vestlige innvandrere minst like høye ambisjoner som medelevene sine, viser denne studien.

Svært mange av dem uttrykker forventninger om en suksessrik framtid i Norge.

Like mye framtidshåp

Alle elever i 1. klasse på videregående skoler i Oslo og Akershus ble bedt om å delta i denne undersøkelsen, som tok én skoletime.

Undersøkelsen inneholdt over hundre spørsmål om alt fra foreldrenes bakgrunn til lekselesing, framtidsambisjoner, forhold til venner, lærere og foreldre, samt holdninger til en rekke ulike spørsmål. Ungdommene ble blant annet spurt om sitt syn på religion. Flere enn 7000 ungdommer besvarte spørreskjemaet.

Hva ungdommene svarte om religion og verdier kan du lese mer om i denne artikkelen.

– Et gjennomgående funn er at de fleste ungdommer i Oslo og Akershus, både majoritetsungdommer og minoritetsungdommer, har svært høye ambisjoner og forventninger til livet, sier Jon Horgen Friberg, forsker hos Fafo og leder for prosjektet.

– Selv om unge med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt har foreldre med lavere utdannelse, og selv om deres egne karakterer fra grunnskolen i gjennomsnitt er svakere enn karakterene til medelever uten innvandrerbakgrunn, så har minoritetselevene minst like høye ambisjoner og forventninger til framtiden sin i Norge.

Dobbelt så mange vil ta mastergrad

– Blant jenter med bakgrunn fra land i Midtøsten og Asia er det for eksempel flere som ønsker å ta høyere utdanning på masternivå, enn det er blant etnisk norsk ungdom, sier Friberg.

– Når vi kun ser på ungdommene som ikke har foreldre med høyere utdanning, så er andelen som selv ønsker å ta utdanning på masternivå mer enn dobbelt så høy blant de med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, som den er blant de etnisk norske ungdommene.

– Vi finner samme mønster når vi kontrollerer for hva slags karakterer de har fra grunnskolen. Når vi bare ser på elever med svake eller middels gode karakterer, så er ambisjonsnivået svært mye høyere blant de som har ikke-vestlig minoritetsbakgrunn.

Generelt vet forskere på dette området at foreldres utdanning har mye å si for ungdoms ambisjoner. Men det ser altså ut til at denne effekten er svakere for barn av innvandrere i Oslo og Akershus. De har ofte høye ambisjoner – uavhengig av foreldrenes utdanning.

Bruker to timer på lekser hver dag

Men når innsatsen på skolen opp i forhold til de store ambisjonene? Eller mer konkret: Bruker disse ungdommene mer tid på skolearbeidet?
Ja. Ifølge svarene i denne undersøkelsen gjør elever med bakgrunn fra ikke-vestlige land betydelig mer lekser enn etnisk norske elever og elever med innvandrerbakgrunn fra andre vestlige land.

Selv om jenter generelt gjør mer lekser enn gutter, så bruker også guttene med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn langt mer tid på lekser enn guttene uten innvandrerbakgrunn, viser undersøkelen.

Blant de norske elevene uten innvandrerbakgrunn svarer 26 prosent av guttene at de vanligvis bruker mer enn én time om dagen på lekser, mens 8 prosent sier de bruker mer enn to timer.

Blant jentene fra majoritetsbefolkningen svarer 44 prosent at de bruker mer enn én time og 21 prosent mer enn to.

Blant elevene med ikke-vestlig familiebakgrunn er tallene langt høyere. Blant gutter med bakgrunn fra Midtøsten og Vest-Asia svarer 44 prosent at de bruker minst én og 20 prosent at de bruker minst to timer på skolearbeid hver dag. Disse guttene med bakgrunn fra land som Pakistan gjør altså omtrent like mye lekser som norsk-etniske jenter.

For jentene med bakgrunn fra ikke-vestlige land er de tilsvarende tallene 65 prosent og 38 prosent.

Elever med bakgrunn fra Øst-Asia (blant annet Vietnam) og Sør-Asia (blant annet India og Sri Lanka) gjør enda mer lekser: Blant guttene svarer 50 prosent at de bruker mer enn én time og 19 prosent mer enn to. Blant disse jentene svarer 75 prosent at de bruker mer enn én time.

Hele 47 prosent av disse jentene forteller at de bruker mer enn to timer hver dag på lekser.

Hva er forklaringen?

Hva er forklaringen på det høye ambisjonsnivået og den høye innsatsen forskerne finner hos barn av ikke-vestlige innvandrere i 1. klasse på de videregående skolene i Oslo og Akershus?

Jon Horgen Friberg portrettfotoJon Horgen Friberg hos Fafo peker på det forskerne kaller «innvandrerdrivet».

Dette har i flere år vært en populær forklaring blant forskere på hvorfor barn av ikke-vestlige innvandrere i Norge tilsynelatende gjør det bedre i utdanningssystemet enn det man skulle forvente, gitt deres ofte dårlige utgangspunkt.

Men hva er innvandrerdrivet?

– Dels kan det handle om at foreldrenes innvandring til Norge er et prosjekt familien står sammen om. Foreldrene ofrer seg ved å reise til et fremmed land langt vekk.

De gjør det for at barna skal få muligheter de selv ikke hadde. En del barn føler at de står i en slags takknemlighetsgjeld til foreldre sine, og at de skylder dem å jobbe hardt for å realisere de mulighetene de har fått, sier Friberg.

– Dels kan det handle om mer autoritære oppdragelsespraksiser og sterk sosial kontroll med barna og skoleinnsatsen deres.

Vil opprettholde middelklassestatus

Men slike kultur-orienterte forklaringer er ikke nødvendigvis hele historien. Det kan også være mer sosiale forklaringer.

Mange innvandrere har hatt høy sosial status i hjemlandet, men opplever et statusfall når de kommer til Norge. For dem kan barnas suksess i utdanningssystemet fungere som en videreføring av tidligere status i for eksempel Vietnam eller Pakistan. Forskeren Marianne Takvam Kindt ved Universitetet i Oslo (UiO) har for eksempel argumentert for at deler av det vi gjerne kaller «innvandrerdrivet» egentlig bare er en versjon av det mer tradisjonelle «middelklassedrivet».

Til slutt er det noen som vil hevde at man ikke trenger noen spesiell forklaring på hvorfor barn av innvandrere opplever høy grad av sosial mobilitet i Norge.

Are Skeie Hermansen argumenterer for eksempel i sin doktorgrad ved UiO for at vi generelt har svært høy grad av sosial mobilitet i utdanningssystemet, og at det ikke er overraskende at de som starter med det laveste utgangspunktet også i gjennomsnitt opplever en lengre klassereise.

Sterk familieorientering = mye lekser

Foreløpige funn gjort av Fafo-forskerne tyder på at iallfall noe kan handle om de særskilte erfaringene ungdom får når de vokser opp i innvandrerfamilier.

– Vi finner for eksempel at mens norske ungdommer uten innvandrerbakgrunn er svært individualistisk orienterte, så er barn av ikke-vestlige innvandrere langt mer familieorienterte og kollektivistiske. Dette påvirker hvordan de opplever sin egen identitet og sine sosiale forpliktelser, sier Friberg.

Å gjøre foreldrene stolte er for eksempel et langt viktigere mål for ungdom med ikke-vestlig bakgrunn enn det er for de norske ungdommene uten innvandrerbakgrunn.

Blant unge med bakgrunn fra land som Pakistan, Marokko og Afghanistan sier over 70 prosent seg helt enige i at dette er et av de viktigste målene i livet deres. Bare 23 prosent av de norske elevene uten innvandrerbakgrunn sier det samme.

Og i undersøkelsen ser forskerne en klar sammenheng: Jo sterkere familieorientering ungdommene viser, jo mer tid bruker de på lekser.

Integreringsparadokset

Resultatene av denne studien peker i retning av et interessant paradoks.
Sterk familieorientering forbindes gjerne med flere forhold vi ofte ser på som svært problematiske i det norske samfunnet, som «æreskultur» og ekstrem sosial kontroll.

Særlig jenters frihet og livsutfoldelse kan bli sterkt begrenset.
Samtidig ser det ut til at nettopp denne familie-orienteringen kan bidra til å fremme sosial mobilitet gjennom utdanningssystemet. Ikke minst jenter med ikke-vestlig bakgrunn ser ut til å lykkes i å klatre på den sosiale og økonomiske rangstigen i det norske samfunnet

– Dette viser oss at langsiktige integrasjonsprosesser er ganske kompliserte, sier Friberg.

Integreres bedre i Norge enn i USA

Innvandrere fra ikke-vestlige land befinner seg ofte nederst i det norske klassehierarkiet.

De er klart overrepresentert i lavlønnsyrker og de mottar flere ytelser fra NAV enn andre. Både språk, religion og hudfarge er barrierer for å komme inn i det norske samfunnet.

– Vi hører ofte at Norge er et samfunn det er vanskelig for innvandrere å bli en del av. Et inntrykk har vært at å komme inn i det norske samfunnet, har vært vanskeligere sammenlignet med for eksempel i USA, sier Jon Horgen Friberg.

– På kort sikt kan dette være riktig. Norge er et land med høyproduktiv arbeidskraft, og da blir integrering av innvandrere fra land med svake utdanningssystemer og dårlig fungerende institusjoner svært krevende.
– Men på lengre sikt ser vi at barn av ikke-vestlige innvandrere til Norge opplever en betydelig sosial og økonomisk mobilitet oppover i samfunnet. I USA opplever mange barn av innvandrere i stedet å fanges i en økonomisk og sosial underklasse.

Følge disse ungdommene ut i livet

Forside, rapportOm forskerne bak denne studien de neste årene kan følge ungdommene fra 1. klasse på videregående i Oslo og Akershus ut i høyere utdanning – og deretter ut i arbeidslivet – kan de samle mye ny kunnskap.

Denne studien er også del av et stort internasjonalt samarbeid om å sammenligne barn av innvandrere i ulike vestlige land. Dette internasjonale forskersamarbeidet kan slik gi oss bedre kunnskap om et av vår tids aller viktigste temaer.

Forskningsinstituttet Fafo har fått finansiering fra VAM-programmet i Forskningsrådet til å gjennomføre første del av det forskerne håper vil bli et lengre forskningsprogram over flere år.

Et nytt Brochmann-utvalget legger 1. februar fram sin innstilling etter å ha sett på de langsiktige konsekvensene av høy innvandring til Norge. Jon Horgen Friberg har med utgangspunkt i denne studien laget et notat med innspill til Brochmann-utvalget.

Les rapporten:

Klikk på lenken for å lese Fafo-rapporten «Assimilering på norsk? Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus».

Tekst: Bård Amundsen

Foreslåtte artikler