Ungdomsspråket er bedre enn sitt rykte

Det muntlige ungdomsspråket er mer korrekt og presist enn mange kanskje har trodd.

Artikkelen har stått på trykk på forskning.no.
Skrevet av av Nina Skajaa Fredheim

Ifølge forskere er ungdomsspråket både kreativt og nyskapende. Mange nye ord som blir lagt til i språket vårt, kommer faktisk via ungdommene.

– Det hersker en oppfatning om at ungdommer snakker lite korrekt. Men hittil har forskning på språkmateriale gått i motsatt retning, forteller professor Annette Myre Jørgensen ved Høgskolen i Østfold.

– Ungdommene bruker eksisterende ord og leker med dem slik at de får en annen betydning.

Endrer betydning med tonefall

Jørgensen har gjort analyse av andres studier og bøker på ungdomsspråk og veiledet doktorgradskandidater og masterstudenter som har sammenlignet det som skjer på norsk-, engelsk- og spansk ungdomsspråk.

Gjennom disse analysene kommer det frem en rekke fenomen som gjentar seg i ungdomsspråket. Blant annet bruker ungdommer forskjellige koder, såkalte lingvistiske koder.

Det betyr at de bruker ord som bare de vet betydningen av, med et spesielt tonefall. For eksempel kan ordene «bare» og «liksom» bli sagt med et tonefall som uttrykker helt andre ting enn det voksne er vant med.

– Ungdom bruker også disse kodene for å skape en egen gruppeidentitet. Vi ser det for eksempel i ungdomsserien Skam, som har klart å gjøre det autentisk, sier Jørgensen.

– Vi ser også at ord som tidligere ble oppfattet som banneord, etter en tid blir normalisert. For eksempel ordet «kødde», som for 15–20 år siden ikke var et akseptert ord, som nå er blitt mer akseptert.

Jørgensen legger til at når det gjelder banneord, finner ikke ungdommene opp så mange nye ord. De fleste er tatt fra standardspråket.

Har samlet 800 000 ord

Forskeren har brukt et såkalt språkkorpus til å undersøke ungdomsspråket på tvers av landegrenser. Dette er en stor, søkbar samling med innspilte opptak av muntlig, uformelt språk fra ungdom i alderen 13 til 19 år. I akkurat dette korpuset er ungdommene fra de spansktalende hovedstedene Madrid, Buenos Aires, Santiago de Chile og Managua.

Samtalene, som ungdommene selv har spilt inn, er transkribert og delt opp slik at man lett kan søke dem opp.

Deretter er det lagt ut på internett i anonymisert form, med en kraftig søkemotor som gjør at man kan søke på ulike uttrykk, på kjønn og på geografisk område. Samlingen er på rundt 120 samtaler og 800 000 ord og har gitt opphav til flerfoldige studier om ungdomsspråk over hele verden.

– Dette er det eneste korpuset av sitt slag i verden, sier Jørgensen.

– Der man tidligere brukte bøker som kilder for å lære om riktig språk, har vi nå mulighet til å benytte materiale basert på muntlige samtaler takket være tekniske nyvinninger.

Viktig for å kommunisere bedre med ungdom

– Det er viktig å forstå måten ungdommene kommuniserer for å faktisk kommunisere med dem. Ungdommene en gruppe mange identifiserer seg med, og som mange vil etterligne. Ungdomsspråket utgjør en grobunn for fremmedord, og ungdomstiden er en fase hvor også språket utvikler seg, sier Jørgensen.

Hun forteller at det finnes adskillige studier om barnespråk og voksenspråk, men at gruppen i midten ofte er forbigått.

– Korpuset er en viktig kilde til forskning på ungdommenes tale og kommunikasjonsmåte, forteller Jørgensen.

Forskere fra hele verden har tilgang til korpuset, og det eksisterer til nå cirka 500 vitenskapelige arbeid på verdensbasis som bruker det. I tillegg blir det brukt i undervisning i mange land som Belgia, Tyskland, Sverige, Spania og Norge.

Slik databasen er nå, er den i hovedsak tilpasset språkforskning, men Jørgensen mener den på sikt også kan være av interesse for psykologer, sosiologer og antropologer. Samtalene reflekterer samfunnsforhold og holdninger og politikken på de stedene hvor opptakene er gjort.

Referanse:

Annette Myre Jørgensen: El corpus COLA: una herramienta para el análisis del lenguaje adolescente. Gjesteforelesning ved Høgskolen i Østfold. 2017

Annette Myre Jørgensen: Subjectivity in teenage talk from Madrid. Panel på IPRA konferansen. 2017