Vær obs på disse formene for mobbing

Fersk forskning fra OsloMet viser hvordan mobbing kan oppstå i grupper. - Det er veldig viktig å forstå at gruppedynamikker spiller en vel så viktig rolle i mobbing som enkeltelever, sier forsker Selma Therese Lyng.

Artikkelen er hentet fra Viten + Praksis. Tekst: Heidi Ertzeid

– Sosial utrygghet, svakt samhold, hierarkier og klikkdannelser i grupper kan føre til mobbing, også blant elever som ikke har de klassiske kjennetegnene for «typiske mobbere», sier AFI-forsker Selma Therese Lyng ved OsloMet.

I en fersk artikkel beskriver hun fire ulike måter mobbing i grupper kan foregå på.

1. Jakte et felles offer

En tiendeklasse har opplevd et nærmest uholdbart klassemiljø i 2,5 år. Det er først og fremst jentene som er direkte involvert, men konflikter, mobbing og aggresjon har preget klassen. Skolen har jobbet intensivt med å løse hver episode de får vite om, men det oppstår stadig nye episoder og det skifter stadig hvem som er offeret. Til slutt blir ei jente utpekt av klassekameratene som opphavet til «dramaet». De sier at hun har skapt splid mellom de andre jentene, baksnakket, spredt usanne rykter og satt elever opp mot hverandre. Når det skjer en episode der hun blir utsatt for en krenkelse lærerne oppfatter som særlig hatefull og grov, blir hun flyttet til en annen klasse.. Hun fungerer fint der, men miljøet i den gamle klassen bedrer seg ikke. Her er det fortsatt store konflikter, ryktespredning, baksnakking og «drittslenging».

– Dette er et godt eksempel på at angsten for å bli utestengt skaper mobbing. Behovet for å bli inkludert i grupper er helt grunnleggende for oss mennesker. I grupper med høy grad av usikkerhet øker frykten for å bli ekskludert, og det kan utvikle seg til sosial panikk, forteller Lyng.

AFI-forsker Selma Therese Lyng ved OsloMet. Foto: Bernt Robstad

For å dempe angsten leter gruppa etter et felles offer som kan utestenges og bli "den andre". Dermed får resten av elevene i klassen en følelse av at de hører til i gruppa og at det er mindre fare for at de skal bli utestengt, forklarer hun.

– I tillegg til at det er grusomt for den som blir utsatt for det, er det ikke alltid en varig løsning for resten av gruppa heller. Så lenge den sosiale utryggheten vedvarer, vil behovet for å jakte på et nytt offer kunne trigges igjen.

2. Skape en avviker

Ei jente i 6. klasse bytter skole fordi hun ble utsatt for mobbing. Hun blir raskt utpekt som veldig annerledes av klassekameratene i den nye klassen. De forklarer det med at hun er muslim, bruker hijab, ikke dusjer med de andre jentene, lukter vondt og at hun sier og gjør "så mange rare ting". Også faren hennes blir utpekt som rar og annerledes. Skolen tok tak i saken som en mobbesak, men selv i ettertid nekter de andre elevene for at hun ble mobbet. De innrømmer at de var "ekle mot henne noen ganger", men forsvarer det med nettopp det at hun var så «unormal». Eleven begynte på en annen ungdomsskole enn sine tidligere klassekamerater.

– Dette er et godt eksempel på at vanlige gruppedynamikker som sosial stempling og stigma kan føre til mobbing i skolen. Gjennom å stemple og utstøte medelever som avvikere og «unormale» bidrar mobbingen til samhold i resten av gruppa, samtidig som den opprettholder reglene for hva som er «normalt» i gruppa.

3 og 4. Sosiale hierarkier og klikkdannelse

I en åttendeklasse beskriver både lærere og elever miljøet som godt og inkluderende. På toppen av hierarkiet i klassen troner den kule guttegjengen. De er godt likt og oppleves som snille og greie av både lærere og elever, men samtidig er de fryktet av klassekameratene. De har nemlig som vane å komme med latterliggjørende og nedsettende kommentarer til hvem som helst. Dette har blitt en identitetsmarkør for den kule gjengen, samtidig som det befester deres suverene posisjon i klassehierarkiet. Det har utviklet seg et miljø der få elever tør å ta ordet i klassen, og de fleste holder en lav profil for å slippe å bli det neste offeret. I tillegg blir tre gutter på bunnen av hierarkiet i klassen subtilt, men konstant rakket ned på, både av den kule guttegjengen og andre elever – også de elevene som i intervjuer snakker mest om hvordan de selv frykter og rammes av samme typer krenkelser fra «de kule gutta». Ingen i klassen, heller ikke de tre guttene, oppfatter det som mobbing.

– Dette eksempelet viser hvordan både sosiale hierarkier og klikker kan være drivkrefter i mobbing. Disse dynamikkene handler ikke om å skape sosialt samhold i gruppa eller avvikere og «unormale» som støtes helt ut. Det handler om å markere sosiale forskjeller i identitet og mindre gruppefelleskap innenfor den store gruppa av "oss normale», gjennom meldinger om at du er lavt nede på rangstigen, eller at du ikke er bra nok til å tilhøre akkurat denne klikken, sier Lyng.

Men det er like fullt mobbing ifølge den etablerte definisjonen, understreker hun. Altså gjentatte negative ord og handlinger som det er vanskelig å forsvare seg mot, som drittslenging, latterliggjøring, blikking, baksnakking, ignorering og utestenging.

Ikke et problem i seg selv

Markering av forskjeller er viktige for å skape identitet, og det er ikke nødvendigvis et problem i seg selv, påpeker forskeren.

– Utfordringen er at disse formene for identitetsmarkering blir så intensive i skolen, særlig fra mellomtrinnet og utover i ungdomsskolen. I denne perioden handler det veldig mye om å markere hvem man er og ikke er, og hvilken posisjon man har i hierarkiene får stor betydning for mange.

– Når det skapes skarpe skiller mellom hierarkiske posisjoner og klikker av «vi» og «de andre» øker det risikoen for at tilhørigheter og forskjeller markeres på nedsettende måter som i disse eksemplene, som får andre til å føle utilstrekkelighet, maktesløshet og frykt. Det er fordi empatien vår har en tendens til å svekkes overfor folk med lavere sosial status og folk utenfor vår egen «inngruppe».

– Vanskeligere å oppdage

De to første eksemplene beskriver mobbedynamikker der det er veldig tydelig at en eller noen få blir mobbet. De blir utsatt for hatefulle handlinger, og de andre elevene får veldig sterke negative følelser for offeret. Noe som igjen er med på å rettferdiggjøre og opprettholde mobbingen.

– Disse to formene for mobbing er identifisert av forskerne Dorte Marie Søndergaard og Robert Thornberg. De som blir utsatt for mobbingen blir helt utenfor og sosialt døde, og det er nesten umulig å komme seg ut av den posisjonen igjen. Her så vi også hvordan disse formene for mobbing ble fanget opp av skolen, men at tiltakene de satte i verk ikke var tilstrekkelige, sier Lyng.

Hierarkier og klikker er så utbredt, og har vært en del av skolegangen til de fleste av oss.

OsloMet-forsker Selma Therese Lyng

De to andre typene gruppedynamikker i forskerens materiale var både mer vanlige og vanskeligere å oppdage.

– Mobbing drevet fram av sosiale hierarkier og klikker oppfattes sjeldnere som mobbing av lærere og elever. Jeg tror det handler om at negativ samhandling mellom elever i ulike posisjoner og klikker tas for gitt, som en uunngåelig del av livet i skolen. Hierarkier og klikker er så utbredt, og har vært en del av skolegangen til de fleste av oss.

Lyng mener at slike dynamikker er særlig viktige å ta tak i og forebygge.

– For det første fordi drivkreftene bak hierarkier og klikkdannelse er særlig sterke nettopp i de skoleårene da mobbefrekvensen er på det høyeste. For det andre fordi den intensive markeringen av forskjeller mellom elever i ulike posisjoner og grupper også kan bidra til et sosialt klima der sosial eksklusjonsangst og svakt samhold trigger jakten på felles ofre og «avvikere» som støtes helt ut.

– Skap et fellesskap i klassen

Lyngs råd til lærere og andre voksne for å forebygge disse fire mobbedynamikkene, er å bruke mer tid og oppmerksomhet på klassen som gruppe.

– I mobbeforebyggende arbeid legges det stor vekt på varm og tydelig klasseledelse og at lærere skal etablere gode relasjoner til hver enkelt elev. Men for å forebygge og stoppe mobbing i grupper, må man også jobbe aktivt for å etablere et «gyldig vi» i klassen.

– Her ligger det et stort potensial i å legge opp både faglige og sosiale aktiviteter på måter som bygger fellesskap, «vi-følelse» og sosiale bånd mellom elevene, på tvers av posisjoner og vennegrupper, avslutter hun.

Lyst til å lese mer? Her er flere publikasjoner fra prosjektet:

Ingunn Marie Eriksen og Selma Therese Lyng. Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. NOVA-rapport 14/15.

Ingunn Marie Eriksen og Selma Therese Lyng. Relational aggression among boys: Blind spots and hidden dramas. Gender & Education, volume 30, 2016.

Eriksen, Ingunn Marie (2018). The power of the word: students’ and school staff’s use of the established bullying definition. Educational review (Birmingham).

Eriksen & Lyng (2018). Elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet. Fagbokforlaget.

Litteraturhenvisninger

Selma Therese Lyng. The social production of bullying: Expanding the repertoire of approaches to group dynamics. Children and society (2018). Artikkelen er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Foreslåtte artikler