Kronikk

- Vi må gjøre realfag mer levende

For at elever skal bli bedre i realfag, må vi endre måten undervisningen skjer på. Her kan forskere bidra, skriver Siv Grethe Aarnes i denne kronikken.

«Dere skal finne ut hvem som har bæsjet».

Jeg har fanget ungdommene i 10.klasse sin oppmerksomhet. De kikker rart på meg, fniser litt for så å se undrende på læreren sin; er det lov å si bæsj i timen? Bæsj, liksom. Jeg ser de våkner opp, de undrer seg, blir forventningsfulle, også litt usikre, er det mulig?

Ja, sier jeg. Dere skal dra DNA ut av cellene som ligger i bæsjen, slik at vi kan forske på bjørnens genetiske fingeravtrykk.

Et laboratorium for elever og lærere

Det er dette som møter meg når jeg får skoleklasser inn til Forskerlaben på NIBIO Svanhovd, et laboratorium utviklet spesielt for elever og lærere.

Her får de praksis i anvendt forskning i realfag, med tilgang på moderne utstyr og lokaler. Mange skoler har ikke mulighet til å gjennomføre slike spennende forskingsprosjekter, og det å kunne tilby dette til både lærere og elever har vært utrolig inspirerende.

Lærerne er svært motiverte til å øke sin kompetanse i faget, og elevene viser stor glede over å komme inn på et «ordentlig» laboratorium.

Elevene overrasker

Det er ikke vanskelig å se at dette er noe som inspirerer og motiverer. Elevene reagerer med andakt når de får på seg en hvit frakk, de fokuserer på oppgaven og samarbeidet mellom dem blir forsterket.

Skoleklasser som lærere på forhånd har «advart» oss mot, har overrasket oss stort. De som blir beskrevet som lite motiverte elever, har vist seg å bli det motsatte når de får prøve seg på jobben som forsker. De tar initiativ, de jobber selvstendig, er interesserte og overrasket over hvor spennende realfag kan være.

Problemet er hvordan man lærer bort – ikke hva!

Jeg er en forsker som brenner for at elever skal velge realfag, og som mener at problemet med realfagene ikke alltid er hva man lærer bort, men hvordan man gjør det.

Det er ikke lærernes pedagogiske kompetanse, men heller de begrensede rammefaktorene mange lærere må drive undervisning under.

Skal vi øke motivasjonen og kompetansen hos dagens elever, må skolenes pedagogiske praksis endres.

Gi elevene mulighet til å jobbe vitenskapelig

Elever ved alle trinn burde få mer erfaring med vitenskapelig metoder og arbeidsmåter, og elevene burde i større grad få muligheter til å delta aktivt i læringsprosesser. For mye klassisk tavleundervisning der læreren underviser i et tema, kan ofte bli passivt og kjedelig.

Gjennom eksperimenter og praktiske øvelser vil elevene få større forståelse for abstrakte begreper, samt bidra til å utvikle elevens teoretiske kompetanse. I stedet for å sitte og lytte til lærerne snakke om ulike begreper, burde de selv forske og få erfaring med å finne svarene.

Forskerne bør by mer på seg selv

Hvordan kan vi forskere bidra til å gjøre realfag mer levende og interessant for elevene? Jeg er overbevist om at det er mange forskere som har eksempler som engasjerer elevene for realfag og forskning.

Vi må bli bedre til å få kunnskap og resultater ut fra vitenskapelige tidsskrifter, vi må vise oss mer og jobbe for å synliggjøre vår egen forskning. Gjennom et godt samspill mellom forskningsinstitutter, utdanningsinstitusjoner og offentlig og private virksomheter og ikke minst med media, er dette mulig.

Vi kan faktisk bidra til mer levende realfag i skolen!

•Les også: Hvorfor er det så vanskelig med matte?
•Les også: Personlighetskrise i forelesningssalen

Forfatteravatar

Siv Grethe Aarnes

Siv Grethe Aarnes er molekylærbiolog og laboratorieleder og kvalitetsleder ved NIBIO Svanhovd. Laboratoriet ved Svanhovd er et genetisk laboratorium som tar oppdrag og driver med metodeutvikling, og forskning i skjæringspunktet mellom molekylær økologi, populasjonsgenetikk og rettsgenetikk. I tillegg prosjektleder for NIBIO Svanhovd sin Forskerlab, et undervisningslaboratorium for barn og unge i grunnskolen, ungdomskolen og videregående. Her får elevene mulighet til å aktivt delta i laboratoriearbeid som DNA-isolering, PCR, og analyse av genotyper. 

Foreslåtte artikler