Vi overvurderer hvor godt vi leser på skjerm

Vi tror at vi forstår bedre når vi leser på skjerm, men det viser seg at vi gjerne bruker kortere tid og forstår tilsvarende dårligere sammenlignet med papirlesing.

Tekst: Maria Gilje Torheim

Du er godt i gang med å lese en litt komplisert artikkel på mobilen, men så plutselig dukker det opp en notifikasjon. Naboen har nettopp blitt far, og du må selvsagt gratulere ham med den gledelige nyheten på Facebook – med en eneste gang. 

Det er én åpenbar grunn til at det er vanskeligere å lese på skjerm enn på papir: Alle fristelsene som ligger og lokker. Før vi vet ordet av det er vi inne og sjekker bruktbiler på finn.no, sveiper innom de store nettavisene og sjekker e-post mens vi leverer i barnehagen.

Men det finnes også andre grunner til at det er vanskeligere å lese på skjerm. I nettverket E-READ COST Action skal professor Anne Mangen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger finne ut av hva som skiller lesing på skjerm fra lesing på papir. Det skal hun gjøre sammen med forskere fra 33 andre land. For selv om vi leser mer på skjerm enn noen gang, forstår vi kanskje ikke like mye som vil liker å tro.

Effekt på leseforståelse

Flere av forskerne som er involvert i nettverket, har allerede gjennomført studier som sammenligner lesing av ulike typer tekster på skjerm og på papir.

En av dem viser blant annet at vi forstår den samme teksten på forskjellige måter når vi leser den på papir sammenlignet med på en dataskjerm. I denne studien deltok 72 norske tiendeklassinger der elevene ble delt i to grupper. Den ene gruppen leste to tekster på papir, den andre gruppen leste de samme tekstene som PDF-filer på dataskjermen. Etterpå svarte begge grupper på spørsmål om teksten.

– Leseforståelsen var lavere for de som hadde lest på skjerm. I tillegg fant vi at de svakeste leserne slet mest med skjermlesingen, sier Mangen.

Annen mental innstilling

Å lese på skjerm gjør altså noe med lesingen vår. Forskning tyder på at vi har en annen mental innstilling til det vi leser på skjerm.

– Noen studier viser at vi har en tendens til å overvurdere vår egen lesing når vi leser på skjerm sammenlignet med på papir, sier Mangen.

– Dette har veldig viktige implikasjoner, blant annet i undervisningssammenheng, sier hun og legger til at dette ennå er et ferskt forskningstema som trengs å undersøkes nærmere for å kunne si noe med større sikkerhet. 

Det som ser ut til å spille aller størst rolle, er lengden på teksten. Er teksten for lang, foretrekker fortsatt mange å lese papirboka. Det gjelder også for unge folk, for eksempel studenter som kanskje har behov for å lese nøye og gjerne notere. Dette til tross for at teksten er tilgjengelig både som e-bok og i elektronisk format, med mange muligheter til å notere, søke og utheve digitalt. Dette er ikke tilfelle når det er snakk om kortere tekster.

Bedre konsentrasjon og oversikt

Forskning viser altså at ved lesing av lange, lineære og sammenhengende tekster som krever vedvarende fokus og konsentrasjon, er det mye som tyder på at man har en dypere forståelse og en bedre oversikt dersom lesingen foregår i et trykt medium sammenlignet med digitalt.

– Når vi leser på skjerm, har vi kun et utsnitt tilgjengelig av gangen, og leseflaten er begrenset. Om man leser i et trykt medium som en bok, har man flere tekststeder tilgjengelig på samme tid og det virker enklere å danne seg et overblikk og notere i margene, forklarer Mangen. 

Ennå er forskningen i nettverket i startfasen, men interessen for resultatene har tatt av, forklarer hun:

– Det er flere målgrupper som trenger å vite mer om effektene av digitalisering for lesing, fra forlags- og bokbransjen til lesere, biblioteker, utdanningsfeltet og utdanningspolitikere. Også digitaliseringen av leseprøver, både nasjonalt og internasjonalt, har gjort tematikken enormt aktuell i løpet av kort tid.

Sender andre signaler

Så hva skyldes egentlig forskjellene i leseforståelsen? 

Anne Mangen er opptatt av det sansemotoriske og haptiske, det vil si berøring, og hvordan vi bruker hender og fingre. Når vi leser en papirbok, bruker vi faktisk fingrene aktivt. Vi blar fra side til side på en annen måte enn med en skjerm og vi kan kjenne tyngden av boken og rent fysisk få en fornemmelse av hvor langt vi er kommet.

– En bok har flere fysiske egenskaper som sier noe om innholdet enn en skjerm. Mens en iPad eller Kindle ser lik ut, enten man leser en roman eller en tegneserie, har en bok ulike fysiske egenskaper som kan sette deg i et spesifikt lesemodus og kan virke inn på lesingen, sier Mangen.

– En tjukk lærebok i fysikk er, også fysisk, veldig forskjellig fra en krim-pocketbok, både når det gjelder størrelse, tyngde og forma. Men slike materielle forskjeller har du ikke når når leser på en iPad eller en Kindle.

Mindre effektivt

Forskning på skriving støtter teorien om at flere sanser spiller inn når det kommer til hvordan hjernen behandler tekst. Anne Mangen samarbeider med nevrofysiologer ved Universitetet i Marseille, som har funnet ut at det er andre områder i hjernen som aktiveres når vi ser bokstaver vi har lært å skrive for hånd, enn når vi ser bokstaver vi har lært å skrive på tastatur.

I tillegg viser en ny amerikansk studie fra 2014 fra Princeton University og University of California at det er mindre effektivt å ta notater på en laptop enn for hånd, selv når PC-en kun brukes til å notere.

– De fleste av oss skriver fortere på et tastatur og ofte noterer vi ordrett. Dermed prosesserer vi ikke nødvendigvis like grundig når vi skriver. Kanskje bearbeider vi informasjonen bedre for hånd, nettopp fordi det tar lengre tid og «koster» mer, sier Mangen. 
 
Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.

Litteraturhenvisninger

Mangen, A. og Van der Weel, A. (2016). The Evolution of reading in the age of digitisation: an integrative framework for reading research. Literacy. 2016. DOI: 10.1111/lit.12086.

Foreslåtte artikler