Videoobservasjoner av engelskundervisning på ungdomstrinnet

Videostudien LISE analyserer kvalitet på undervisningen på 9. og 10. trinn i fagene matematikk, norsk, engelsk, fremmedspråk, samfunnsfag og naturfag. Her presenteres funn fra ett av disse fagene – om hva som kjennetegner kvalitet på leseundervisning i engelsk.

Evalueringer av Kunnskapsløftet viser at lesing er den grunnleggende ferdigheten lærerne sier at de vier mest tid i undervisningen (Aasen mfl., 2012; Olsen, Hopfenbeck, Lillejord & Roe, 2012; Ottesen & Møller, 2010). Lesing av tekster i timene og påfølgende aktiviteter knyttet til leseforståelse, er arbeidsformer elever er kjent med.

Likevel er det lite forskning om hvordan leseundervisningen foregår i klasserommet, spesielt i engelskfaget (Brevik, 2017). Det er behov for å få mer systematisk informasjon om hva som skjer i klasserommet, og også elevenes erfaringer med undervisningen (Klette, 2010; 2013). Dette er det unike med videostudien LISE.1

Fotnote: videostudien LISE.1

Vi ønsker å rette en stor takk til alle lærere og elever som har stilt opp i videoprosjektet LISE, ikke bare i engelsk, men også i norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og fransk. Den muligheten dette gir for å koble informasjon om undervisning, elevers erfaringer med denne undervisningen, og deres resultater på nasjonale prøver, gir et unikt innblikk i undervisning og læring på ungdomstrinnet. 

Videostudien LISE

For å øke kunnskapen om undervisning i klasserommet og elevenes ferdigheter, ble først hovedprosjektet Linking Instruction and Student Achievement (LISA) igangsatt i 2014. Prosjektet kobler videoobservasjoner fra klasserom med elevenes syn på undervisningen gjennom en spørreundersøkelse, og resultatene deres på nasjonale prøver.

I analysene av videoene brukes kodingsmanualen Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO), som er utviklet av våre samarbeidspartnere ved Stanford University i California, USA, professor Pam Grossman og hennes team (Grossman, 2015).

Datainnsamlingen ble gjort i 49 klasserom på 8. trinn, skoleåret 2014–15, i fagene norsk og matematikk. Studien filmet fire timer i hvert fag i hvert klasserom, noe som gir 390 filmede undervisningstimer, 195 timer i hvert fag. LISA er finansiert av Norges forskningsråd og ledes av professor Kirsti Klette ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

For å følge opp undervisningen på 9. og 10. trinn i noen utvalgte klasserom, ble Linking Instruction and Student Experiences (LISE) igangsatt i 2015. I tillegg til norsk og matematikk inkluderte vi undervisning i engelsk, fransk, samfunnsfag og naturfag i de samme klassene. LISE bruker de samme metodene som er utviklet i LISA, og vi kobler dermed videoobservasjoner fra klasserom med elevenes syn på undervisningen gjennom en spørreundersøkelse, og vi bruker PLATO-manualen til å analysere videoene (Grossman, 2015). I norsk, matematikk og engelsk kobler vi også disse dataene med elevenes resultater på nasjonale prøver.

I LISE har vi samlet data fra seks av de opprinnelige klasserommene, pluss en ny klasse som har tospråklig undervisning. Datainnsamlingen ble gjort i disse sju klasserommene ved sju ulike skoler på 9. og 10. trinn, skoleårene 2015–16 og 2016–17. Også her filmet vi fire timer i hvert fag i hvert klasserom, pluss noen delingstimer i norsk, matematikk, engelsk og naturfag, noe som til sammen gir 300 filmede undervisningstimer.

LISE ledes også av professor Kirsti Klette, med førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo som prosjektkoordinator. I hvert klasserom brukte vi to kameraer, ett foran i klasserommet som filmet elevene og ett bakerst som var rettet mot læreren. Læreren hadde en mikrofon på seg, og i tillegg var det en mikrofon midt i rommet som fanget opp elevenes utsagn og ytringer. I tillegg til videoobservasjonene samlet vi informasjon fra elevene om undervisningen i et anerkjent og vel utprøvd internasjonalt elevspørreskjema. Elevene svarte anonymt og visste at lærerne ikke skulle få se svarene.

Leseundervisning i engelsk

Noe av det mest spennende med LISE, er at vi får innblikk i undervisning over tid på ungdomstrinnet (8., 9. og 10 trinn) og i fag vi hittil ikke har visst så mye om (fremmedspråksundervisning og engelsk). I denne artikkelen presenterer vi funn fra engelskundervisningen i det første av LISE-klasserommene. Dette er basert på masterstudien til Ingrid Hjeltnes (2016). Sammen med forskerteamet bak videostudien LISE analyserte hun data fra et engelskklasserom på 9. trinn, og fokuserte på hva som kjennetegner god leseundervisning, når læreren og elevene jobber med tekster i engelskfaget.

I masterstudien sin kombinerte Hjeltnes (2016) de tre typene data fra LISE: elevenes resultater på den nasjonale prøven i engelsk på starten av 8. trinn (achievement), videoobservasjoner av fire påfølgende engelsktimer over en periode på to uker (instruction) og elevenes svar på en spørreundersøkelse om deres erfaringer med engelskundervisningen (experiences).

For å få et inntrykk av elevenes leseferdigheter i engelsk, så vi på resultatene deres på den nasjonale prøven i engelsk fra 8. trinn. Den viste at det var svært få svake engelsklesere i denne klassen (nivå 1 og 2). De fleste var middels gode (nivå 3) eller svært gode (nivå 4 og 5) til å lese engelsk.

Analyse av videodataene

Da vi analyserte videoene, identifiserte vi først alle sekvensene hvor engelskundervisningen handlet om lesing av ulike typer tekster. Så analyserte vi kvaliteten (Grossman, 2015) på denne leseundervisningen. Her så vi blant annet på hvilke tekster som ble lest og hvordan de ble brukt i timene (tekstbasert undervisning), hvilken type begrepsmessig støtte/materiell læreren ga for at elevene skulle forstå tekstene, på hvilken måte læreren ga elevene intellektuelle utfordringer, og i hvilken grad læreren ga elevene tilbakemeldinger på deres tekstforståelse i timene.

Høy skår i disse fire kategoriene innebærer at tekstene brukes aktivt for å utvikle tekstforståelse, at elevene får relevant støtte i form av begreper og materiell, at elevene får intellektuelle utfordringer som krever analytisk tenking og tolking, og at læreren gir eksplisitte tilbakemeldinger til elevene på deres leseforståelse og bruk av strategier i denne leseprosessen (Grossman, 2015).

Hva ble lest – og hvordan?

I disse engelsktimene jobbet læreren og elevene med fem ulike engelsktekster med utgangspunkt i læreboka: to romaner (utdrag), to sangtekster og en historietekst. En av tekstene hadde elevene allerede lest hjemme (roman 1), en snakket de om i timen før de lyttet til den (roman 2), og de tre siste ble helt eller delvis lest i timene (historieteksten pluss sangtekst 1 og 2).

Selve tekstarbeidet foregikk relativt likt i disse timene, ved at elevene først gjorde oppgaver til teksten individuelt eller i par, før de snakket om teksten i hel klasse – læreren stilte spørsmål og elevene svarte.

Jo lengre leseøkter – desto høyere kvalitet

Det tydeligste funnet i Hjeltnes’ (2016) masteroppgave var at jo lenger leseøktene varte, jo høyere skår på PLATO-manualens kvalitetsdimensjoner (tekstbasert undervisning, begrepsmessig støtte/materiell, tilbakemeldinger og intellektuelle utfordringer). Tabell 1 viser skårene da læreren og elevene jobbet med tekstene sammenhengende i en lengre periode (15–21 minutter), og Tabell 2 viser skårene da de jobbet i kortere økter (6–8 minutter). Vi ser at det er flest 3-ere (høy kvalitet) i de lengre tekstøktene og flest 2-ere i de kortere øktene.

Fotnote: videostudien LISE.1

 

Tabell 1. PLATO-skår (skala 1–4) på tekstarbeid som varte 15–21 minutter i tre av undervisningstimene (2015-16).
Lengre tekstarbeid (15-21 min) Kvalitet i undervisningen (PLATO-koder)
Time Tekst Tidsbruk (mm:ss) Tekstbasert undervisning Begrepsmessig støtte/materiell Intellektuelle utfordringer Tilbakemeldinger
1 Roman 1 15:44 3 3 3 2
2 Roman 2 20:36 2 3 2 2
3 Sangtekst 1 19:08 3 3 3 3

 

Tabell 2. PLATO-skår (skala 1–4) på tekstarbeid som varte 6–8 minutter i to av undervisningstimene (2015-16).
Kortere tekstarbeid (6-8 min) Kvalitet i undervisningen (PLATO-koder)
Time Tekst Tidsbruk (m:ss) Tekstbasert undervisning Begrepsmessig støtte/materiell Intellektuelle utfordringer Tilbakemeldinger
3 Historietekst del 1 7:35 2 2 2 3
4 Historietekst del 2 6:03 2 2 2 3
4 Sangtekst 2 6:05 2 2 2 3

Tekstbasert undervisning

I to av de lengre tekstsekvensene (Roman 1 og Sangtekst 1) ser vi at læreren la opp til aktiv bruk av tekstene, ved at elevene diskuterte tekstene og begrunnet svarene sine ut fra en bred forståelse av innholdet. Lærerens undervisning var med andre ord i tråd med læreplanens krav til elevengasjement og elevdeltakelse, hvor elevene tar aktiv del i egen læring og utvikling. Læreren la til rette for at elevene både diskuterte selve teksten, uttrykte sin individuelle forståelse av den, og samtidig tolket teksten ut fra konteksten (Brevik, 2017; Kintsch, 1998; RAND, 2002). Dette er ett av flere kjennetegn knyttet til høy kvalitet på tekstarbeidet (Cohen & Grossman, 2016; Cohen, Schuldt, Brown og Grossman, 2016; Grossman, 2015).
I arbeidet med begge disse tekstene så vi at elevene uttrykte sin forståelse for personkarakterene, med henvisninger til spesifikke detaljer i tekstene. Dette ser vi et eksempel på i uttalelsene fra David og Brede (pseudonymer) i utdraget nedenfor:

Sangtekst 1
Lærer: Do you feel that the characters change during the song? Anyone? David, what do you think?
David: Yes, his mum was very happy at the start.
Lærer: Mhm
David: … and he was like, not happy, John wasn’t happy, he was just content to go to war. But when he came back, he was all hurt and stuff, and the mother was sad because he was hurt.
Lærer: Very good. Anyone else who would like to add something? Why was she happy to begin with? Brede?
Brede: She was proud of him.

Vi så videre at arbeidet med Roman 2 skilte seg fra arbeidet med Roman 1 og Sangtekst 1 over, selv om det ble jobbet relativt lenge også med denne teksten. Før elevene skulle lese et utdrag fra romanen, snakket de om hvilke assosiasjoner de fikk av et bilde som illustrerte den, pluss tittelen. Arbeidet med Roman 2 skåret noe lavere fordi læreren og elevene snakket om den uten å lese den, selv om lærerens aktivering av elevenes forkunnskaper og elevenes lytting til teksten bidro til å forberede dem på elevenes individuelle lesing av teksten senere.

Arbeidet i de kortere tekstøktene (Historieteksten og Sangtekst 2) lignet på arbeidet med Roman 2, fordi læreren og elevene snakket om tekstene uten at de ble brukt aktivt i timene. Læreren og elevene snakket om bilder og årstall som illustrerte tekstinnholdet, men tekstene og referanser til disse ble i liten grad brukt ut over dette.

Begrepsmessig støtte

Det var interessant å se hvor gjennomgående og systematisk læreren tilbød begrepsmessig støtte til elevene underveis i tekstarbeidet. Også her så vi et skille mellom de kortere og lengre øktene. Selv om elevene fikk både muntlig, skriftlig og visuell støtte til alle tekstene, ble det gjort på ulike måter. I de lengre tekstøktene fikk elevene skriftlig støttemateriell i form av gloselister med forklaringer, samt tankekart og bilder som illustrerte tekstene.

Vi så på videoene at elevene brukte disse. Den muntlige støtten ble gitt ved at læreren gjennomgående definerte fagbegreper i tekstene og gjentok dem flere ganger i løpet av timen, både på engelsk og norsk, i tillegg til at elevene lyttet til opplesing av to av tekstene (Roman 2 og Sangtekst 1). Vi ser et eksempel på slik muntlig støtte i dialogen mellom læreren og Fredrik (pseudonym) i utdraget nedenfor:

Roman 1
Lærer: Because there were some words that you were supposed to try to explain in English. The first one is «adoration». What is adoration? Fredrik?
Fredrik: To like somebody, to adore someone.
Lærer: Yes, to adore someone. Is it a bit like admiration? Almost the same thing? Do you agree? [flere elever nikket bekreftende] Yes. Fine. To like someone or something very much.

Denne kombinasjonen av muntlige, skriftlige og visuelle hjelpemidler kjennetegner høy skår på den begrepsmessige støtten i de lengre tekstøktene. I de kortere øktene fikk elevene skriftlig støttemateriell i form av tankekart og tidslinjer som illustrerte tekstinnholdet, men elevene brukte dem ikke i noen særlig grad. I disse kortere øktene ble fagbegreper sjelden definert eller gjentatt, men læreren ga støtte ved å oversette deler av tekstinnholdet fra engelsk til norsk.

Intellektuelle utfordringer

I to av de lengre tekstsekvensene (Roman 1 og Sangtekst 1) ble elevene faglig utfordret i tråd med det P. David Pearson (2012) og Lisbeth M. Brevik (2014a, 2014b) definerer som «Sherlock Holmes-lesing», der leseren leter etter spor i teksten om det som ikke er uttrykt eksplisitt. Her jobbet elevene målrettet for å få en dypere forståelse av tekstinnholdet, og de ble bedt om å trekke slutninger for å svare på åpne oppgaver.

Utdraget fra samtalen om Sangtekst 1 ovenfor viser dette. Der spør læreren om elevene mener karakterene endrer seg i løpet av sangteksten – et spørsmål hvor de må analysere, tolke og trekke slutninger ut fra tekstinnholdet. Det samme ser vi et eksempel på i lærerens samtale om Sangtekst 1 med Silje og David (pseudonymer) i utdraget nedenfor:

Sangtekst 1
Lærer: Do you think the author of the song has a message? […] Silje, what do you think?
Silje: I think it is sort of like, war isn’t that great as you might have thought. The mother sends her son away thinking it was all going to be okay, and he would come back as a proud man with all those medals, and it would be all right. They would have earned money and everything will be great.
Lærer: Yes
Silje: But when he comes home, and he is hurt, he doesn’t really, it isn’t that great anymore.
Lærer: Exactly, so the message is that… simply? David?
David: War isn’t something to be proud of. Lærer: No. «A good old fashion war», she says, in the song, but maybe it is not that good at all. So maybe the message is as simple as «war is bad», maybe you should not send your sons off to war

Elevene fikk også spørsmål som oppfordret dem til å knytte tekstene til egne erfaringer, som i eksempelet med Brede (pseudonym) nedenfor:

Roman 1
Lærer: What about Mathilda’s father? Is he different from your parents, or? What do you think? Brede?
Brede: My father is not so mean.
Lærer: […] Do you think he [Mathilda’s father] is mean?
Brede: No, but he is commanding, he wants to control what she does.

Arbeidet med Roman 2 og de kortere tekstøktene var mer i tråd med det Pearson og Brevik definerer som «Nike-lesing» (Brevik, 2014a, 2014b; Pearson, 2012), der elevene «bare» løste oppgavene uten å være aktive lesere, i tråd med Nike-slagordet: «Just do it!». Her jobbet elevene for eksempel med oppgaver de kunne svare på ved å finne svaret direkte i teksten, slik Mons (pseudonym) gjør i utdraget nedenfor:

Historietekst del 2
Lærer: What happened in 1962, anyone? Someone died that year, I can tell you. Mons?
Mons: Marilyn Monroe is found dead.

De to lesemåtene «Sherlock Holmes-lesing» og «Nike-lesing» er beskrevet mer detaljert i en tidligere artikkel her i Bedre Skole (Brevik, 2014b).

Læringsfremmende tilbakemeldinger

For at tilbakemeldingene skal være av høy kvalitet, må den være spesifikk og relatert til elevenes arbeid (Brevik & Blikstad-Balas, 2014; Grossman, 2015; Hattie, 2009). Dette var tilfellet for flere av de korte tekstsekvensene, som i dialogen med Anders (pseudonym) nedenfor:

Historietekst del 2
Lærer: Who was the first man on the moon? Anders: Neil Armstrong.
Lærer: Yes, and what were his words?
Remember?
Anders: «One small step for man, one giant leap for mankind».
Lærer: Very good! You should all learn that phrase. It is a famous phrase. Some people say that they had already decided what the words were going to be before going to moon, that it was a script, it was not spontaneous.

Her ser vi hvordan læreren først ga en vag tilbakemelding («Yes»), før han ba Anders utdype svaret sitt, og deretter ga en spesifikk tilbakemelding på sitatet. Samtidig ga han fremovermelding til hele klassen om betydningen av å lære dette sitatet.

Til sammen kjennetegner dette høy kvalitet i tilbakemeldingene på elevenes tekstarbeid jf. PLATOmanualen (se Grossman, 2015). Dette viser at det er mulig å gi læringsfremmende tilbakemeldinger av høy kvalitet – spontant i klasserommet – på relativt korte økter med tekstarbeid (Brevik & Blikstad-Balas, 2014).

Hva elevene mente om engelskundervisningen

Etter å ha analysert videoene, så vi på elevenes synspunkter på engelskundervisningen. Det er ingen spørsmål i elevspørreskjemaet som går spesifikt på lesing av tekster, men vi valgte ut de som handlet om begrepsmessig støtte, intellektuelle utfordringer og engelsklærerens tilbakemeldinger. På en skala fra 1 til 5, der 1 er «aldri» og 5 er «alltid», ga elevene gjennomgående høy skår på utsagn om språklig støtte, tilbakemeldinger og faglige utfordringer.

Begrepsmessig støtte

93 prosent av elevene svarte at de «ofte» eller «alltid» får begrepsmessig støtte i engelskundervisningen (se Figur 1), for eksempel på spørsmål som «Hvis det er noe vi ikke forstår, forklarer engelsklæreren det på en annen måte». Disse svarene stemmer godt med det vi så på videoene fra klasserommet.

Videoanalysene viser hvordan kvaliteten på tekstarbeidet øker ved å gi engelskspråklig støtte i form av skriftlig materiell som gloselister og diagrammer som brukes aktivt av elevene underveis i tekstarbeidet, og ikke minst ved at læreren definerer og gjentar relevante fagbegreper på engelsk og norsk i engelsktimene (Grossman, 2015).

Samtidig er det interessant at den muntlige støtten ofte gis i form av oversettelse til norsk, når de fleste elevene også svarer at de «forstår engelsklæreren når han/hun snakker engelsk». I og med at de fleste elevene var på et middels eller høyere nivå på den nasjonale prøven i engelsk og svarte at de «ofte» eller «alltid» forsto når engelsklæreren snakket engelsk, kan det tyde på at kodeveksling mellom engelsk og norsk kan reduseres, og for eksempel forbeholdes de elevene som har problemer med å forstå engelsk (Moodley, 2007).

Tilbakemeldinger

På utsagn om tilbakemeldinger i engelskundervisningen, svarer 82 prosent av elevene at de «ofte» eller «alltid» får det (se Figur 1), for eksempel på utsagn som «Vi får nyttige kommentarer på oppgavene våre, slik at vi forstår hva vi har gjort feil» og «Kommentarene jeg får på arbeidet mitt i engelsktimene, hjelper meg til å forstå hvordan jeg skal forbedre meg». Disse svarene var mer overraskende ut fra klasseromsobservasjonene, i og med at det var en høy andel av vage og repeterende tilbakemeldinger.

Tabell med søylerSamtidig stemmer det godt med vår skåring av kvaliteten på tilbakemeldingene læreren ga i de kortere øktene (skår 3). Det viktigste skillet er om læreren gir vage og repeterende tilbakemeldinger (lav kvalitet), eller spesifikke tilbakemeldinger og fremovermeldinger på elevenes arbeid (høy kvalitet).

Et spørsmål i denne sammenheng er hvorfor det er høyere kvalitet på lærerens tilbakemeldinger i kortere tidsøkter. Det krever ytterligere analyser, men som en første tilnærming kan det se ut til at dette er knyttet til en etablert praksis der lærer gir spontane tilbakemeldinger på elevenes tekstforståelse der og da – altså at han har en praksis hvor vurderingen av styrkene i elevenes tekstforståelse skjer nærmest automatisk (for mer om spontane tilbakemeldinger i klasserommet, se også Brevik og Blikstad-Balas, 2014).

Dette er i tråd med forskning innenfor vurdering for læring, for eksempel Black og Wiliam (1998, 2009) som mener at konkrete, faglige kommentarer der og da er mer effektive enn generelle kommentarer, og Wiliam (2011) som understreker at ideen med vurdering for læring er å bruke det aktivt i den pågående klasseromsundervisningen for å øke elevenes læringsutbytte. Mye tyder altså på at kvaliteten på tilbakemeldingene i dette klasserommet har sammenheng med andre faktorer enn tidsbruk. Her trengs det imidlertid videre analyser, noe vi ser på i hele LISAog LISE-materialet.

Intellektuelle utfordringer

Elevene ga noe lavere skår på utsagn om intellektuelle utfordringer, som «Når elevene svarer på spørsmål fra engelsklæreren, ber han/hun dem om å begrunne svarene sine eller forklare dem bedre», «Engelsklæreren lar ingen få lov til å gi opp selv om oppgavene er vanskelige» og «Engelsklæreren vil at jeg skal begrunne svarene mine – hvorfor jeg mener det jeg gjør». Likevel svarer 71 prosent av elevene at de «ofte» eller «alltid» får intellektuelle utfordringer i engelskundervisningen (se Figur 1), noe som kan forklares ved at de faktisk gis intellektuelle utfordringer, som illustrert i arbeidet med Roman 1 og Sangtekst 1.

Hjeltnes (2016) argumenterer for at læreren med fordel kan ha høyere ambisjoner på elevenes vegne også i kortere tekstarbeid. Ettersom flesteparten av elevene presterte middels eller høyere på den nasjonale prøven i engelsk lesing, er det sannsynlig at elevene ville vært i stand til å svare på oppgaver som krevde større grad av analyser og tolking.

Hva resultatene kan bety for engelsklærere

Denne studien bidrar med ny og systematisk informasjon om hva som skjer i engelskundervisning på ungdomstrinnet, noe som har vært etterlyst i tidligere studier (Klette, 2010; 2013). Funnene fra disse tekstøktene i engelsk viser betydningen av å bruke tekstene aktivt i lengre økter i klasserommet, gi begrepsmessig støtte underveis i tekstarbeidet, utfordre elevene intellektuelt, og gi læringsfremmende tilbakemeldinger spontant i løpet av timen.

Basert på forskjellen mellom de kortere og de lengre tekstøktene, er det derfor fristende å foreslå at tekstarbeid i engelsktimene bør vies lengre tid. Likevel må dette bildet nyanseres noe, i og med at læreren ga tilbakemeldinger av høy kvalitet (skår 3) primært i de kortere øktene (se Tabell 1 og 2). Hvordan engelsklærere skal forholde seg til bruk av norsk i engelskundervisningen, har lenge vært et debattert tema, blant annet fordi Kunnskapsløftet (KD, 2006, 2013) ikke gir noen føringer for hvordan engelsklærere skal forholde seg til kodeveksling.

Læreplanen i engelsk vektlegger kommunikativ kompetanse, der målet er å fremme meningsfull språkbruk som er tilpasset situasjonen og konteksten (Chvala & Graedler, 2010; Simensen, 2007). En av fordelene ved kodeveksling kan være at norske ord kan holde kommunikasjonen gående, hvis elevene ikke kan ordet på engelsk (Ellis, 1997; Engen & Kulbrandstad, 1998; Moodley, 2007). En av ulempene er at når elevene får informasjon på norsk, får de ikke erfaringer med å samtale på engelsk.

I dette klasserommet vekslet læreren mellom engelsk og norsk i alle de filmede timene. Selv om elevene i dette klasserommet svarer at de forstår engelsklæreren når han snakker engelsk, og det dermed kan se ut som det ikke var så stort behov for kodeveksling her, kan det være andre klasserom hvor det er mer hensiktsmessig.

En begrunnelse kan være å bruke en mer differensiert kodeveksling rettet mot de elevene som trenger å få oversatt til norsk for å henge med i dialogen. I og med at spørreundersøkelsen ga interessante elevperspektiver på engelskundervisningen, ønsker vi videre å understreke verdien av å gå i dialog med elevene for å få informasjon om hvordan målgruppa – elevene selv – oppfatter engelskundervisningen. Det er ikke nødvendig med en spørreundersøkelse for å få elevene til å sette ord på sitt syn på tekstbruk, språklig støtte, faglige utfordringer og tilbakemeldinger på tekstarbeid i timene. Ved å vektlegge elevmedvirkning og vurdering av elevenes mestring, kan lærere i større grad utføre god leseundervisning i engelsk tilpasset elevene i klasserommet.

Ettersom masterstudien til Hjeltnes (2016) kun baserer seg på funn fra ett klasserom, kan ikke disse resultatene generaliseres til tekstarbeid i andre engelskklasser. Vi jobber derfor videre med å analysere tekstarbeidet i alle de sju engelskklassene i videoprosjektet LISE, både på 9. og 10. trinn – for dermed å få et bredere innblikk i engelskundervisning på ungdomstrinnet. Dette vil da være analyser av sju klasserom i tre fylker over to skoleår, i til sammen 50 undervisningstimer.

Dette vil gi et langt bedre grunnlag for å si noe om hva som kjennetegner leseundervisningen i engelsk på ungdomstrinnet. Likevel gir denne første LISE-analysen ny og detaljert informasjon om leseundervisning i ett engelskklasserom på 9. trinn, og hva som kjennetegner høy kvalitet i dette tekstarbeidet.

Forfatteravatar

Ingrid Hjeltnes

Ingrid Hjeltnes er lektor ved Bodø videregående skole. Hun har master i engelsk fagdidaktikk fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, hvor hun forsket på data fra LISE-studien

Forfatterbilde

Lisbeth M. Brevik

Lisbeth M. Brevik er utdannet engelsklektor og er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, og er medlem av forskergruppen TEPEC. I hennes doktorgradsforskning har hun undersøkt hva lærere i videregående skole gjør i sin undervisning på tvers av fag, og i hvilken grad det foregår undervisning i bruk av lesestrategier. Dataene i denne artikkelen bygger på en studie av lærere på et etterutdannings- kurs om lesing. Brevik har undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole, og underviser i engelsk fagdidaktikk på praktisk-pedagogisk utdanning og lektorprogrammet ved ILS. Hun har også utgitt bøker om lesing for lærere og lærerstudenter, og lærebøker i engelsk for ungdomsskolen og videregående skole

Forfatteravatar

Kirsti Klette

Kirsti Klette is a professor at the Department of Teacher Education and School Research, University of Oslo. Her research interests include research on teaching and learning, teacher quality, classroom studies and comparative teacher education. She has been the principal investigator for several international and comparative projects. She is currently the principal investigator of the CATE study along with Karen Hammerness, and is the principal investigator of a large-scale classroom video study – the Linking Instruction and Student Achievement (LISA) study, both funded by the Research Council of Norway.

Institutional affiliation: Department of teacher education and school research, University of Oslo, P.O. box 1099 Blindern, 0317 Oslo. Email: kirsti.klette@ils.uio.no

Litteraturhenvisninger

Aasen, P., Møller, J., Rye, E., Ottesen, E., Prøitz, T.S., & Hertzberg, F. (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform – et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen (Rapport Nr. 20). Oslo: NIFU.

Black, P., & Wiliam, D. (1998). Assessment and classroom learning. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), 7–74. DOI: http://10.1080/0969595980050102

Black, P. & Wiliam, D. (2009). Developing the theory of formative assessment. Educational assessment, evaluation and accountability, 21(1), 5-31.

Brevik, L.M. (2014a). Making implicit practice explicit: How do upper secondary teachers describe their reading comprehension strategies instruction? International Journal of Educational Research, 67, 52–66. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.ijer.2014.05.002

Brevik, L.M. (2014b). Læreres bruk av lesestrategier. En del av den tause kunnskapen. Bedre Skole, 4, 40–45.

Brevik, L.M. (2017). Strategies and shoes: Can we ever have enough? Teaching and using reading comprehension strategies in general and vocational programmes. Scandinavian Journal of Educational Research, 61(1), 76–94. Publisert online: 2015. doi: http://dx.doi.org/10.1080/00313831.2015.1075310.

Brevik, L.M. Blikstad -Balas, M. (2014). «Blir dette vurdert, lærer?» Om vurdering for læring i klasserommet, I: E. Elstad & K. Helstad (red.), Profesjonsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Chvala, L., & Graedler, A. L. (2010). Assessment in English. I: Dobson, S. & Engh, R. (red.), Vurdering for læring i fag (s. 75–89). Kristiansand: Høyskoleforlaget

Cohen, J. & Grossman, P. (2016). Respecting complexity in measures of teaching: Keeping students and schools in focus. Teacher and teacher Education, 55, 308-317.

Cohen, J., Schuldt, L.C., Brown, L., & Grossman, P. (2016). Leveraging Observation Tools for Instructional Improvement: Exploring Variability in Uptake of Ambitious Instructional Practices. Teachers College Record, 118(11) 1-36. Hentet fra: http://www.tcrecord.org/library

Ellis, R. (1997). Second Language Acquisition. Oxford: Oxford University Press.

Engen, T.O. & Kulbrandstad, L.A. (1998). Tospråklighet og minoritetsundervisning. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Grossman, P. (2015). Protocol for Language Arts Teaching Observations (PLATO 5.0). Center to Support Excellence in Teaching (CSET), Stanford University, Palo Alto: Stanford

Hattie, J. (2009). The contributions from teaching approaches – Part I. I: Hattie, J. (red.), Visible learning. A synthesis of over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement (s.161–199). London: Routledge.

Hjeltnes, I. (2016). Quality teaching in textbased instruction. How can quality instruction be identified in a Year 9 English classroom, when the students are working with text? (masteroppgave). Universitetet i Oslo, Oslo.

Kintsch, W. (1998). Comprehension: A paradigm for cognition. New York: Cambridge University Press.

Klette, K. (2010). Blindness to Change during Processes of Spectacular Change: What do Educational Researchers Learn from Classroom Studies? I: A. Hargreaves, Libermann, M. Fullan & D. Hopkins, Second International Handbook of Educational Change (s. 1001-1017). Springer.

Klette, K. (2013). Hva vet vi om god undervisning? [What do we know about good teaching?] I: R. Kvalsvik & R. Säljo (Eds.) Praktisk Pedagogisk Utdanning. Bergen: Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet [KD] (2006, 2013). Læreplan for grunnskolen og videregående skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Moodley, V. (2007). Codeswitching in the Multilingual English First Language Classroom. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism, 10(6), 707-722. doi:10.2167/beb403.0

Olsen, R.V., Hopfenbeck, T.N., Lillejord, S., Roe, A. (2012). Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform. Acda Didactica Norge, 1.

Ottesen, E., & Møller, J. (2010). Underveis, men i svært ulikt tempo: Et blikk inn i to skoler etter tre år med Kunnskapsløftet. Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsreform. Oslo: NIFU STEP.

Pearson, P.D. (2012). Comprehension and the Common Core: Can the Romance Survive. Presentasjon: Reading Recovery Teacher Leaders, San Diego, Friday, October 19, 2012. Hentet fra: <http://scienceandliteracy.org/sites/scienceandliteracy.org/files/biblio/pdpearson/Comprehension_in_the_Common_Core.pptx>

Protocol for Language Arts Teaching Observations (PLATO 5.0) (2015). Training and Observation Protocol. Center to Support Excellence in Teaching (CSET), Stanford Universitet, Stanford.

Simensen, A.M. (2007). Teaching a Foreign Language. Principles and procedures (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

RAND Reading Study Grop. (2002). Reading for understanding. Toward an R&D program in reading comprehension. RAND Reading Study Group. USA: Rand Education.

Wiliam, D. (2011). What is assessment for learning? Studies in Educational Evaluation, 37, 3–14.

Foreslåtte artikler