Kronikk

Viktig å diskutere barnehagekvalitet, selv når voksne kan bli støtt

Barnehageforskning er et minefelt i et land der nesten alle barn er i barnehage. Mange aktører ønsker helst å få bekreftet at alt står bare bra til.

I Norge går over 80 prosent av ett-og toåringer i barnehagen. Det tilsier at vi bør være svært opptatt av at småbarna har det bra der, på sine premisser. Det har lenge vært tatt for gitt at norske barnehager er gode, til og med at de er bedre enn barnehager i de fleste andre land.

Disse antagelsene har vært så befestet at det både politisk og i fagmiljøene har vært relativt liten vilje til diskusjon om barnehagekvalitet for de yngste barna. Helt ny norsk barnehageforskning viser imidlertid at kvaliteten på småbarnsavdelingene er middels også i vårt land, og at ikke alle småbarn får den oppfølgingen de trenger gjennom barnehagedagen.

Det er derfor viktig å ha åpne diskusjoner rundt barnehagekvalitet, med det målet for øyet at den skal bli god for alle små barn. Dette gjelder selv når noen voksne kan bli støtt.

Økende stresshormonnivå på barnehagedager

Mine kollegaer og jeg publiserte for cirka ett år siden resultatene av en studie der vi hadde målt stresshormonet kortisol i spyttprøver blant 112 småbarn både på hjemmedager og barnehagedager (morgen og ettermiddag) omtrent fem måneder etter barnehagestart. Stresshormonet kortisol aktiveres av stimuli fra miljøet. Det er godt dokumentert at høyt stressnivå over tid er negativt for barns utvikling, noe vi forskere kaller toxic stress.

Stresshormonet kortisol produseres i binyrebarken og viser normalt en fallende kurve fra morgen til kveld. Noen studier fra andre land har vist at småbarn kan ha et økende nivå av kortisol på barnehagedager, mens de har den typiske fallende kurven på hjemmedager. Det understrekes at økningen av kortisol ikke er svært høy, og at det ikke er snakk om toxic stress i barnehagen i disse studiene.

Også i vår norske studie fant vi en økende kurve av kortisolnivået på barnehagedager og en fallende kurve på hjemmedager. Når vi undersøkte nærmere om det var noen faktorer som kunne bidra til å forklare økningen av kortisol i barnehagen, fant vi at det var barn som var åtte timer eller mer i barnehagen per dag som hadde økning i sitt kortisolnivå gjennom barnehagedagen. Barn med kortere dager hadde en flat kurve.

Foreldrene var ikke overrasket over at barna var slitne

I en kronikk på forskning.no blir undertegnede kritisert for formidlingen av våre resultater i Dagsrevyen i januar i fjor. Det er helt OK med kritiske kommentarer til formidling av denne type resultater.

•Les hele kronikken: Når helseformidling går på troverdigheten løs – hvem skal vi tro på da?

Kritikken bør imidlertid være basert på en korrekt fremstilling av hva som ble sagt under innslaget. I kronikken står det at hos foreldrene som ble intervjuet i innslaget har «bildet på dårlig samvittighet sjelden vært tydeligere».

Det som er tilfelle er at to av de tre foreldrene uttrykte at de ikke var noe overrasket, da de selv hadde erfart at barna deres var slitne etter lange barnehagedager. Også styreren som ble intervjuet sa at funnene samstemte med hennes erfaringer og at hun var mest opptatt av hva barnehagen kan gjøre for at også barn med lange dager skal ha det bra hele dagen.

Gir ikke klare svar

Ingen vet per i dag hva funnene om forhøyet kortisolnivå i barnehagen betyr for små barns trivsel her og nå, eller for deres utvikling på sikt. Det er rett og slett ikke undersøkt og vi skal være varsomme med konklusjoner. Spørsmålet er om funn som de vi har i denne studien skal formidles eller ikke når de helt klart kommer til å gi noen foreldre dårlig samvittighet. Vi vet også at innslag på TV og i radio ofte blir klippet slik at det som formidles i media blir mindre nyansert enn det som faktisk sies under intervjuet.

Jeg mener vi forskere både må tåle at noen reagerer på det vi har av funn og at vi ikke har helt kontroll på hvordan media bruker det vi sier under intervju. Vi må benytte andre fora enn radio og TV for å kunne nyansere betydningen av forskningsresultatene våre.

En studie som den vi har gjennomført gir ikke klare svar, men jeg mener den kan være ett bidrag i et stort puslespill som handler om å fremme et stadig bredere kunnskapsgrunnlag for god barnehagepraksis for de yngste barna. På forhånd var det flere av oss som ikke trodde at vi ville finne økning av kortisol gjennom barnehagedagen for barna sett under ett, men at vi kanskje ville finne det for undergrupper.

Førte til noe positivt for mange barn

Vi har i all omtale av vår studie vært svært nøktern når det gjelder implikasjonen av funnene, også i artikkelen som kronikkforfatterne refererer til. Det vi har vektlagt er at enn så lenge kan funnene brukes til å oppfordre foreldre til å la små barn ha kortere barnehagedager når det er mulig og/eller ha relativt rolige ettermiddager med mye kontakt med barna på barnehagedager. Ettermiddagene råder foreldrene over selv om barnehagedagen blir lang.

Barnehagen kan på sin side, slik som styrer på innslaget i Dagsrevyen også formidlet, gå gjennom sine ettermiddagsrutiner og se om noe kan gjøres for å bedre kvaliteten for småbarn med de lengste dagene. I etterkant av studien har jeg fått flere henvendelser fra barnehager som for eksempel sier at de nå alltid har to på vakt på slutten av dagen. De er mye mer bevisst på at barn med lange dager er sammen med en fra personalet mens den andre tar seg av barn som blir hentet og deres foreldre. Dermed tenker jeg at formidling av studiens funn faktisk har ført noe positivt med seg for mange små barn.

Foreldre vil ha kunnskap og forskning

Jeg har hatt mye kontakt med foreldre som har små barn i barnehage, både gjennom forskningsprosjekter, kurs og deltagelse på foreldremøter. Min erfaring er at foreldre ønsker ny forskning velkommen, og er interessert i å få kjennskap til denne. De drøfter gjerne hva både barnehagen og de selv kan gjøre for at hjemme-og barnehagelivet skal fungere som en god helhet for barna.

Barnehageforskning er et minefelt i et land der nesten alle barn er i barnehage. Mange aktører ønsker helst å få bekreftet at alt står bare bra til. For at alle barn skal få den gode barnehagen de fortjener, må også forskningsfunn som tyder på at noe kan forbedres bli formidlet. Selvsagt uten at det fremstilles som at man har fasitsvar. 

Forfatterbilde

May Britt Drugli

May Britt Drugli jobber som førsteamanuensis ved RBUP Midt Norge, NTNU.

Foreslåtte artikler