Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

 

Slik bør fremtidsskolen være

Skoleforskere ved OsloMet om hva som må til for å skape den beste skolen for fremtiden.

 

Kroppsøving mer enn «fysisk aktivitet»

Elevenes rett til kroppslig læring kan bli erstattet av pliktige fysiske aktivitetstiltak i skolen – det vil si tiltak som har snevrere mål enn det tradisjonelle kroppsøvingsfaget. Men det har vist

Kronikk

Det kan være smertefullt å lære – ikke bare «gøy»

Selv om kroppsøvingsfaget skal bidra til livslang bevegelsesglede, betyr ikke dette at elevene må trives der og da.

Kronikk

Hva skal elevene lære i kroppsøving?

Det er ikke feil å spille ball i kroppsøvingsfaget, men det som skjer i gymtimen må understøtte kompetansemålene i faget.

Kronikk

Ikke fjern ballspill og idrettsaktiviteter fra gymmen

88,6 prosent av norske skoleelever liker det som skjer i kroppsøvingstimene. Likevel kan det se ut som om mange nå vil snu faget på hodet.

 

20 år med engelskundervisning på 1. trinn: Har vi grunn til å feire?

Norge var tidlig ute med å innføre engelsk på 1. trinn. Men etter 20 år med engelsk for seksåringene har man i liten grad undersøkt hvilke praksiser som preger engelskundervisningen og om disse er

Kronikk

Læreplanverket: Når delene blir viktigere enn helheten

Kunnskapsdepartementet er opptatt av at formålsparagrafen og hele læreplanverket skal brukes aktivt i skolehverdagen. Men har man reflektert tilstrekkelig over hvorfor generell del til nå har blitt

Fagfellevurdert

Ei endra medborgaroppseding?

Både Ludvigsenutvalet sin rapport og Melding til Stortinget 28 (Fag - Fordypning - Forståelse) signaliserer at demokrati og medborgarskap skal vera eit prioritert, tverrfagleg område. Desse

 

Forsker ønsker mer samtidskunst i skolen

Dagens utdanningspolitikk bidrar til å begrense hva som er mulig å erfare i skapende arbeid i formgivingsfag i videregående skole. Det kommer frem i doktoravhandlingen til Anna Svingen-Austestad.

Kronikk

En læreplan for det post-nasjonale Norge?

Med ny generell del vil Kunnskapsdepartementet stadfeste skolens formål og verdier som forskrift. Å foreskrive er å befale, med utsikt til sanksjon mot den som bryter reglene. Men skolens verdier er

 

Bærekraftig utvikling som samfunnsfaglig tema

Bærekraftig utvikling skal bli ett av tre hovedområder i fremtidens skole. Dessverre kan det se ut til at det er en snever forståelse av begrepet som ligger til grunn, med vekt på utvikling av nye

Omtale

Kulturarv, tradisjoner og verdier

Førstelektor Halldis Breidlid skriver om hvordan kulturarv og verdier forstås og framstilles i skolens sentrale styringsdokumenter.

Kronikk

Læringsmålene i skolen trenger ikke være meningsløse

Slik hindrer vi at de blir enda et innholdsløst og uforståelig ritual i skolehverdagen.

Fagfellevurdert

Ein likeverdig skule i framtida?

Korleis konstruere ein skule som også fungerer for elevar som tradisjonelt strevar?

 

Historiefagets utvikling i skolen

– Lærerne spilte en viktigere rolle enn vi har trodd, mener førsteamanuensis Brit Marie Hovland.

Fagfellevurdert

«Norge ligger på dette området langt fremme i forhold til de fleste land»: Utdanning for bærekraftig utvikling i Norge og Sverige

Kanskje er det nå på tide, for Norge og andre land, å innse at ministerpostene i departementene for klima, miljø, barn og utdanning bør rustes med de sterkeste og mest erfarne ministrene, og at

 

Nedlegging av skular - grunnar og konsekvensar

Sidan kommunane fekk det fulle økonomiske ansvaret for drift av grunnskulen, har mange små skular blitt lagde ned. Det blir hevda at små skular ikkje er fagleg på høgd med dei større skulane. Men det

 

Videregående engelsk: God nok læreplan for gode nok lærere

Kunnskapsløftets fagplan i engelsk på videregående får kritikk for å være for omfattende og vag, og for at den oppmuntrer til overflatisk undervisning. Læreplanen vil allikevel fungere der læreren

 

Læringsutbytte - slik lærere, forskere og politikere ser det

Da Kunnskapsløftet ble introdusert, fikk læringsutbytte som begrep og fenomen en fremtredende rolle i grunnopplæringen. Men forskning viser at det fins ulikheter mellom læreres, forskeres og

 

Skoleeierne og den lokale læreplanvirksomheten

Både i Mønsterplanen for grunnskolen av 1987 (M87) og Læreplan for Kunnskapsløftet av 2006 (LK06) ble det lagt vekt på at det måtte skje et lokalt læreplanarbeid. Til begge læreplaner er det blitt

Type

Artikkeltema

Artikkelkilde

Artikkelforfatter