Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

Blogg

Bokstavinnlæringen – er det én ting vi glemmer?

"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forklarte henne om de sammensatte grafemene. Historien viser hvor viktig det er å

 

Ungdomsspråket er bedre enn sitt rykte

Det muntlige ungdomsspråket er mer korrekt og presist enn mange kanskje har trodd.

Kronikk

Me treng meir god sakprosa for barn og unge

Å kutte i støtta til sakprosaen kan ramme elevar som slit med lesing. Me treng meir god sakprosa for barn og unge, ikkje mindre.

 

Hunnkjønnord kan forsvinne fra norsk

Små barn i Trondheim sier «jenten», og Tromsøbarn sier «en jente». Grammatisk hunkjønn ser ut til å kunne bli erstattet av hannkjønnsord. Nå skal forskere se på årsaken.

 

Vil ha meir dialekt i norskopplæringa

Utlendingar som skal lære seg norsk, får ikkje opplæring i dialekter. Det er problematisk for integreringa, meiner HVL-forskar Eldar Heide.

Fagfellevurdert

Leseferdigheter hos norske andreklassinger med ulik språklig bakgrunn

I motsetning til de minoritetsspråklige elevene som eksponeres for to språk, blir utenlandsadopterte etter adopsjon eksponert for bare ett språk (norsk) på linje med kontrollgruppen. I tillegg er

 

Disse feilene gjør vi oftest på nynorsk

Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.

Fagfellevurdert

Vurdering for læring i norskfaget: Hva kjennetegner norsklæreres skriftlige tilbakemeldinger til egne elever?

Når en legger til grunn at mange av lærerne i studien skriver en forholdsvis høy andel VfL-tilbakemeldinger, så kan det se ut som om en sentral utfordring er å fremme måter å bruke tilbakemeldingene

Omtale

Litteraturfagets plass i skolen

Noen mener at litteraturarbeidet i skolens norskfag er og bør være noe helt annet enn i høyere utdanning og akademia. Men Aslaug Fodstad Gourvennecs ph.d.-arbeid viser at skoleelever må få jobbe med

 

Kunnskapsbasert språkarbeid i barnehager med flerspråklige barn

Forskningen viser at det er gunstig for barn at de i størst mulig grad og gjennom hele dagen, i ulike læringssituasjoner, blir eksponert for språk gjennom varierte pedagogiske og didaktiske metoder

Omtale

Nynorsk barnelitteratur i barnehagen

Studenter som har arbeidet med nynorske barnebøker, blir mer positive til å lese nynorsk barnelitteratur i barnehagen senere.

 

Tidspress gjør at engelsklærere velger enkle løsninger

Engelsklærere og norsklærere bør samarbeide mer om elevenes leseferdigheter, mener forsker.

 

Norskeksamen i lys av skolens danningsoppdrag

Norskfaget skal legge vekt på personlig vekst og danning – samtidig som det skal være et praktisk kommunikasjonsog ferdighetsfag. Men en gjennomgang av oppgavetekster gitt til norskeksamen tyder på

 

Oppgavekulturen i norskfaget

Skjønnlitteratur tolkes, mens sakprosa gjenfortelles. Oppgavekulturer utvikles over lang tid og tar også lang tid å endre.

 

Leseglede og partnerskap med bibliotekarer

- I dagens globaliserte tidsalder bør lærere og bibliotekarer inngå partnerskap om lesing og læring.

Fagfellevurdert

“Et bra prosjekt som har gjort meg til en bedre skriver” - arbeid med skrivestrategier i videregående skole

Arbeidet med skriverammer har satt i gang betydningsfulle samtaler rundt skriving og tekstkompetanse både i kollegiet og i klasserommene.

Fagfellevurdert

Litteratursamtalens danningspotensial

- Teksten og samtalen om den, øver opp elevenes etiske og estetiske refleksjonsevner.

 

FYR – samarbeid for bedre læring på yrkesfag

Alle elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må få en opplæring i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som de opplever som relevant i hverdagen og som er rettet mot framtidig

 

Minoritetsspråklige barn vil bli gode i norsk

Helene Fulland har forsket på barns tospråklighet og hvordan barna selv opplever å vokse opp i Norge med dette. – De fremhever betydningen av å kunne norsk godt, men gir samtidig et nyansert bilde av

Fagfellevurdert

Danningsperspektiver i grunnskolens eksamensoppgaver i norsk

Etter innføringen av Kunnskapsløftet har eksamensskrivingen gått fra å bli forstått som et individuelt prosjekt i L97 til å bli definert som et kollektivt prosjekt.

Type

Artikkeltema

Artikkelkilde

Artikkelforfatter