Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

 

Hunnkjønnord kan forsvinne fra norsk

Små barn i Trondheim sier «jenten», og Tromsøbarn sier «en jente». Grammatisk hunkjønn ser ut til å kunne bli erstattet av hannkjønnsord. Nå skal forskere se på årsaken.

 

Disse feilene gjør vi oftest på nynorsk

Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.

Fagfellevurdert

Vurdering for læring i norskfaget: Hva kjennetegner norsklæreres skriftlige tilbakemeldinger til egne elever?

Når en legger til grunn at mange av lærerne i studien skriver en forholdsvis høy andel VfL-tilbakemeldinger, så kan det se ut som om en sentral utfordring er å fremme måter å bruke tilbakemeldingene

Omtale

Litteraturfagets plass i skolen

Noen mener at litteraturarbeidet i skolens norskfag er og bør være noe helt annet enn i høyere utdanning og akademia. Men Aslaug Fodstad Gourvennecs ph.d.-arbeid viser at skoleelever må få jobbe med

Omtale

Nynorsk barnelitteratur i barnehagen

Studenter som har arbeidet med nynorske barnebøker, blir mer positive til å lese nynorsk barnelitteratur i barnehagen senere.

 

Tidspress gjør at engelsklærere velger enkle løsninger

Engelsklærere og norsklærere bør samarbeide mer om elevenes leseferdigheter, mener forsker.

 

Norskeksamen i lys av skolens danningsoppdrag

Norskfaget skal legge vekt på personlig vekst og danning – samtidig som det skal være et praktisk kommunikasjonsog ferdighetsfag. Men en gjennomgang av oppgavetekster gitt til norskeksamen tyder på

 

Oppgavekulturen i norskfaget

Skjønnlitteratur tolkes, mens sakprosa gjenfortelles. Oppgavekulturer utvikles over lang tid og tar også lang tid å endre.

 

Leseglede og partnerskap med bibliotekarer

- I dagens globaliserte tidsalder bør lærere og bibliotekarer inngå partnerskap om lesing og læring.

Fagfellevurdert

“Et bra prosjekt som har gjort meg til en bedre skriver” - arbeid med skrivestrategier i videregående skole

Arbeidet med skriverammer har satt i gang betydningsfulle samtaler rundt skriving og tekstkompetanse både i kollegiet og i klasserommene.

Fagfellevurdert

Litteratursamtalens danningspotensial

- Teksten og samtalen om den, øver opp elevenes etiske og estetiske refleksjonsevner.

 

FYR – samarbeid for bedre læring på yrkesfag

Alle elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må få en opplæring i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som de opplever som relevant i hverdagen og som er rettet mot framtidig

 

Minoritetsspråklige barn vil bli gode i norsk

Helene Fulland har forsket på barns tospråklighet og hvordan barna selv opplever å vokse opp i Norge med dette. – De fremhever betydningen av å kunne norsk godt, men gir samtidig et nyansert bilde av

Fagfellevurdert

Danningsperspektiver i grunnskolens eksamensoppgaver i norsk

Etter innføringen av Kunnskapsløftet har eksamensskrivingen gått fra å bli forstått som et individuelt prosjekt i L97 til å bli definert som et kollektivt prosjekt.

Fagfellevurdert

Lærerstudenten som frafallen leser - Om litteraturens fremtid i norsk skole

- Lærerutdanningene kan ikke forutsette at studentene allerede er lesere, eller at de på egenhånd vil utvikle seg til å bli det senere i livet.

Fagfellevurdert

Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole?

Nye studenter synes det er vanskelig å anvende kunnskapene fra videregående skole i studiesammenheng. Undervisningen må ha større fokus på å diskutere tekstoppbyggingen og tekstelementenes ulike

 

Elevenes kritiske blikk på litteraturundervisningen

Det er en spenning mellom hva elevene mener er kjernen i litteraturfaget, og hvordan litteratur faktisk undervises i norsktimene på skolen. Det viser en studie Aslaug Fodstad Gourvennec har gjort

 

Tekstvurdering og skriveprøven

En gruppe lærere er blitt spesielt skolert i å vurdere elevenes resultater på utvalgsprøvene i skriving. En undersøkelse viser at lærerne endrer sin vurderingspraksis etter hvert som de får mer

 

– Dataspilling gjør unge bedre i engelsk

Ungdom som spiller mye dataspill på nett blir bedre i engelsk enn andre. Noen av elevene scorer langt bedre i engelsk enn i norsk. Totalt 10 331 elever ble undersøkt i to nasjonale undersøkelser.

 

Tre, to eller én karakter i norskfaget

Gjennomgangen av litteraturen om norskfaget fra de siste ti årene viser at undervisnings- og vurderingspraksisen i faget er lite enhetlig, og at det finnes mange ulike tolkninger av hvordan faget

Type

Artikkeltema

Artikkelkilde

Artikkelforfatter