Alle artikler

Forskning viser at én av ni 15-åringer med utfordrende hjemmebakgrunn, mot alle odds, gjør det bra på skolen. Dette er et internasjonalt fenomen og kalles akademisk resiliens.

Hvor sikre kan vi være på at jenters mentale helse særlig er påvirket av langvarig bruk av sosiale media? Har forskningen bommet på målet, og burde vi derfor være forsiktige med å være for sikre? Eller vet vi nok til å iverksette føre-var-prinsippet?

Både transpersoner og barn som identifiserer seg med ett kjønn, vil nyte godt av at barnehagene jobber for å vise kjønnsmangfold. Slik kan du gjøre det.

En gjennomgang av tilgjengelig forskning om elever med Tourettes syndrom viser at disse elevene opplever mer mobbing enn sine medelever. Både trekk ved diagnosen og kunnskap og holdninger hos ansatte og medelever i skolen kan være årsaker til dette.

Denne artikkelen omhandler en retrospektiv studie der artikkelforfatteren og forskeren har intervjuet to kvinner i 50-årene som ble utsatt for mobbing i barne- og ungdomsskolen, om hvordan dette har preget dem både den gang det skjedde, og nå når de begge er voksne.

Hvordan bør lærere møte elever som har opplevd traumer, og hvordan kan vi best tilrettelegge skolehverdagen for disse elevene? I denne artikkelen refereres det også fra en intervjustudie der fem lærere forteller om sine erfaringer med denne elevgruppen.

Det er krevende å balansere mellom hensynet til helsen, det sosiale livet og opplæringen når det gjelder elever som har diagnosen myalgisk encefalopati (ME). I denne artikkelen deler en PP-rådgiver sine erfaringer om ungdom som har denne diagnosen, og de valg man er nødt til å ta når det gjelder opplæring for denne gruppen elever.

Skolehelsetjenesten har en viktig funksjon når det gjelder å støtte sårbare elever, men har også fått i oppgave å arbeide med skolens forbyggende praksis og bidra i skolens arbeid med folkehelse og livsmestring. Kan det bli for mye?

Barn som har vært utsatt for traumer i sin oppvekst, vil av og til vise et reaksjonsmønster som kan være vanskelig å forstå for lærere og behandlere. I denne artikkelen forsøker forfatteren å vise hvordan vi ved hjelp av polyvagal-teorien kan få mer innsikt i hvorfor disse barna reagerer som de gjør.

Minoritetsnorske gutter og menn opplever ofte negative forventninger i kombinasjon med krav om å ta seg sammen. Resultatet kan bli en tristhet, redsel og ensomhet som aldri blir synlig for de som er satt til å hjelpe.

Barn og unges levekår påvirker deres psykiske helse og mulighet til å mestre skolehverdagen og føle tilhørighet. Skolen, i samarbeid med hjelpetjenestene, kan gjøre en forskjell. Men det krever et utvidet mandat, for eksempel å kunne spørre om hvordan det står til med familieøkonomien, eller bidra til å skaffe den unge en sommerjobb.

Innspill: «Jeg hadde sagt at hun kan gjøre så godt hun kan, men kanskje ikke stille så høye krav til seg selv når det gjelder fag og lekser akkurat nå.»

I denne artikkelen tar forfatteren utgangspunkt i en statisk test, CHIPS-testen, og viser hvordan man med fordel også kan bruke denne testen dynamisk. Resultatene av dynamisk kartlegging gir tilleggsinformasjon som kan gjøre det lettere å iverksette relevante tiltak overfor elever som strever på ulike måter på skolen.

Når sykdom og lidelse rammer en familie, vil du kunne hjelpe barna gjennom god støtte til foreldrene. Kunnskap om pårørende barn blir derfor viktig.

Barn som opplever sykdom og død i familien, kan tåle mye hvis de voksne klarer å opprettholde trygghet og forutsigbarhet i hverdagen.

Norge mottar i disse dager mange barn som flykter fra krigen i Ukraina. Selv om dette er barn fra et utviklet europeisk land som ikke er så ulikt vårt eget, så vil det være forskjeller i kultur og forventninger som skolen må ta høyde for.

Elever som har lærevansker, har det til felles med sine medelever og lærere at de også må håndtere følelsene inne i seg.

Denne artikkelen er en redigert versjon av et foredrag forfatteren holdt på konferansen Utenforskap 2021. Temaet er om hvor viktig personalet i barnehage og skole er for å skape gode og inkluderende miljøer som ivaretar selvbildet til alle barn. Både barn med åpenbare vansker og de som tilsynelatende fungerer godt, kan streve med vanskelige tanker og følelser som det er viktig at de får satt ord på og delt med andre.

En ungdoms selvmord griper inn i skolehverdagen og kan oppleves som en krise i lokalsamfunnet. God hjelp går ut på å finne et riktig nivå for hva som kreves av informasjon og støtte.

I et forskningsprosjekt fikk tolv kommuner over en toårsperiode tilført et halvt årsverk ekstra helsesykepleierressurs. Studien viste at det er vanskelig å finne kvantitative målbare effekter, mens resultater fra den kvalitative studien viste til helsesykepleier som en viktig samarbeidspartner.