Alle artikler

Ungdommers bekymring for egen status blant jevnaldrende er en faktor som kan ha betydning for trygghet i skolemiljøet. Hvordan opplever elever på en videregående skole eventuelle statushierarkier i det sosiale skolemiljøet, og hvordan forholder de seg til disse?

Noe av hemmeligheten i en bålets didaktikk er kanskje at helheten er mer enn summen av delene, og at det bare er ved å fyre bål en kan vekke bålets mulige magi og levendegjøre dets pedagogiske potensialer.

Hvilke erfaringer har lærere med å fremme tilhørighet og engasjement i flerkulturelle klasser i videregående skole?

I dag er det vanlig at døve og hørselshemmede elever får opplæring i den ordinære skolen med bruk av tolker som oversetter det som sies, til og fra norsk tegnspråk. Det vil si at to profesjoner jobber i klasserommet. Hensikten med denne artikkelen er å utforske i hvilke situasjoner forskjellene mellom lærerrollen og tolkerollen kommer i spill med hverandre, og hva lærerne forventer at tolkene i klassen deres bistår med.

Denne artikkelen antyder at unge søker tilknytning gjennom grupper og det kollektive, heller enn det å frigjøre seg. Kanskje bør det utvikles en tenkning om tilknytning snarere enn individualisering?

Denne artikkelen handler om hvordan ungdommer skaper seg selv, håndterer vennerelasjoner og kommuniserer med hverandre både visuelt og skriftlig på Instagram.

Denne artikkelen bygger på data fra et prosjekt som omfatter 1880 elever i første klasse i videregående skole i Sør-Trøndelag. Hvilke tanker har disse elevene om å slutte på skolen, og hvilke faktorer kan være med på å prege disse tankene?

Denne artikkelen har sett på overgangen til videregående skole. Den viser at ungdommer med innvandringsbakgrunn oftere opplever nedgang i skoletrivsel, redusert konsentrasjon/engasjement, svekket akademisk selvbilde, nedgang i antall nære venner man kan betro seg til og nedgang i sosial støtte fra lærer, enn unge med norskfødte foreldre.