Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

 

Elever som strever med leseflyt og «den andre leseopplæringen»

Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med

 

Digitale steg mot fremtidens skole

Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til forskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor PC-en er en del

 

Mest effektivt å gi førsteklassinger hjelp for lesevansker

Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse. Det viser en kanadisk studie av rundt 200 elever med

Omtale

Hva betyr familierisiko og hjemmemiljøet for barn med lese- og skrivevansker?

Dysleksi og andre språklige vansker er i høy grad arvelige. Zahra Esmaeeli forsker på hva man kan gjøre for barn som er i risikosonen.

 

Læring gjennom leik på 1. trinn

Me kan utnytta rolleleiken i begynneropplæringa i mykje større grad enn mange gjer i dag. For leiken opnar opp for elevane sitt eige initiativ og trong til utforsking og eksperimentering. Men korleis

 

Det viktige blikket for hvert barn

Det er vanskelig å forutse hvordan barn vil utvikle ferdighetene sine gjennom barnehageårene, bekrefter to nye studier. De gir en påminnelse om hvor viktig det er å følge med slik at hvert barn kan

Omtale

Doktorgrad om blogging i klasserommet

Arne Olav Nygards doktorgradsavhandling viser at bruk av digitale hjelpemiddel kan gi ein type læring ein ikkje ville fått med meir tradisjonelle undervisingsmetodar.

 

Er vi på rett vei med voksenopplæringen?

Flere voksne enn før har bekymringsfullt svake ferdigheter i lesing og hverdagsmatematikk, selv om grunnleggende ferdigheter har vært et satsingsområde på skolen og i voksenopplæringen.

 

Den viktige sammenhengen mellom språk og lek

Det er en sammenheng mellom språk og sosial fungering hos norske barn helt nede i to-tre-årsalderen, viser Elisabeth Brekke Stangelands Ph.d.-arbeid. Dette er viktig kunnskap for alle som jobber i

 

Stadig mer kunnskap om begynneropplæringen i norsk skole

Forskere ved Lesesenteret er i ferd med å få verdifull kunnskap om den første lese- og skriveopplæringen i norsk skole.

Omtale

Litteraturfagets plass i skolen

Noen mener at litteraturarbeidet i skolens norskfag er og bør være noe helt annet enn i høyere utdanning og akademia. Men Aslaug Fodstad Gourvennecs ph.d.-arbeid viser at skoleelever må få jobbe med

 

Mestring av hverdagsmatematikk – hvorfor er de eldste best?

Nordmenn mellom 16 og 29 år synes å ha svakere ferdigheter enn før i den type matematikk man trenger i hverdagen, til tross for skolereformer som har gitt lengre skolegang og nye læreplaner. Hvorfor

Omtale

Ny bok: God leseplanlegging

Mange lærere får en aha-opplevelse når de planlegger undervisningen «baklengs». Det er prinsippet bak den nye boka «God leseplanlegging», som gir en rød tråd – fra målene i læreplanen til

Kronikk

Fravær og frafall og høna og egget

Når man snakker om fravær i videregående skole, må man huske det viktigste: At tilstedeværelse er en av de viktigste faktorene for elevenes læring.

 

Førsteklassingene lærer bokstavene raskere

Stadig flere førsteklassinger lærer to eller flere bokstaver i uka. Nå skal Kristin Sunde ved Lesesenteret ta doktorgrad på hva dette betyr for elevenes leseutvikling.

Kronikk

Kartlegging eller ikke kartlegging, er det dét som er spørsmålet?

Å kartlegge språket til barnehagebarn, må ikke sammenlignes med testingen som skjer i skolen. Det er et sidespor og skaper unødig usikkerhet hos pedagoger og foreldre, skriver doktorgradsstudent

 

Bedre kunnskap om norske barnehagebarns matematiske utvikling

Allerede tidlig i barnehagealderen er matematikklæringen i gang, gjennom lek, rutiner og samspill. Men hva er det vanlig at barn mestrer? En studie fra Stavangerprosjektet gir ny kunnskap om

 

– Observasjon av språk skal skje i samspill med barnet

Gode observasjonsverktøy skal gi personalet kunnskap og erfaring, som de kan bruke i sitt daglige samspill med barna. Observasjon og kartlegging skal ikke være tidstyver i barnehagen, sier forskere

 

Å sette inn ekstra lærere alene er ikke nok for elevenes læring

Det blir stadig tydeligere at å utelukkende gi midler til ekstra lærere i grunnskolen, ikke nødvendigvis har effekt på elevenes læring. Norske skoler har behov for konkret kunnskap om hvordan de skal

 

Fagspesifikk skriving på barneskolen

Kan barneskoleelever som sliter med lesing og skriving drar nytte av fagspesifikke skrivepraksiser?