Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

 

Norske elever har betydelig framgang i lesing

Norske 4.- og 5.-klassinger har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. – Dette er veldig bra, og viser at den systematiske

Blogg

Fartsblind leseopplæring

Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.

Blogg

Å sette ord på følelser

Å sette ord på følelser er viktig for alle elever, både enspråklige og flerspråklige. Derfor er det viktig at elever får bygget opp dette ordforrådet. Anna Fiske gir oss god støtte til dette arbeidet

 

Håndskrift i den digitale tida

Hvordan utvikler håndskrifta seg hos barn som først lærer å skrive på tastatur? Det skal prosjektet DigiHand undersøke.

 

Elever som strever med leseflyt og «den andre leseopplæringen»

Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med

 

Digitale steg mot fremtidens skole

Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til forskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor PC-en er en del

 

Mest effektivt å gi førsteklassinger hjelp for lesevansker

Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse. Det viser en kanadisk studie av rundt 200 elever med

Omtale

Hva betyr familierisiko og hjemmemiljøet for barn med lese- og skrivevansker?

Dysleksi og andre språklige vansker er i høy grad arvelige. Zahra Esmaeeli forsker på hva man kan gjøre for barn som er i risikosonen.

 

Læring gjennom leik på 1. trinn

Me kan utnytta rolleleiken i begynneropplæringa i mykje større grad enn mange gjer i dag. For leiken opnar opp for elevane sitt eige initiativ og trong til utforsking og eksperimentering. Men korleis

 

Det viktige blikket for hvert barn

Det er vanskelig å forutse hvordan barn vil utvikle ferdighetene sine gjennom barnehageårene, bekrefter to nye studier. De gir en påminnelse om hvor viktig det er å følge med slik at hvert barn kan

Omtale

Doktorgrad om blogging i klasserommet

Arne Olav Nygards doktorgradsavhandling viser at bruk av digitale hjelpemiddel kan gi ein type læring ein ikkje ville fått med meir tradisjonelle undervisingsmetodar.

 

Er vi på rett vei med voksenopplæringen?

Flere voksne enn før har bekymringsfullt svake ferdigheter i lesing og hverdagsmatematikk, selv om grunnleggende ferdigheter har vært et satsingsområde på skolen og i voksenopplæringen.

 

Den viktige sammenhengen mellom språk og lek

Det er en sammenheng mellom språk og sosial fungering hos norske barn helt nede i to-tre-årsalderen, viser Elisabeth Brekke Stangelands Ph.d.-arbeid. Dette er viktig kunnskap for alle som jobber i

 

Stadig mer kunnskap om begynneropplæringen i norsk skole

Forskere ved Lesesenteret er i ferd med å få verdifull kunnskap om den første lese- og skriveopplæringen i norsk skole.

Omtale

Litteraturfagets plass i skolen

Noen mener at litteraturarbeidet i skolens norskfag er og bør være noe helt annet enn i høyere utdanning og akademia. Men Aslaug Fodstad Gourvennecs ph.d.-arbeid viser at skoleelever må få jobbe med

 

Mestring av hverdagsmatematikk – hvorfor er de eldste best?

Nordmenn mellom 16 og 29 år synes å ha svakere ferdigheter enn før i den type matematikk man trenger i hverdagen, til tross for skolereformer som har gitt lengre skolegang og nye læreplaner. Hvorfor

Omtale

Ny bok: God leseplanlegging

Mange lærere får en aha-opplevelse når de planlegger undervisningen «baklengs». Det er prinsippet bak den nye boka «God leseplanlegging», som gir en rød tråd – fra målene i læreplanen til

Kronikk

Fravær og frafall og høna og egget

Når man snakker om fravær i videregående skole, må man huske det viktigste: At tilstedeværelse er en av de viktigste faktorene for elevenes læring.

 

Førsteklassingene lærer bokstavene raskere

Stadig flere førsteklassinger lærer to eller flere bokstaver i uka. Nå skal Kristin Sunde ved Lesesenteret ta doktorgrad på hva dette betyr for elevenes leseutvikling.

Kronikk

Kartlegging eller ikke kartlegging, er det dét som er spørsmålet?

Å kartlegge språket til barnehagebarn, må ikke sammenlignes med testingen som skjer i skolen. Det er et sidespor og skaper unødig usikkerhet hos pedagoger og foreldre, skriver doktorgradsstudent