Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

 

Slik endra barna lesemønster

Kva er god barnelitteratur, kva bør finnast i hyllene i barnehagen, og kva slags tilgang bør barna ha til bøkene?

 

Den samme leseleksa passer ikke for alle

Det er stor forskjell på hvor langt første- og andreklassingene har kommet i leseutviklingen, og leseleksa bør være motiverende og lærerik for alle. Her er 8 ting du som er lærer bør tenke på når du

 

Gutter forblir dårligere til å lese

Når gutter begynner på skolen, kjenner de igjen færre bokstaver og lydene som hører til enn jenter gjør. Forskjellen er like tydelig ved slutten av skoleåret.

 

Forsker om barnehagene for de minste: - Skuffende resultater

Mens England har økt barnehagekvaliteten til «god» de siste fem årene, ligger Norge på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.

 

Egen PC til hver elev kan gi nye muligheter i undervisningen

Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til skoleforskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor hver elev

 

De ivrigste bokleserne forstår også mest av internett-tekster

Norske elever er veldig gode til å lese informasjonstekster på internett. Men det er ikke en sammenheng mellom mye PC-bruk på fritida, og god leseforståelse på nettet.

 

Hva snakker vi om når vi snakker om digitalisering i skolen?

Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar.

 

- Vi må ta på alvor det forskningen viser om lesing på skjerm og papir

– Lesing er en kompleks prosess. For å forstå hva som skjer når vi leser på skjerm eller papir, må forskere fra flere områder søke kunnskap sammen, og beslutningstakere må ta kunnskapen på alvor,

 

Slik motiverer du barn med Down syndrom til å lære

I anledning Verdsdagen for Down syndrom 21. mars: Professor Kari-Anne Bottegaard Næss ved Institutt for spesialpedagogikk retter fokus mot korleis læraren kan skape engasjement og motivere til

 

Nytt håp for behandling av spiseforstyrrelser

I et forskningsprosjekt har terapeuter innen idrettsmedisin og ernæring gitt behandling til personer med bulimi og overspisingslidelse. Resultatet er svært lovende.

 

Hjernen fungerer annerledes hos tidligfødte

Hjernen til premature barn blir mer overrasket når noe skjer. Men til gjengjeld reagerer den raskt når overraskelsen kommer, viser forskning.

 

Tenåringsjenter liker matte bedre enn de tror

Jenter i ungdomsskolen oppgir en lav interesse for matte, til tross for at de er like glade i å løse matteoppgaver som guttene, viser ny studie ved Universitetet i Bergen.

 

Gode tips til leseleksa

Leseleksa er fast på de fleste ukeplaner på mellomtrinnet. Men hvordan bør man egentlig jobbe med tekstene elevene har i lekse? Start gjerne med å gi elevene en tekst som de uansett skal jobbe med –

 

Har ord- og talltrening på iPad effekt?

Et pågående forskningsprosjekt ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, evaluerer effekten av å arbeide med to forskningsbaserte apper som trener grunnleggende ferdigheter på 2. trinn.

 

– Jo flere bøker hjemme, desto bedre i norsk

Minoritetsspråklige barnehagebarn med bildebøker hjemme blir bedre i norsk når de begynner i skolen, sier forsker ved Institutt for spesialpedagogikk.

 

– Lær barn som mangler talespråk sosiale ord!

Et av de største problemene barn uten talespråk har, er mangel på sosial kontakt med andre barn. Å bygge opp et ordforråd på sin kommunikasjonsform, det være seg med f.eks. tegn, symboler på Ipad,

 

Vekselbruk mellom skole og bedrift

Å kombinere læring på skole og læring i bedrift gir elevene best læringsutbytte.

 

Alvorlige mangler ved kartleggingsinstrumenter i norsk skole

– Lærerne som skal vurdere og tilrettelegge for barns læring og utvikling i lesing og sosiale ferdigheter har i stor grad basert seg på kartleggingsinstrumenter uten dokumentasjon av hvilken kvalitet

 

Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn

Forskere ved OsloMet har nå studert de 20 største innvandrergruppene i videregående opplæring. De finner store forskjeller både i karakterer og hvor mye lekser ungdom gjør.

 

– Samfunnet trenger flere med masterutdanning

Det blir stort behov for folk med masterutdanning framover. Roboter tar ikke over og arbeidslivets krav øker på alle områder, ifølge Arild H. Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet.

Type

Artikkeltema

Artikkelkilde

Artikkelforfatter