Språkvansker

En ny test kan med større sikkerhet enn tidligere peke ut barnehagebarn som er i risikosonen for språkvansker.

– Når hjernen ikke hviler om natten, men fyrer av kraftig epileptisk aktivitet, kan det gå på bekostning av språket, sier forsker.

Hvorfor er endringer i ordforråd og språkforståelse over tid så vanskelig å få til?

Mange barn med dysleksi sliter med synet. Forsker Gro Horgen Vikesdal ber foresatte være oppmerksomme på ukorrigerte synsfeil.

Forskere ved UiO jobber med innovative tiltak som øker ordforrådet til barn med Down syndrom.

Med ordløse bøker tenker de fleste på pekebøker for små barn. I det siste har jeg fått øyene opp for de mange flotte og artige ordløse bøkene som finnes også for eldre barn. Det som er artig med disse bøkene er at barnet, med støtte fra den voksne, selv «leser» og forteller historien.

Verktøy utviklet av forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse brukes i kartlegging av språkferdigheter hos barn og i undersøkelse og behandling av afasi i hele Norge.

Barn med språkforstyrrelser har problemer med å tilegne seg førstespråket sitt - til tross for normal hørsel og normale kognitive evner. Tverrspråklig forskning om grammatiske problemer har vist at problemene ser ulike ut i ulike språk.

Vokabular synes å være av avgjørende betydning for hvordan barn med Down syndrom utvikler seg og fungerer innenfor en rekke områder, som f.eks. språk- og leseferdigheter, sosial fungering samt kvaliteten på inkluderingen i skolen. Forskning avdekker samtidig at det er få intervensjoner utviklet med tanke på stimulering av vokabular hos denne elevgruppen til tross for betydelige utfordringer knyttet til vokabulartilegnelse. Denne artikkelen gir en kort gjennomgang av vokabularutviklingen til barn med Down syndrom og hvorfor vokabularstimulering er spesielt viktig for dem. Videre beskrives sentrale faktorer som kan påvirke vokabularutviklingen og til sist følger en oversikt over relevante forskningsbaserte tiltak.

Hvordan skjønner talere at en allergitablett er en tablett som forhindrer allergi, mens en sovetablett ikke forhindrer søvn? Bruker personer med afasi de samme strategiene som personer uten afasi når de tolker slike sammensatte ord? Og hva skjer når en taler, med eller uten afasi, støter på en sammensetning som er helt ukjent?

Å avdekke om et tospråklig barn har spesifikke språkvansker vil nok alltid være forbundet med en viss usikkerhet, spesielt når man har heterogene grupper med mange ulike morsmål.

Intensivt lesekurs må vel være det mest vanlige tiltaket for elever med lesevansker. Det anbefales ofte av PP-tjenesten og på «smørbrødlister» over hva læreren kan gjøre for elever med lesevansker. Det som kanskje ikke er like mye vektlagt er hva vi vet fra forskning om dette tiltaket. Hvem skal med? Hvorfor skal det være intensivt, er det bedre enn å trekke det ut over tid? Hvor lenge skal det vare? Hva skal det inneholde?