– Dysleksi går igjen i familier

– Dysleksi går igjen i familier og hvilket språk du snakker har mye å si for hvor store lese- og skrivevansker du får, sier professor Trude Nergård Nilssen.

– Dysleksi er et skjult handikap som dessverre blir oppdaget altfor seint hos mange. Vi vet at dysleksi går igjen i familier, men i veldig mange familier har det også vært tabu å snakke om lese- og skrivevansker.

Flere foreldre som har deltatt i dysleksistudien vår har fått seg en overraskelse når de har kontaktet egne foreldre og søsken for å undersøke om det er andre i familien som har hatt lese- og skrivevansker, sier Trude Nergård Nilssen, professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet.

Fortsatt tabu

En av grunnene til at dysleksi fortsatt er et tabu, kan være at det er knyttet sterke følelser til ikke å mestre å lese og skrive.

Trude Nergård Nilssen har intervjuet både barn og foreldre i dysleksiundersøkelsen ved UiT, og ser at dysleksi går igjen i enkelte familier. Foto: Stig Brøndbo

– Men studien vår bekrefter det annen forskning har vist før: Dysleksi har ikke noe med IQ å gjøre, sier UiT-profefssoren. I seks år har hun ledet en forskningsstudie ved UiT i Tromsø som har gjort grundige og årlige observasjoner på 65 barn med tanke på å kartlegge tidlige tegn på dysleksi.

– De mest kjente tegnene på dysleksi er lese- og skrivevansker, men disse vanskene kommer relativt seint i barnas utvikling. Internasjonal forskning viser at det finnes klare risikotegn allerede før skolestart. Tidlig avdekning kan utgjøre en enorm forskjell i livene til dyslektikerne, sier Trude Nergård Nilssen

Varierer

Internasjonal forskning viser at mennesker over hele verden har dysleksi, men at dysleksi har ulike uttrykksformer fra språk til språk.

Grunnen er at dyslektikere sliter med å koble bokstavlyder med bokstaver. Lydrette språk, språk hvor bokstavene har samme lyd uansett, er lettest å lære seg. Derfor har dyslektikere fra Finland typisk færre lesefeil enn engelsktalende dyslektikere.

Lyd og bokstav

– På finsk har bokstavene stort sett samme lyd uansett hvilke ord de dukker opp i, men på engelsk er det annerledes. Bokstaven a høres helt forskjellig ut i ordene hand, ball, garden og hate, mens du finner lyden u i ord som skrives helt forskjellig, som i two, too og through. For personer som i utgangspunktet har problemer med å koble lyd og bokstav blir det vanskelig med så mange variasjoner. Norsk ligger et sted mellom finsk og engelsk, forklarer professoren i spesialpedagogikk.

Tekst: Stig Brøndbo

Foreslåtte artikler