I arbeidet med videreutdanning av PP-rådgivere fikk de ideen til å forske på hvordan rådgiverne bruker personlige erfaringer i veiledning av lærere, foreldre og elever.

I forrige uke la førstelektor Inger Ulleberg ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning og førsteamanuensis Kristin Vonheim ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning fram de første resultatene på den nordiske pedagogikkonferansen NERA i Helsinki.

– Vi ser en tydelig sammenheng mellom hvem PP-rådgiverne er som personer, deres private erfaringer og at dette preger praksisen deres, sier Ulleberg. – Noen forteller at de har brukt historier fra eget liv i rådgivingssamtaler. De forteller også om hvordan egne følelser kommer til uttrykk i samtalene og hvordan de takler disse.

– Noen tenker på hverdagslige ting for å dempe følelsene hos seg selv, sier Vonheim. – De prøver å sette navn på hva som skjer, og noen kan fortelle at de blir veldig berørt av det rådsøkerne sier.

– Om følelsene til lærerne, foreldrene eller elevene er rettet direkte mot rådgiveren, er dette vanskeligere å takle enn om følelsene er rettet mot skolen eller systemet, sier Ulleberg.

Profesjonalisering av erfaringer

Både Ulleberg og Vonheim er opptatt av at man som profesjonsutøver bruker personlige og private erfaringer i sin rådgiving. Dette har vært mye drøftet innen terapier og skrevet om i litteraturen, men lite diskutert innen PP-tjenesten.

– Derfor er det viktig å undersøke hva som skjer i rådgivingen, sier Ulleberg. – Samtidig må vi bruke erfaringene våre på en profesjonell måte. Dessverre er dette lite berørt i utdanningene eller i det daglige arbeidet. Vi ønsker å sette søkelyset på dette, så det ikke blir overlatt til tilfeldighetene.

De to fagfolkene leder videreutdanningen innen en nasjonal satsing på kompetanseheving av ansatte i PP-tjenesten i regi av Utdanningsdirektoratet - «Rådgiving og veiledning». Andre kullet med ti PP-rådgivere deltar nå på samlinger på Campus Kjeller, og tilbudet gis også ved NTNU og Universitetet i Tromsø. Med i forskningsprosjektet er også førsteamanuensis Heidi Mjelve fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo.

Etter fokusgruppeintervjuer med PP-rådgivere i barnehage og grunnskole arbeider de nå med analysen av materialet og på NERA-konferansen ønsket de innspill fra andre forskere og diskuterte foreløpige funn.

– Rådgiverne er veldig bevisste på når og på hvilken måte de bruker personlige forhold og historier, sier Vonheim. – Å trekke fram noe fra eget liv, skal ha en hensikt og det skal være til beste for de som søker råd hos dem. Rådgiverne har fokus på rådsøker og ikke på seg selv.

Som et bakteppe

De personlige erfaringene kan deles i to grupper. Det kan være et bakteppe som det at PP-rådgiveren også er forelder, har jobbet som lærer selv eller har andre relevante erfaringer. Eller det kan være at de bruker en eksplisitt hendelse i rådgivingssituasjoner.

– At PP-rådgiverne bruker eksplisitte hendelser, skjer ikke så ofte, sier Ulleberg. – De ønsker ikke å ta for mye plass.

Både Ulleberg og Vonheim har erfaringer som veiledere og rådgivere, og har brukt egne private og personlige erfaringer i sin profesjonell praksis.

– Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke historier du bruker og når du bruker dem, sier Vonheim.

Nå ønsker de å være med å utvikle kunnskap om dette feltet, så det ikke bare bli privatisert, men løftet fram og undersøkt i et faglig felleskap.

Referanse;
Inger Ulleberg, Kristin Vonheim og Heidi Mjelve: Self disclosure in counseling: the connections between the counselors`personal experience and professional practice, NERA-konferansen 2016