Å skape behov for skriving

Doktorgradsarbeid viser at elevene bør skrive på skolen fordi de føler et behov for å skrive, og ikke fordi læreren sier at de skal skrive.

Tekst og foto: Kari Aamli

Tuva Bjørkvold har sett at når elever trenger å skrive og har ekte mottakere, betyr det noe for dem å gjøre det best mulig. Foto: Kari Aamli

– Dersom læreren legger til rette for at elevene føler at de trenger å skrive, så vil de skrive, sier stipendiat Tuva Bjørkvold ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. – Lærerne bør skape en sammenheng slik at elevene ser at nå trenger de å skrive.

Dette har Bjørkvold undersøkt i sitt doktorgradsarbeid i utdanningsvitenskap ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Bjørkvold har fulgt en klasse på barnetrinnet som skulle være med i Nysgjerrigper- konkurransen til Forskningsrådet. Her skal de forske på et tema som de velger selv, og hele arbeidet skal ende med en rapport.

Læreren satt av 26 timer i fagene norsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag i løpet av åtte uker til prosjektet. Alle elevene leverte forslag til forskningstema, og deretter stemte klassen over de fem forslagene som det var mulig å forske på.

Med stort flertall ble problemstillingen deres: Hvor langt unna kan en hund lukte en godbit?

Glemte å skrive

– To av elevene skulle intervjue en som jobbet i en dyrebutikk for å få vite hvilken godbit som var best, sier Bjørkvold. – Den ene intervjuet og den andre hadde en liste med spørsmål, men da de skulle legge fram resultatet for klassen husket de ingen av svarene.

– Læreren lot elevene få lov til å feile og deretter få gjøre intervjuet en gang til da de skjønte at de trengte å skrive svarene. Dette er en god vei inn i en skrivesituasjon. Det ble samtidig en diskusjon rundt hva de hadde gjort, og at de ikke rakk å skrive første gangen.

Til sammen skrev elevene i klassen 344 arbeidstekster i forskningsprosjektet sitt, og i to tredeler av tekstene var det elevene selv som hadde funnet ut at de skulle skrive. I prosjektet måtte de også lese mye og legge fram ting muntlig.

Hunder søkes

I en skoletime diskuterte klassen at de trengte hunder til forsøket. To elever skulle jobbe videre med hvordan dette kunne gjøres.

– Etter timen hadde de skrevet en søknad til hundeeiere om å få låne hund, sier Bjørkvold. – De ønsket å vise at de var ekte forskere og at dette ikke var noe tull, derfor ville de ha en skriftlig søknad som hundeeier og kontaktlærer kunne underskrive. De brukte selv ordet søknad og forklare hvorfor, selv om dette kanskje ikke var det mest nærliggende valget å ta.

– Elevene hadde ekte mottakere av teksten, og hundeeierne tok dem på alvor. Dette er ikke vanlig i skolen, der det vanligvis er lærerne som er mottakeren.

Bjørkvold så at når elevene trengte å skrive og hadde ekte mottakere, betyr det noe for dem å gjøre det best mulig. De skulle ikke øve på sjangeren søknad, men skaffe seg levende forskningshunder.

Dybdelæring

Elevene jobbet en til to timer om dagen med prosjektet, og de ble trygge i forskningsprosessen. Denne type læring krever også en helt annen lærerrolle.

– Læreren skal veilede elevene og ikke gi dem svarene, sier Bjørkvold. – Ofte vet ikke lærerne mer enn elevene om problemstillingen. Elevene har ekte utfordringer og bruker den kunnskapen de har og skaffer seg underveis.

Elevene hadde lagt merke til at de aller fleste narkotikahunder er svarte. En av elevene ringte en veterinær for å høre om svarte narkohunder hadde bedre luktesans enn hvite.

– Veterinæren trodde de stilte spørsmål om svarte hunder lukter bedre enn hvite og misforsto spørsmålet, sier Bjørkvold. – Eleven måtte da omformulere spørsmålet og stille nye spørsmål. Dette blir også en vei til å jobbe med grunnleggende muntlige ferdigheter.

Gjennom hele perioden satte elevene opp hypoteser og testet dem ut. De brukte hverandre til det hver og en var best på, det være seg regneark, tegning eller filming.

Bjørkvold har som lærer i barneskolen jobbet mye med forskning som metode og sett at elevene blir motivert av dette.

– Nysgjerrigperkonkurransen har holdt på siden 1990, og gjennom flere læreplaner er det å utforske, stille spørsmål og drive problemløsning nå blitt viktige temaer for utdanningen, sier Bjørkvold. – Metoden er kjent i skolen, men ikke så mye brukt i lærerutdanningen eller forsket på.

Inn i begynneropplæringen

Bjørkvold jobber med begynneropplæring på lærerutdanningen.

– Doktorgradsarbeidet mitt peker på ulike måter å jobbe med lese- og skriveopplæring på, sier Bjørkvold. – Arbeidet er et bidrag til hvordan vi kan få elevene til å starte å skrive. Alle arbeidstekstene som elevene skrev, er viktig for å få en presentasjonstekst som i dette tilfellet var rapporten.

Bjørkvold har sett at det ofte ligger veldig mye skriving bak en ferdig rapport. Elevene skriver for å få tankene på plass før de kan skrive det endelige produktet. De skriver for ikke å glemme, for å forstå problemstillingen, for å planlegge og for å vise resultater av forsøkene.

– De skrev ikke fordi læreren sa det, sier Bjørkvold.

Bjørkvold disputerer i dag ved doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Litteraturhenvisninger

Tuva Bjørkvold: Å skape behov for skriving: Literacypraksiser hos elever som forsker, doktorgradsarbeid, OsloMet, 2018

Foreslåtte artikler