Kronikk

Barn bør ikke lære å sitte stille

KRONIKK: Nysgjerrighet og vitebegjær må være trumfkort i barnehagen.

I dag – 12. mars – er den nasjonale barnehagedagen, og i år er temaet «Barns nysgjerrighet» valgt som fokusområde. De siste månedene har vi fått to ekspertutvalgs rapporter, som har betydning for barnehagen (Ekspertrapporten om barnehagelærerrollen) og skolen (Stoltenbergrapporten). Barnehagelærerens arbeid med å fremme barns nysgjerrighet, undring og utforsking er løftet fram i ekspertrapporten om barnehagelærerrollen. Stoltenbergrapporten foreslår at utforsking blir bindeleddet mellom barnehage og skole.

En av konklusjonene i Ekspertrapporten om barnehagelærerrollen er at det er behov for nytenkning i formidlingsformen av kunnskap i barnehagen, og at det er behov for å gi læringsbegrepet et barnehagefaglig innhold som rommer en helhetlig tilnærming til barnehagen som læringsarena. Hva skal barna lære, og hvordan skal de lære det i barnehagen?


Grunn til bekymring

Stoltenberg-rapporten melder om bekymringsverdige prestasjonsforskjeller mellom gutter og jenter i skolen, hvor jenter gjør det bedre på nesten alle områder, med unntak av kroppsøving. De foreslår at et forebyggende tiltak kan være å la noen barn (særlig gutter) begynne senere på skolen, på grunn av senere modenhet enn jentene. I utenlandske studier, ser man at om barn går i barnehager med høy kvalitet, presterer barna det bedre på skolen og i yrkeslivet senere, uavhengig hva slags utdanning foreldrene har. Går barna i barnehager med dårlig kvalitet, er det derimot stor forskjell på hvor godt barna presterer i skolen senere. Da er det morens utdanning som spiller størst rolle for videre suksess i livet.


Stoltenberg-rapporten viser også til forskning fra Sverige som dokumenterer at barn i barnehagene blir forskjellsbehandlet med hensyn på kjønn. Det viser seg at gutter får tre ganger oftere tilsnakk enn jenter, og at gutter oftere får hjelp til påkledning uten å be om hjelp, mens jenter oftere ikke får hjelp når de ber om det. Studiet viser også at gutter får dobbelt så mange ja/nei-spørsmål fra de ansatte, mens jenter får fire ganger flere åpne spørsmål.

Denne forskjellsbehandlingen mener forskeren er formet av kjønnsstereotypiske oppfatninger, som at jenter er tidligere utviklet, tar mer hensyn, er mindre aggressive og har bedre språklige evner. Selv når barna posisjonerer seg likt, blir barna behandlet ulikt av både voksne og andre barn ut fra sitt kjønn. Liknende resultater er også observert i Danmark og Norge. Man kan også spørre seg om foreldre, ubevisst, gjør tilsvarende hjemme, og at vi som foreldre selv bidrar til kjønnsforskjellene vi ser i skolen.

Avgjørende år

Nyere hjerneforskning viser at unge menneskers hjerne er maksimalt beredt til å utvikle kunnskap i to-års-alderen. Visstnok forsvinner sirka 40 prosent av synapsene innen to-års alder, og etter dette bygges og styrkes de nevrale kretsløpsforbindelsene som brukes og trenes ofte. Det endelige stadiet av nevral modning, vekst og differensiering er avhengig av stimulering, spesielt i barndommen.

Man kan tenke seg at barndommen kan legge en grobunn for hvordan vi lærer resten av livet. Hvordan voksne samspiller med barn, vil derfor spille en avgjørende rolle for hjernens utvikling i barndommen. Dette stemmer overens med konklusjonene til psykologiprofessor Carol Dweck ved Stanford University, som sier at måten vi blir møtt på i våre tidlige barneår er avgjørende for om vi får et låst tankesett (fixed mind) eller et tankesett i utvikling (growth mindset).

Framdyrking av låste tankesett

Hvorvidt vi som barn utvikler tankesettet vårt i den ene eller andre retningen er sterkt avhengig av hvilke tilbakemeldinger vi får fra viktige personer rundt oss som barn.

Tilbakemeldinger på prosesser og hvordan vi tenker, er typisk for å bidra til utviklende tankesett, mens tilbakemeldinger som kun sier hvor flink du er, eller som viser at du kun er ute etter ja/nei svar, er typiske samtaler som låser tankesettet. Ut fra det ovennevnte svenske studiet, kan det se ut som om gutter kan få tilbakemeldinger som i større grad låser deres tankesett, i motsetning til jentene som får et mer vekstorientert tankesett, og som dermed blir mer motiverte til å delta i skolen senere.

Åpne spørsmål er viktige for gode refleksjoner og dialoger både mellom barn, og mellom barn og voksne. Her har man samtaler som ikke vil basere seg på ja/nei-svar, men på barnas tanker og ideer. Å jobbe med barns nysgjerrighet, bør være et viktig fokus både i barnehagen og hjemme. Med fokus på barns nysgjerrighet, og hvordan vi sammen med barna kan kommunisere om denne, kan man tenke seg at barn, uavhengig av kjønn, også ønsker å lære når de er i skolen.

Det vi vet

Pedagogikkprofessor ved Høgskolen i Volda, Peder Haug, peker på at seksårsreformen med tidlig skolestart feilet før den fikk begynt. Når forskere ikke kan finne spor av forbedringer etter at seksåringene ble skolebarn, og det stadig letes etter virkemidler for å forbedre resultater i skolen, må vi ikke gjøre tabben med å fortsette å gjøre det som ikke virker i skolen, bare ett år tidligere.

Det vi vet om fremtidens kompetanse er at vi ikke vet hva våre unge barnehagebarn må ha kunnskap om når de blir ungdommer og voksne. Det vi vet er at den kunnskapen de kommer til å trenge må de utvikle selv. Det viktigste vi kan gjøre er å støtte og bidra til at vi har en barnehage som inspirerer til nysgjerrighet og vitebegjær, slik at barna selv kan øke sin kompetanse når den tid kommer. For alle barn. For gutter som jenter.

Forfatterbilde

Anne-Line Bjerknes

Anne-Line Bjerknes er førsteamanuensis ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, institutt for matematikk og naturfag ved USN. Hun underviser naturfag for barnehagelærerstudenter og lærerstudenter ved USN.

Bjerknes har jobbet som førsteamanuensis ved USN siden januar 2018. Før dette var hennes yrkeserfaring for det meste fra videregående skole, hvor hun var lektor i realfag i 14 år. Hun har en PhD innenfor pollineringsøkologi (2008).

Interessefelter er bruk av videotilbakemeldinger til elever i skolen. Innenfor barnehagen ønsker hun å studere hvordan voksne tilbringer sin tid med barna, og hvordan kommunikasjonen mellom barna og de voksne er.

Forfatterbilde

Karin Hognestad

Karin Hognestad er førsteamanuensis ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, institutt for pedagogikk ved USN. Hun er leder av Senter for barnehageforskning, utvikling og innovasjon (SEBUTI). Hun er aktiv forsker i barnehagefeltet med praksisteori og praksisperspektiv i forskning og ledelse i barnehagen som felt. Hun er også opptatt av de yngste i barnehagen.

I sin doktorgrad fra NTNU har Hognestad fokusert vært opptatt av pedagogiske lederes kunnskapsledelse som praksis på avdelingen. Hognestad har arbeidet både som assisten, som pedagogisk leder og som styrer i barnehagen. Hognestad har lang yrkeserfaring fra undervisning på barnehagelærerutdanningen både på bachelornivå og på masternivå.

Litteraturhenvisninger

Carol S. Dweck (2007). Mental vekst : et positivt tankemønster - den nye psykologien for å lykkes. Damm, Oslo.

Eidevald, C. (2009). Det finns inga tjejbestämmare: At förstå kön som position i förskolan vardagsrutiner och lek. Jönköping: Högskolan för lärande och kommunikation.

Kunnskapsdepartementet (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen.

NOU 2019: 3. Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.

Foreslåtte artikler