Behovet for å lære om egne følelser

Denne studien viser at elever i videregående skole er positive til å lære om følelser i skolen, og at de etterspør konkrete strategier og «verktøy» som kan hjelpe dem å håndtere stress og vanskelige følelser.

Som en del av fagfornyelsen skal livsmestringstematikk implementeres i skolens undervisning fra 2020. I denne studien er elever ved tre videregående skoler blitt spurt om i hvilken grad de faktisk ønsker å lære om følelser – i skolen.

Mange unge rapporterer om psykiske plager (, , ; ). Andel av jenter som rapporterer om psykiske helseplager, har økt gradvis siden 2010-tallet, og de siste par årene ser vi at det også er en økende tendens til at flere gutter sliter. For mange unge er de psykiske plagene så store at det har negative konsekvenser for livskvalitet og skolemotivasjon (; ; ). Det høye omfanget av psykiske plager blant ungdom har bidratt til å sette søkelyset på psykisk helsefremmende arbeid i skolen.

Med fagfornyelsen legges det tydelige føringer for at undervisning om livsmestring og folkehelse skal implementeres i skolens undervisning (; ). Dette tolker vi som en anerkjennelse av den betydning det har for ungdom å lære om tanker og følelse i en skolekontekst (). Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om elevers ønsker om å lære om følelser i skolen. Vi vet at elever er positive til å lære om psykisk helse i skolen, og at elever liker å snakke om ting som opptar dem i hverdagen (; ; ).

I Trondheim har ungdomsskoleelever lært om psykisk helse i et eget livsmestringsfag (), og resultatene viser at følelser og tanker er det elevene har likt best å lære om. Vi vet mindre om eldre elevers ønsker om lære om følelser, og i denne artikkelen fokuserer vi på elever i videregående skole. Ved å ta i bruk et spørreskjema som måler elevenes ønsker om å lære om egne følelser i skolen, ønsker vi å finne ut mer om behovet for undervisning knyttet til denne tematikken. I denne studien undersøkes også sammenhenger mellom ønsket om å lære om egne følelser i skolen og elevenes psykiske helse målt ved spørsmål knyttet til selvverd og symptomer på depresjon og angst. I tillegg ser vi på kjønnsforskjeller relatert til ønsket om å lære om egne følelser i skolen. Spørsmålene som er inkludert i den foreliggende analysen, er en del av en større datainnsamling, Ung i Trøndelag, som ble gjennomført på tre videregående skoler i 2016.

Metode

Deltakere og prosedyre

Deltakerne i denne undersøkelsen var 501 elever fra tre videregående skoler lokalisert i Midt-Norge (gjennomsnittsalder = 17,91, sd = 0,97). Utvalget var fordelt med flest elever på VG1 (43,5 %), noen færre på VG2 (32,1 %) og lavest antall på VG3 (24,4 %). Deltakerne besto av 52,9 % jenter og 47,1 % gutter. Data ble samlet inn gjennom et spørreskjema som ble besvart i skoletiden. Elevene ble informert om at deltakelse i spørreundersøkelsen var frivillig, og at de var sikret full anonymitet gjennom at resultatene rapporteres på gruppenivå.

Målinger

Ønsket om å lære om egne følelser ble målt med 16 utsagn. Utsagnene ble innledet med følgende spørsmål: Kan du tenke seg å lære mer om ulike emnene på skolen? Eksempler på påstander er «hvordan man kan føle seg bra nok», «hvordan man kan føle seg rolig i kropp og følelser», «hvordan håndtere livet når det føles vanskelig». Hvert spørsmål ble besvart ved avkryssing på en skala fra 1–5 (1 = svært uenig, 5 = svært enig). Cronbachs’ alpha var 0,98.

Psykisk helse ble undersøkt gjennom å måle depresjon, angst og selvverd. Depresjon og angst ble målt med 14 spørsmål hentet fra Hopkins symptom checklist () og Depressive mood Inventory (). Eksempler på spørsmål om depresjon er: Har du i løpet av den siste uken følt at alt er et slit? eller følt deg ulykkelig, trist eller deprimert? Eksempler på spørsmål om angst er: Har du i løpet av den siste uken vært stadig redd eller engstelig? eller følt nervøsitet, indre uro? Spørsmålene ble besvart ved avkryssing på en skala fra 1–4 (1 = ikke plaget i det hele tatt, 4 = veldig mye plaget). Cronbachs’ alpha for angst var 0,87, mens den var 0,86 for depresjon.

Selvverd ble mål med seks påstander inspirert av Rosenberg self-esteem scale (; ). Eksempler på utsagn om selvverd er: «Jeg er fornøyd med meg selv slik jeg er», «Jeg liker meg selv slik jeg er». Hver påstand ble besvart ved avkryssing på en skala fra 1–5 (1 = svært uenig, 5 = svært enig). Cronbachs’ alpha var 0,92.

Tabell 1. Korrelasjoner mellom variablene i undersøkelsen
1. Lære om følelser -        
2. Selvverd -0,24 -      
3. Depresjon 0,33 -0,52 -    
4. Angst 0,32 -0,44 0,76 -  
5. Kjønn -0,40 0,21 -0,27 0,37 -
Skala 1 til 5 1 til 5 1 til 4 1 til 4  
Gjennomsnitt 52,42 21,12 15,02 11,88  
Standardavvik 17,81 5,80 4,95 4,71  
Chronbach's alpha 0,98 0,92 0,86 0,87  
  1 2 3 4 5

Merknad. Alle korrelasjoner er p < 0,01. Korrelasjonskoeffisienten r kan ha verdier fra -1 til +1. Høye korrelasjoner illustrerer sterke relasjoner mellom de ulike variablene, mens lave korrelasjoner indikerer svake sammenhenger. Negative korrelasjoner illustrerer en negativ sammenheng.

Resultater

Tabell 1 viser korrelasjoner mellom variablene i undersøkelsen. Det er en sterk sammenheng mellom depresjon og angst (r = 0,76). Elever som scorer høyt på depresjon, scorer også høyt på angst. Ønsket om å lære om følelser i skolen er korrelert med depresjon (r = 0,33) og angst (r = 0,32). En høyere score på depresjon og angst indikerer et høyere ønske om å lære om følelser i skolen. Elever som ønsker å lære om følelser, scorer lavere på selvverd (r = -0,24). Korrelasjonen mellom kjønn og lære om følelser (r = -0,40) viser at flere jenter sammenlignet med gutter ønsker å lære om følelser i skolen.

Tabell 2 gir detaljerte opplysninger om elevenes ønske om å lære om følelser i skolen. Flest elever ønsker å lære om hvordan de kan håndtere livet når det føles vanskelig, hvordan de kan slappe av i kropp og hode, og lære om stress. Jenter er svært positive til å lære om følelser i skolen, og det er også en god del gutter.

Tabell 3 gir ytterligere opplysninger om kjønnsforskjeller i datamaterialet. Gutter scorer høyere enn jenter på selvverd, og jenter scorer signifikant høyere enn gutter på depresjon og angst, og ønsket om å lære om følelser. viser liten effekt for selvverd, lære om følelser, og moderat effekt for depresjon og angst.

Tabell 2. Prosentandel elever som ønsker å lære om psykisk helse i skolen.
Tema Hele utvalget n=501 Jenter n= 265 Gutter n= 236
Lære om følelser 45 57 32
Å føles seg stresset 55 71 36
Å føle seg redd og engstelig 40 55 24
Forskjellige følelser et menneske kan ha 48 61 35
Hvordan man kan være fornøyd med eget utseende 42 57 25
Hvordan man kan være fornøyd med egen kropp 42 58 24
Hvordan man kan lære seg å slappe av i kropp og følelser 57 72 41
Hvordan man kan føle seg rolig i kropp og følelser 50 64 33
Hvordan man kan føle seg bra nok 50 70 29
Hvordan det er å ikke føle seg bra nok 39 53 23
Å være stolt av den man er som menneske 47 63 29
Hvordan man kan like seg selv som menneske 51 70 31
Hvordan man kan håndtere ulike følelser 42 52 32
Hva kan gjøres når man føler seg ulykkelig/ deprimert 46 58 33
Hvordan man kan håndtere livet når det føles vanskelig 58 74 41
Hvordan man kan bli trygg på seg selv 48 64 32

 

Tabell 3. Gjennomsnitt og standardavvik for jenter og gutter på selvverd, depresjon, angst, ønske om å lære om følelser.

  Jenter Gutter    
  M SD M SD t-verdi Cohen's d
Selvverd 19,95 5,91 22,43 5,39 -4,85** 0,04
Depresjon 16,28 4,65 13,59 4,90 6,19** 0,56
Angst 13,52 5,14 10,08 3,39 8,81** 0,78
Lære om følelser 59,30 14,15 44,90 18,37 9,59** 0,08

*p < 0,001. Cohen’s d gir informasjon om forskjell mellom to grupper, 0,20 = liten effekt, 0,50 = middels effekt, 0,80 = stor effekt

Drøfting

Hensikten med denne studien har vært å belyse videregående elevers ønsker om å lære om følelser i skolen. Vi har ikke registrert om skolene har undervisning relatert til psykisk helse og livsmestring, eller om de gjennomfører program rettet mot elevenes psykiske helse.

Elever vil lære om følelser i skolen

Resultatene i vår studie viser at videregåendeelever er positive til å lære om følelser i skolen. De vil lære om stress og depresjon, avslapningsstrategier og hvordan de kan håndtere livet når det er vanskelig. Jenter er mest positive til å lære om følelser i skolen, og det er en tendens til at elever som scorer høyt på angst og depresjon og lavt på selvverd, i størst grad ønsker å lære om følelser i skolen.

At jenter er positive til å lære om følelser i skolen, kan vi forstå i lys av den høye andelen med jenter som rapporterer om psykiske helseplager. Å lære om følelser i skolen kan av den grunn oppleves som meningsfullt for jenter. Kan hende er det større åpenhet når det gjelder å snakke om følelser blant jenter, og av den grunn mer legitimt for dem å gi uttrykk for at de ønsker å lære om tematikk knyttet til følelser. At gutter i mindre grad vil lære om følelser sammenlignet med jenter, er ikke overraskende, og kan forklares med at gutter i relativt liten grad gir uttrykk for psykiske plager.

Videre kan det tenkes at det blant mange gutter er tabubelagt å snakke om følelser (). At gutter ønsker å lære om stress, hvordan de kan slappe av, og hvordan de kan håndtere livet når det føles vanskelig, kan tolkes som et uttrykk for at gutter enten selv opplever psykiske utfordringer (; ), eller at de kjenner andre som har det vanskelig. Det er liten grunn til å tenke at gutter ikke har bruk for å ha kunnskap om følelser. Det angår alle mennesker. Unge mennesker som ikke får anledning til å snakke med noen om tanker og følelser, kan vende vanskeligheter innover. Hvis «løsningen» ikke finnes på egen innside, kan følelseslivet floke seg. Nettopp derfor er det viktig å etablere en arena hvor også unge gutter, hvis de ønsker, får anledning til å lære om og reflektere omkring tanker og følelser. Gjennom å lære om og å snakke om følelser er det sannsynlig at elever får et begrepsapparat som de kan dra veksler på når det gjelder å forstå egne tanker og følelser.

Hva vil elever lære, og hvordan vil de lære?

Elever i vår studie er opptatt av å lære konkrete ferdigheter som hjelper dem når de opplever stress og uro. Dette innebærer et ønske om å tilegne seg ferdigheter som kan bidra til mer ro i kropp og i følelser, og lære hvordan de kan håndtere vanskelige tanker. Dette er funn som støtter tidligere forsk ning (). Ungdomsskoleelever finner det for eksempel hensiktsmessig å lære å redusere stressnivå gjennom å bli oppmerksomme på egen pust (). Slike funn gir oss grunn til å anta at det er klokt å legge til rette for å trene på spesifikke ferdigheter i skolens undervisning.

Kunnskap om hvordan tanker og følelser henger sammen med kroppslige stressreaksjoner, kan hjelpe individet til å håndtere en subjektiv stressopplevelse. Det kan oppnås med systematisk trening som for eksempel å jobbe med å bearbeide tankemønstre slik det gjøres i kognitive tilnærminger (). En annen tilnærming er å arbeide med å forstå følelser slik det gjøres gjennom en emosjonsbasert tilnærming (). Videre har yoga og mindfulness vist seg å være fruktbare tilnærminger for unge mennesker når de skal håndtere stressopplevelser i en skolekontekst (; ; ; ).

Å ha en «verktøykasse» som inneholder øvelser som gjør det mulig å forstå og håndtere en stressfølelse ved hjelp av mentale og kroppslige tilnærminger, kan hjelpe ungdom til møte vanskelige tanker og følelser med handlekraft. Gjennom økt kunnskap og ferdigheter kan individet ta et aktivt eierskap til egne tanker og følelser som gjør det mulig å ta selvstendige valg som kjennes riktige. Dette betyr ikke at unge mennesker skal lære å bli mer egosentriske, men at de gjennom å vende blikket innover i seg selv kan forstå seg selv og sine egne følelser i samhandling med andre.

Vil det å lære om følelser gjøre en forskjell?

Å lære om følelser i skolen kan ha en helsefremmende effekt for ungdoms psykiske helse. Informasjon om psykisk helse gjennom ulike psykiske helseprogram i skolen har vist seg å øke elevenes kunnskapsnivå (; ). viser at livsmestringsundervisning fører til økt kunnskap om psykisk helse og til økt grad av mestring blant ungdomsskoleelever. Ungdomsskoleelever uttrykker at det er en styrke å besitte kunnskap om hvordan det kan være å ha det vanskelig og at man kan søke hjelp når livet er vanskelig. Dette er et interessant funn ettersom individuelle mestringsstrategier er svært viktige beskyttelsesfaktorer for psykisk helse ().

Å forsøke å håndtere noe som er vanskelig i livet, er selve kjernen i psykisk helse (). At ungdom tar grep for at ting skal bli bedre i eget liv, betyr at de utviser handlekraft og framstår som agent i eget liv (; , ; ). Gjennom å søke hjelp kan unge mennesker finne løsninger på problemer og slik håndtere stress før det blir kronisk og negativt for deres helse (; ).

I vår studie fant vi at elever som scorer høyt på angst og depresjon, og lavt på selvverd, i større grad ønsker å lære om følelser i skolen. Dette er faktorer som kan gjøre ungdom sårbare, og disse elevene kan tenkes å ha særlig utbytte av denne type læring i skolen.

Å se seg selv utenfra og se andre innenfra

Selv om mange elever i vår studie ønsker å lære om følelser i skolen, er ikke alle like interessert. Skoleelever er en del av et kollektivt fellesskap hvor hver enkelt spiller en sentral rolle. For å kunne forstå andre som har det vanskelig, kan det være nyttig for alle elever å lære om følelser i skolen. Elever i Trondheimsprosjektet erfarte for eksempel gjennom livsmestringsundervisning å bli mer «våkne» på å se at andre mennesker kan ha det vanskelig samt hvordan de kan forholde seg til andre ved å være en støttende venn. Når elever tar inn en forståelse som rommer dem selv, og som samtidig rommer andre, handler de i tråd med definisjon av psykisk helse som innebærer at det enkelte individ skal oppdage eget potensial, og dessuten kunne bidra på en god måte overfor sine medmennesker.

Gjennom å ta inn hvordan det kan føles for andre mennesker å ha det vanskelig, øves elevenes mentaliseringsevne, som betyr at elever kan se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra (). Slik kan elever forstå seg selv og sin egen psykiske helse som en del av noe større, som en del av et fellesskap med andre (). Når oppmerksomheten flyttes fra individet «meg» til fellesskapet «vi», kan undervisning om følelser bidra til økt sosial støtte overfor jevnaldrende og tenkes å bidra til å forebygge mobbing og vold  i skolen.

Hvem skal undervise i livsmestring?

I fagfornyelsen ligger det som et prinsipp at livsmestring skal inngå som tverrfaglig tema i skolen i fag hvor det er relevant. Dette betyr at mange lærere pålegges å undervise i tematikk som blant annet er forbundet med følelser. Det er grunn til å tro at mange lærere og lærerstudenter selv ikke opplever å ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om psykisk helse og livsmestring (, ; ). Det kan tenkes at noen lærere ikke føler at det er trygt å snakke om tanker og følelser i en undervisningssituasjon.

Å legge til rette for at lærere får tilegne seg kunnskap om psykisk helse og livsmestringstematikk, blir viktig i tiden som kommer. Å reflektere over hvilken plass psykisk helse og livsmestring skal ha i framtidens lærerutdanning, og hvilke etter- og videreutdanningsmuligheter som kan tilbys for lærere, er andre sentrale spørsmål. Dette er viktig fordi elever ikke er likegyldige til hvem som formidler undervisning om følelser i skolen (). Lærer må ha kunnskap i tematikk som omhandler psykisk helse og livsmestring. Videre er det viktig at læreren framstår som tillitvekkende og er et menneske som er til å stole på. Dette er kjerneelementer i god relasjonskompetanse. Elever trenger lærere som bryr seg, som hjelper til og som forstår. En positiv relasjon mellom lærer og elev fremheves da også som en sentral faktor for elevenes psykiske helse og trivsel ().

Elever trenger at lærer evner å se elever innenfra og seg selv utenfra (). Det er særlig viktig i undervisning som handler om det som skjer på «innsiden», om tanker og følelser. For både lærere og elever kan det oppleves som et risikabelt prosjekt å snakke om tanker og følelser i en skolekontekst. Når mennesker deltar i en interaksjon eller en samtale med andre, finnes det et rom mellom de deltakende parter. Dette omtaler som et relasjonelt mellomrom. Å oppleve et relasjonelt mellomrom som trygt å være en del av, krever høy bevissthet hos lærer. Det kan synes som selvsagt kompetanse for lærere. Imidlertid innebærer dette noe mer enn tekniske ferdigheter som inngår i en lærers handlingsrepertoar. For å etablere kontakt mellom to parter i et relasjonelt mellomrom krever det en bevissthet om at lærer gjennom verbalt og ikke-verbalt handlingsrepertoar kan bidra til å skape trygghet gjennom oppmerksomhet, ekte nærvær, ved virkelig å bry seg om elever og å utvise anerkjennelse og respekt for alle. Dette gjøres best når både hodet og hjertet er med.

Avslutning

Hensikten med denne studien var å finne ut mer om behovet elever i videregående skole har for å lære om følelser i skolen. Når det skal legges til rette for å undervise i livsmestring i skolen, kan funn fra denne studien bidra på følgende måte. For det første bekrefter studien at elever i videregående skole er positive til å lære om følelser i skolen, og for det andre viser resultatene at elever etterspør konkrete strategier og «verktøy» som kan hjelpe dem å håndtere stress og vanskelige følelser.

Forfatteravatar

Anne Torhild Klomsten

Anne Torhild Klomsten har doktorgrad i idrettsvitenskap og er førsteamanuensis ved pedagogisk institutt ved NTNU. Hennes forskningsfelt er pedagogisk psykologi, selvoppfatning, motivasjon og kjønn, spesielt knyttet til barn og ungdom

Forfatterbilde

Frode Stenseng

Frode Stenseng er professor i pedagogisk psykologi ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU, og professor i spesialpedagogikk ved Dronning Maud minnes høyskole. Han har bakgrunn fra psykologi, og mye av forskningen hans er rettet mot samspillet mellom selvregulering, sosial utvikling og læring.

Litteraturhenvisninger

Andersen, B.J. (2011). Effekter av undervisning om psykisk helse i videregående skoler. Doktoravhandling. Oslo: Universitetet i Oslo.

Andersson, H.W., Kaspersen, S.I., Bungum, B., Bjørngaard, J.H., Buland, T. (2010). Psykisk helse i skolen. Effektevaluering av opplæringsprogrammene Hva er det med Monica?, STEP – ungdom møter ungdom og Venn1.no. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn.

Bakken, A. (2016). Ungdata. Nasjonale resultater 2016. NOVA Rapport 8/16. Oslo, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA:

Bakken, A. (2017). Ungdata. Nasjonale resultater 2017, NOVA Rapport 10/17. Oslo: NOVA

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. NOVA Rapport 8/18. Oslo: NOVA, OsloMet.

Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of Control. New York: Freeman and Company.

Bandura, A. (2006a). Adolescent development from an agentic perspective. I: F. Pajares & T. Urdan (red.), Self-efficacy beliefs of adolescents (s. 1–43). Greenwich, Connecticut: Information Age Publishing.

Bandura, A. (2006b). Toward a Psychology of Human Agency. Perspectives on Psychological Science, 1, 2, 164–180.

Brandtzæg, I., Torsteinson, S., & Øiestad, G. (2016). Se eleven innenfra. Relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. Oslo: Gyldendal Akademisk

Brattvåg, H., Hildershavn Heier, S., Herheim, Å., Oftedal, J., Poleszynski, K., Skattebo, S., Hagtvedt Vik, M. (2016). Psykisk helse i et folkeperspektiv – en intern strategi for folkehelsedivisjonen. Oslo: Helsedirektoratet.

Derogatis, L.R., Lipman, R.S., Rickels, K., Uhlenhuth, E.H., & Covi, L. (1974). The Hopkins Symptom Checklist (HSCL): A self-report symptom inventory. Behavioral Science, 19, 1–15.

De Wit, D. J., Karioja, K., Rye, B. J., & Shain, M. (2011). Perceptions of Declining Classmate and Teacher Support Following the Transition to High School: Potential Correlates of Increasing Student Mental Health
Difficulties. Psychology in the Schools, 48(6), 556–572.

Ekornes, S.M. (2016). School mental health – teacher views. An exploratory study of teachers’ perceived role, competence and responsibility in student mental health promotion. Doktoravhandling. Oslo: Universitetet i Oslo.

Fongany, P., Gergely, G., Jurist, E., & Target, M. (2002). Affect regulation, mentalization and the development of the self. New entalization and the development of the self. New York: Other Press.

Gabhainn, S.N., O’Higgins, S., & Barry, M. (2010). The implementation of social, personal and health education in Irish schools. Health Education, 110, 6, 452–470.

Hagby, M.F. (2017). Gi oss mer! En kvalitativ studie av lærerstudenters kunnskap om psykisk helse. Mastergradsoppgave. NTNU: Trondheim.

Hagen, I., & Nayar, U.S. (2014). Yoga for children and young people’s mental health and well-being: research review and reflections on the mental health potentials of yoga. Frontiers in Psychiatry, 5, 35, 1–6.

Holen, S., & Waagene, E. (2014). Psykisk helse i skolen. Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere. Rapport 9/2014. Oslo: NIFU.

Kandel, D.B., & Davies, M. (1982). Epidemiology of depressive mood in adolescents. Archives of General Psychiatry, 39, 1205–1212.

Klomsten, A.T. (2018). Livsmestring på timeplanen. Trondheimsprosjektet 2017/2018. Forskningsrapport. Trondheim: NTNU trykk.

Larsen, M. (2011). Skolen som arena for helsefremmende og forebyggende arbeid relatert til psykisk helse hos ungdom. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 8(1), 24–34.

Marsh, H.W. (1990). Self-Description questionnaire – II. SDQ II manual. Australia: University of Western Sydney, MacArthur.

Meiklejohn, J., Phillips, C., Freedman, L. mfl. (2012). Integrating mindfulness training into K-12 education: Fostering the resilience of teachers and students. Mindfulness, 3, 4, 291–307.

Moen, T. (2016). Det usynlige blir synlig. I: T. Moen (red.), Positive lærer-elev-relasjoner. En fortelling fra klasserommet (s. 109–127). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Myklestad, I., Røysamb, E. & Tambs, K. (2012). Risk and protective factors for psychological distress among adolescents: a family study in the Nord-Trøndelag health study. Social Psychiatry and psychiatric epi-
demiology, 47(5), 771–782.

Mykletun, A., A.K. Knudsen and K.S. Mathisen (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

O’Brien, M. (2008). Well-being and postprimary schooling. A review of the literature and research. NCCA Research Report No. 6. Irland: St. Patrick’s College.

Regjeringen.no (2018). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen – overordnet del av læreplanverket. Lastet ned 22.01.2018 fra <https://www.regjeringen.no/contentass ets/53d21ea2bc3a4202b86b83cfe82da93e/ overordnet-del---verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen.pdf>

Rosenberg, M. (1965). Soceity and Adolescent Self-Image. New York: Princeton University Press.

Samdal, O., Wold, B., Harris, A., & Torsheim, T. (2017). Stress og mestring. HEMILsenteret, Universitetet i Bergen.

Selye, H. (2013). Stress in health and disease. Boston: Butterworth Heinemann.

Skaalvik, E.M. & R.A. Federici (2015). Prestasjonspresset i skolen. Bedre skole, 3, 11-15.

Skaalvik, E.M., og Skaalvik, S. (2015). Motivasjon for læring. Teori + praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Sletten, M. A. & Bakken, A. (2016). Psykiske helseplager blant ungdom: Tidstrender og samfunnsmessige forklaringer. Notat 4/2016. Oslo: NOVA.

Stiegler, J.R. (2015). Emosjonsbasert terapi: Å forstå og forandre følelser. Oslo: Gyldendal akademisk.

Terjestam, Y. (2011). Mindfulness i skolan. Hälsa och lärande bland barn och unga. Ungarn: Elanders Kft.

Telles, S. (2012). The effect of yoga on mental health of children. I: U. Nayar (red). Child and adolescent mental health (s. 219–227). New Delhi: Sage Publications.

Thapar, A., Collishaw, S., Pine, D.S., & Thapar, A.K. (2012). Depression in adolescence. Lancet, 379, 9820, 1056–1067.

Utdanningsdirektoratet (2018). Hva er fagfornyelsen? Lastet ned 11.06.2018 fra <www. udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/ fagfornyelsen/hva-er-fornyelse-av-fagene/>

Uthus, M. (2017). Elevenes psykiske helse i fremtidens skole. I: Uthus, M. (red.) Elevenes psykiske helse i skolen - Utdanning

WHO (2014). Mental health. A state of wellbeing. Lastet ned 21.08.2018 fra <http://www. who.int/features/factfiles/mental_health/en/>

Wilhelmsen, I. (2016). Sjef i eget liv. En bok om kognitiv terapi. Stavanger: Hertervig.

Foreslåtte artikler