Det fordomsfulle språket

Professor Anne Birgitta Nilsen forsker på hatprat og mener vi trenger ukvemsord, men også en språklig bevisstgjøring.

Skrevet av Kari Aamli

Professor Anne Birgitta Nilsen synes det er morsomt å skrive om forskningen sin i ulike sjangre. Foto: Kari Aamli

– Både på nettet og i den offentlige debatten bruker mange et språk som har elementer av hatretorikk i seg, sier professor Anne Birgitta Nilsen ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning. – Språket er følelsesladet og rettet mot folk for å vekke negative følelser. Det fordomsfulle språket bygger på fordommer.

– I dag har vi flere plattformer å uttrykke oss på og flere får muligheten til å delta gjennom sosiale medier, men ikke alle behersker språket som passer i offentligheten, sier Nilsen. – Mange som ytrer seg på nettet, bruker et språk som ikke passer for en stor gruppe, men kan fungere i en samtale mellom noen få. Noen tar det andre skriver, som en oppfordring mer enn som en sleivete bemerkning. Når politiet så står på døra på grunn av ytringer på facebook, ser de at dette skulle de ikke ha skrevet.

Men Nilsen tror dette blir bedre etter hvert.

– Ungdommene har bedre kompetanse på sosiale medier og behersker dette bedre enn oss, sier Nilsen. – De er blant annet mer restriktive på bilder de legger ut og bruker mer lukkede forum, sier Nilsen.

Tiltaks og kunnskapsoversikt

I arbeidet med en tiltaks- og kunnskapsoversikt om hatefulle ytringer erfarte Nilsen at man virkelig trenger spesialkompetanse for å finne fram til litteratur som er skrevet om hatefulle ytringer. Til dette fikk hun hjelp av bibliotekarer ved OsloMet.

– Bibliotekarene fant både mer og bedre fram til litteratur enn om vi skulle ha gjort i arbeidet med kunnskaps og tiltaksoversikten alene, sier Nilsen

– I kartleggingen av tiltak mot hatefulle ytringer fant vi også at mye var gjennomført, men disse var i veldig liten grad evaluert. I Norge er vi glade i å sette i gang tiltak, men vi vet ikke helt om de virker.

Språklig bevissthet

Nilsen har doktorgrad i lingvistikk og forsker på språkbruk. Hun er blant annet opptatt av sammenhengen mellom språkbruk og språklig bevissthet.

– Det er viktig at vi har en metaspråklig bevissthet, sier Nilsen. – Vi må følge med på hva vi sier og hvordan dette blir mottatt av de vi snakker med. Dette er noe som er viktig å få inn i skolen.

Professoren skal nå i gang med å skrive bok om mobbing og metaspråklig bevissthet. Den er beregnet på lærere og lærerutdannere.

– Jeg skal se på hvordan vi kan jobbe med denne problemstillingen på alle klassetrinn. Det er viktig å starte tidlig med metaspråklig bevissthet.

Det er fire år siden Nilsen skrev boka «Hatprat». Da var hun den første som skrev om dette i Norge.

Kronikker og ytringer

Nå deltar Nilsen i ofte i den offentlige debatten med kronikker om språk og ytringer i ulike aviser og nettmedier.

– Jeg synes det er morsom å skrive om forskningen min i ulike sjangre, sier Nilsen. – Det er lystbetont å skrive kronikker, og jeg lærer alltid noe nytt av å formulere noe for en ny målgruppe. Samtidig kan det dukke opp nye forskningsspørsmål og nye måter å se problemstillinger på når jeg arbeider med tekstene. Jeg ser problemstillingene fra nye sider og i nye sammenhenger.

Men du finner ikke Nilsen som deltaker i debattfeltene etterpå.

– Det blir ofte mye diskusjoner i kommentarfeltene etter mine kronikker, men der deltar jeg i liten grad, sier Nilsen. – En av grunnene er at jeg ofte opplever usaklige personangrep, som jeg ikke har lyst til å bruke tid på. Selv om jeg tåler mye, betyr ikke det at aggressive kommentarer ikke går inn på meg. Må jeg svare, skriver jeg heller en ny kronikk eller et innlegg. Jeg ønsker å bidra med kunnskap, men er for utålmodig til å delta i debatter, som dessuten også ofte blir altoppslukende.

Nilsen mener hun er heldig som kan være forsker i den offentlige debatten.

– I offentligheten er det viktig med et språk som passer for en stor gruppe, sier Nilsen. – At en for eksempel ikke snakker i for store bokstaver som folk kan fortolke i ulike retninger. Behersker du ikke formen, kan du fort komme ille ut.

– En av utfordringene med kronikker er at man er nødt til å forenkle. I en kronikk er det begrenset med plass, som oftest 5000-6000 tegn. Det betyr også at det er lett for andre å komme med innvendinger mot en kronikk. Noe av det jeg har lært meg er å tåle saklige og mindre saklige innvendinger, og det tror jeg kanskje er noe av det viktigste når en skal delta i det offentlige ordskiftet.

Forskeren merker at debatten er hardere og mer tilspisset enn før.

– Det er en økende polarisering og mange følger bare egne venner og meningsfeller på nettet, sier Nilsen. – Vi trenger ikke grupper som utelukkende bruker facebook til å svartmale andre. Språket vårt trenger ukvemsord, men vi må vite i hvilke sammenhenger de hører hjemme. Samtidig trenger vi politikere som evner å være samlende og ikke spiller på splid og fyrer folk opp mot hverandre. Man kan ikke si hva som helst hvor som helst og uavhengig av om det er sant eller ikke.

Litteraturhenvisninger

Claudia Lenz, Anne Birgitta Nilsen, Gro Lorentzen, Stian Lid, Eirik Rise, Peder Nustad: Tiltak mot hatefulle ytringer: Kunnskaps og tiltaksoversikt , Senter for Studier av Holocaust og livsynsminoriteter, 2018.

Foreslåtte artikler