Tony Burner har som første i Norge tatt doktorgraden på hvordan «Vurdering for læring» praktiseres i engelskfaget i grunnskolen.

Tony Burner disputerte nylig ved NTNU, og sier en lærdom av forskningen hans bør være at lærere må lære seg å slippe kontrollen litt, gå mer inn i veilederrollen og på den måten bidra til en mer selvregulerende opplæring.

- Når det gjelder engelskfaget, tenker jeg det ligger en del etter morsmålsfaget norsk når det gjelder prosesskriving og formativ skrivevurdering. Faget er for viktig til å kun ha to undervisningstimer på ungdomstrinnet. I tillegg er læreplanen så omfattende at læreres utfordring blir å se vurdering som en naturlig del av læringsprosesser, ikke noe atskilt og ikke noe som må planlegges for seg. Husk at vurdering er læring, sier Burner.

Foto: Jan-Henrik Kulberg

Han forteller at fokuset i studien har vært skriving i engelsk. Det er gjort lite på dette feltet internasjonalt, og før Burners doktorgrad har det ikke vært noe om dette i Norge.

Beskrevet - og intervenert

- Forskningen min har både vært beskrivende og intervenerende. Den har vært teoretisk og praktisk. Jeg har beskrevet hvordan lærere og elever i grunnskolen forstår og praktiserer det som på skolespråket har blitt hetende «Vurdering for læring». 

Fokuset i studien har vært skriving i engelsk.  Forskning innenfor skrivevurdering i engelsk som andre-/fremmedspråk har ofte dreid seg om rettskriving, ordforråd, påvirkning fra førstespråk o.l. forteller Burner.

- Så har det kommet en god del forskning på formativ vurdering, eller vurdering for læring, de siste 20 årene. Det er vurdering som har til hensikt å støtte eller fremme læring. Jeg synes ikke at det har vært mye samsnakk mellom disse to forskningsfeltene, og derfor begav jeg meg ut på dette feltet med ambisjon om å lage en syntese av de to feltene skrivevurdering i andre-/fremmedspråk og formativ vurdering.  Egen- og hverandrevurdering, metakognisjon, modellering av hva en god tekst er, involvering av elever i skrivevurderingsprosesser, nyttige tilbakemeldinger og tekstrevisjon er sentrale deler av formativ skrivevurdering. Så vidt meg bekjent, er det kun en håndfull forskere i Sørøst-Asia som har gjort lignende forskning før, forteller Tony Burner.

Slik foregikk kartleggingen

Burner var inne i fire engelsk-klasser på ungdomstrinnet over en periode på 18 måneder. Spørreskjemaer, intervjuer, observasjoner og læreres skriftlige tilbakemeldinger til elever bidro til at han kunne danne seg et bredt, sammensatt og samtidig et nyansert bilde av hvordan lærere og elever forstår og praktiserer formativ skrivevurdering.

Etter en beskrivende fase gikk forskningen over til å bli intervenerende.

- Da hadde jeg workshop med lærerne, hvor vi brukte data fra klasserommet til å planlegge endringer som ville gjøre skrivevurderinga mer formativ. Dette gjorde vi fordi den beskrivende fasen viste at det er store gap i forståelser av formativ skrivevurdering blant elever og mellom elever og lærere, i tillegg til store gap i praksiser til lærerne.

Burner nevner som et eksempel at det i noen klasser ble lagt til rette for arbeid med egenvurdering, men elevene mente de ikke lærte noe av det. Et stort flertall av elevene opplevde ikke å bli involvert i vurderingsarbeid, og like mange hadde ønske om å bli mer involvert.

- Lærerne på sin side sa de jobbet mye med å gi nyttige tilbakemeldinger, men praksisen stemte ikke alltid overens med det elevene opplevde som nyttig og heller ikke det jeg kunne observere. Slike gap ble diskutert i workshop, og vi brukte mappe som verktøy for å forbedre vurderingsprosessene til å bli mer formative, altså støtte elevene mer i deres læring.

I tillegg til den empiriske delen av avhandlingen, utførte Burner også en systematisk oversiktsstudie (såkalt literature review) av skrivemapper i andre-/fremmedspråksklasser. Målet hans var å se hva forskning sier om det formative potensialet skrivemapper har.

- Jeg gikk gjennom all relevant forskning fra de siste 15 årene. Funnene viser at mapper har et godt potensial for skrivevurdering på grunn av fokus på prosess, autentisitet, integrasjon av ferdigheter, elevsentrert, elevautonomi, refleksjon, ansvarlighet, motivasjon og faktisk forbedra skriveferdigheter.

-  Hvilke konsekvenser bør funnene dine få?

- I tillegg til de teoretiske og metodologiske bidragene, mener jeg studien har flere praktiske implikasjoner for utdanningsfeltet generelt og engelskfaget spesielt. Slike nyord som VfL (Vurdering for læring) forblir nettopp det, dersom det ikke legges til rette for at lærere agerer på det de tilegner seg av forskningsbasert kunnskap.

- Jeg tror skolebaserte fellesskap hvor ulike aktører driver med utforskende praksis over lengre tid er veien å gå. Vi har sett noen slike initiativer komme fra myndighetene i det siste. Det er bra, og det er viktig at disse initiativene ikke tar form av prosjekter, men blir en naturlig del av lærere og lærerutdanneres arbeidsplan. I min studie var f.eks. noen av lærerne skeptiske til å prøve ut hverandrevurdering (at elever vurderer hverandres arbeid), for de mente elevene var for umodne til å klare det. Men når de først prøvde det ut, så ble de overrasket over hvor dyktige mange av elevene var og at hverandrevurdering sparte læreren for en del arbeid, avslutter Tony Burner.