Dybdelæring

Begrepet dybdelæring er sentralt i fagfornyelsen. Hva betyr det at elevene oppnår en dyp forståelse av kunnskap i fag og på tvers av fag? Med fem overskrifter gir vi deg en kort innføring i hvilke premisser som må ligge til grunn for at dybdelæring og hvorfor det er viktig i framtidens skole.

Av Ørjan Flygt Landfald, Øystein Gilje

NOU 2014:7, NOU 2015:8 og Stortingsmelding 28 er dokumentene som ligger i grunn for denne Kunnskapsbaseteksten. Forsidebilder hentet fra regjeringen.no

Definisjoner av dybdelæring

Gjennom arbeidet med fagfornyelsen har det blitt laget flere ulike definisjoner av dybdelæring. Vi har samlet alle her med referanse til de ulike utdanningspolitiske dokumentene. Nyansene i de ulike definisjonene kan være et godt utgangspunkt for diskusjon i lærende fellesskap.

I NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole — Et kunnskapsgrunnlag defineres dybdelæring som:

"Ludvigsenutvalget har definert dybdelæring som at elever «gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse.» (NOU 2014:7, s. 35).

I NOU 2015:8 Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser, s. 14 blir denne definisjonen opprettholdt.

Stortingsmelding 28 Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet (2015-2016) s. 14 har følgende definisjon av dybdelæring:

«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.»


I retningslinjene for utforming av læreplaner i fagfornyelsen er denne definisjonen av dybdelæring gitt på side 9:

«Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre»

Fire premisser for dybdelæring i fag

Vi har analysert kunnskapsgrunnlaget (NOU 2014:7) og de utdanningspolitiske dokumentene (NOU 2015:8, KD, 2016) som ligger til grunn for dybdelæring i fagfornyelsen. Det er fire premisser for at elevene skal oppnå dyp forståelse i fagene i skolen (Landfald, 2016).


1. Det må blir mindre fagstoff!

Stofftrengsel i fagene skaper utfordringer for læreren. Dagens fagplaner inneholder mange temaer som kan føre til stor stofftrengsel. Det gjøre det utfordrende for lærere å legge til rette for dybdelæring, som øker risikoen for at elevene ikke får arbeidet grundig nok med fagene. Det blir for mye lærestoff elevene skal gjennom i det enkelte fag, som gjør at elevene får for lite tid og anledning til å gå i dybden og bygge forståelse av fagenes kjerneelementer. Derfor må de nye læreplanene ha færre kompetansemål som eleven skal arbeide med.

2. Kjerneelementer

Kjerneelementene som ble ferdigstilt i juni 2018 skal formidle fagets dype struktur. De sentrale kjerneelementene kan defineres som fagenes «sentrale metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger» (NOU 2015:8, s. 46). Det er viktig at lærere tilrettelegger undervisningen i aktiviteter som fremmer elevenes arbeid med kjerneelementene. På denne måten får elevene tid til å forstå hva faget handler om, hva som er grunnleggende viktig for å forstå faget og på den måten legge grunnlaget for å utvikle sin egen fagforståelse. Denne er nært knyttet til neste punkt: progresjon.

3. Progresjon

De to forrige punktene har lagt vekt på at det å arbeide med færre kompetansemål og hva faget egentlig dreier seg om. Disse to punktene legger dermed grunnlaget for progresjon. Dybdelæring krever arbeid med kunnskaper og metoder i fag over lengre tidsperioder. Det er bare på denne måten at elever få anledning til å bygge fagkunnskap på en helhetlig måte. Undervisningen må derfor tilrettelegges slik at de gradvis setter seg inn i fagstrukturen og at lærestoffet alltid blir presentert for elevene på en forståelig måte.

4. Læring i og på tvers av fag

Der de tre første punktene handlet om dybdelæring i fag, handler det fjerde punktet om elevenes forståelse av sammenhengen mellom kunnskap i ulike fag. Derfor må undervisning legge vekt på hvordan elevene kan lære å overføre det de har lært i et fag for å løse problemstillinger i andre fag.
Dette kan for eksempel være at elever kan se relevansen av å bruke statistisk kunnskap i samfunnsfag og naturfag, hvis fagene er organisert slik at de er nær nok hverandre i tid.

Elevens fagovergripende kompetanser og lærerens kompetanse

Vi analysert kunnskapsgrunnlaget (NOU 2014:7) og de utdanningspolitiske dokumentene (NOU 2015:8, KD, 2016) som ligger til grunn for dybdelæring i fagfornyelsen. De fagovergripende kompetansene og lærerens fagdidaktiske kompetanse er to viktige premisser som skiller seg noe fra premissene i hvert fag.


5. Fagovergripende kompetanser

Hvilke kompetanser er viktig for at eleven opparbeider evnen til å lære i dybden? Dette er et sentralt spørsmål som læringsforskningen kan gi svar på. Der de fire forrige punktene (lenke) dreide seg om de fagspesifikke kompetanse, er fagovergripende kompetanser viktige for å lære på alle fagområder. I både kunnskapsgrunnlaget og i de utdanningspolitiske dokumentene er metakognisjon, selvregulering, kreativitet og innovasjon viktige begreper. Metakognisjon betyr å være bevisst, kritisk og reflektert rundt egen tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Til forskjell innebærer selvregulering kompetanse i å overvåke selve læringsprosessen. For eksempel handler det om å beholde konsentrasjon over lengere perioder, vise høy målbevissthet og unngå irrelevante forstyrrelser i arbeidet mot å nå læringsmål. Kort sagt dreier dette seg om at elevene selv skal jobbe med å bli flinke til å lære, og det må jobbes med i alle fagene.


6. Læreres didaktiske og fagdidaktiske kompetanse

Det siste punktet dreier seg om lærerens kompetanse. Dybdelæring krever både at lærere har god faglig innsikt i fagets struktur og kjerneelementer, og innsikt i hvordan elevene skal lære og hva som bidrar til at lærings skjer. Både den fagdidaktiske og den pedagogiske kunnskapen bør bygge på innsikten fra både kognitiv og sosiokulturell læringsforskning med fokus på fag.

Dybdelæring: læringsteoretiske perspektiver


Den kognitive læringsteorien har lagt vekt på hvordan vi mennesker husker kunnskap, og mindre vekt på hvordan den er relatert til annen kunnskap. Dybdelæring i et kognitivt perspektiv legger særlig vekt på fagenes kjerneelementer og elevenes forkunnskaper, og gir elevene mer robuste kunnskapsstrukturer i fagene. Styrken med det kognitive perspektivet er fokuset på hvilket innhold som læres og hvordan dette skjer.

Et sosiokulturelt perspektiv gir en mer nyansert forståelse av hvordan dybdelæring skjer gjennom deltagelse i klasserommet. Den sosiokulturelle læringsteorien beskriver læring som prosesser og produkter der vi må se kognisjon og sosial samhandling i sammenheng. I et sosiokulturelt perspektiv er det kvaliteten i samspillet og samarbeidet mellom lærer, elevene som er viktig for å legge til rette for dybdelæring.

Det sosiokulturelle perspektivets styrke er at det kobler sammen elevenes individuelle kognitive utvikling med det sosiale samspillet som læreren kan legge til rette for. Læring handler dermed ikke alene om endringer i de kognitive funksjoner til individet, men også om endringer i samhandling mellom lærer og elev; og elevene imellom. På denne måten kan vi forklare hva og ikke minst hvordan elevenes læring skjer i dialoger om faglig kunnskap.

Hvorfor er dybdelæring viktig?

Dybdelæring er viktig i et samfunn der den digitale teknologien skaper store endringer. For eleven gir digital teknologi enkel tilgang på informasjon. Evnen til å finne, og kritisk analysere informasjon er viktigere enn å kunne fakta. Læring av faktakunnskap får derfor ikke den samme utdannelsesmessige betydningen. Samtidig må elever ha kunnskap for å kunne kritisk analysere informasjon innenfor et fag. Dybdelæring handler om å utvikle generell forståelse av begreper og sammenhenger i fag, og ved å gjøre dette med riktig progresjon over tid opparbeider eleven viktig kompetanse for læring i livet.

For deler av arbeidslivet er det vanskelig å vite hvilke kompetanser og kunnskaper som er viktige i framtiden. Derfor har det siden århundreskifte blitt laget en rekke rammeverk for å beskrive fremtidens kompetanser og ferdigheter. Disse går ofte under fellesbetegnelsen kompetanser for det 21. århundre (NOU 2014:7, s. 111-129).

Gjennom dybdelæring skal eleven gjøres i stand til å møte denne utviklingen fordi de har lært å overføre og anvende kunnskap fra et fag til nye faglige situasjoner. Dybdelæring er derfor hensiktsmessig fordi det gir elever økt mulighet til å overføre det de lærer i dag til å mestre en ukjent framtid. Dersom elever lærer i samspill med andre og ved å regulere egen læring, vil de i større grad sitte igjen med en kompetanse som gjør dem rustet til å bli en aktiv og reflektert deltager i samfunns- og arbeidsliv. Dybdelæring kan gi grunnlaget for et sett av viktige kompetanser og samfunnsmessig dannelse.

Forfatterbilde

Øystein Gilje

Øystein Gilje er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO). Han har bakgrunn som ungdomsskolelærer og journalist i NRK, og har de siste 12 årene arbeidet med medier, ungdom, teknologi og læringsidentitet i flere store forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt. Doktorgradsarbeidet MODE, MEDIATION and MOVING IMAGES (2010) belyser hvordan elever arbeider med digitale verktøy. Gilje leder forskningsprosjektet Ark&App på oppdrag fra UDIR. Prosjektet som omhandler læremidler og arbeidsformer i skolen avsluttes og publiseres våren 2016. Twitter: @ogilje

 

Foreslåtte artikler