– Skoler bør arbeide mer bevisst med regler for databruk i timene, sier professor Eyvind Elstad.

Tenk deg et klasserom, godt utstyrt med datamaskiner, og der elevene bruker internett som et verktøy for å jobbe med skolearbeidet. På skjermene dukker likevel nettsidene til sosiale medier stadig opp -til tross for lærerens forsøk på å få elevene til å rette oppmerksomheten mot oppgavene. Resultatet er stress og forstyrrelser i klasserommet for både elev og lærer.

Det elevene opplever kaller forskerne en motivasjonell konflikt. Og dette har professor Eyvind Elstad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning sammen med andre utdanningsforskere sett nærmere på: hvordan digitale verktøy medfører utfordringer for norske elevers konsentrasjon.

– Internett stjeler oppmerksomhet

Funnene viser at norske elever har store utfordringer med selvdisiplin i læringssituasjoner med bruk av data.  Elevene i klasserommet vårt har faglige ambisjoner, og de ønsker å prestere. Likevel oppstår ofte en konflikt mellom skolearbeidet og lysten til å besøke ikke-faglige nettsider, sosiale medier eller spille spill her og nå.

– Fristelsen til å sjekke Facebook-siden eller chatte i skoletimene kan bli for stor for noen, sier Elstad.

Og lærerne mangler verktøy for å ta tak i dette:

– På spørsmålet «hvor sikker er du på at du kan opprette disiplin i klasser med flere enn 25 elever(som har hver sin datamaskin)» gir lærerne i en av undersøkelsene kun uttrykk for en moderat grad av mestring, sier forskeren.

Han mener at med en så stor satsing på tilgjengelighet av digitale verktøy i norsk skole de siste årene, trenger vi mer kunnskap om muligheter og begrensinger dette medfører. I videregående skoler har hver elev sin egen PC, og mange kommuner kjøper inn nettbrett og annet utstyr til bruk i grunnskolen. Også nettportaler brukes i større grad.

Skandinaviske ulikheter

Forskningsmaterialet viser en sammenheng mellom tilgjengelighet av digitale verktøy på norske og svenske skoler og det å oppleve motivasjonell konflikt. I finske skoler medfører ikke tilgjengelighet den samme konflikten.

Eyvind Elstad har sammen med andre utdanningsforskere studert hvilke muligheter og begrensinger bruk av IKT i skolen gir. Foto: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Elstad forklarer at den finske undervisningen er mer lærerstyrt og mindre preget av elevers frie bruk av internett. Her er det i stor grad læreren som bruker digitale verktøy i undervisningen. Elevene slipper i mindre grad til, og kontrollfaktoren er dermed høyere. Samtidig kan de i Finland for eksempel gå glipp av muligheten for at elevene kan bruke god pedagogisk programvare, når utstyret ikke brukes i samme omfang som i Norge.

Hva kan skolen gjøre?

I norske skoler, som har en høy grad av elevers frie bruk av internett, viser forskningen at det er mangel på egen grensesetting som i stor grad medvirker til motivasjonell konflikt.

Elstad mener det bør vurderes nærmere når det har en hensikt å bruke digitale verktøy på skolen. Men først og fremst er det nødvendig med verktøy som kan bidra til elevers selvdisiplin. Tidligere forskning viser at når elevene bevisstgjøres på det de ønsker å oppnå på lang sikt samtidig som de har en plan for å hvordan de kan unngå distraksjoner, lykkes bedre med å arbeide målbevisst. Samtidig er det viktig at elevene ikke overstyres fullstendig, fordi overdreven kontroll fungerer dårlig med unge menneskers behov for til en viss grad å bestemme selv.

For å jobbe med utfordringen kan man innarbeide mekanismer som varsler elevene og minner om når de er inne på ikke-faglig bruk, mener forskeren.

– Når jeg kjører bil i en krapp sving, har gjerne veimyndighetene lagt inn riller i asfalten. Når bilen rister, demper jeg farten. Det er fortsatt jeg som bestemmer hvor fort jeg kjører, men rillene bidrar til mer fornuftig kjøring,

– På samme måte kan skolene korrigere for eksempel uvettig bruk av Facebook ved at skjermen blinker etter 1 minutt på Facebook.

En annen metode for å ha kontroll på hva som skjer i klasserommet er at lærerne bruker programvare som gjør det mulig å se hvilke sider elevene bruker. Det kan gi læreren mulighet til å blokkere tilgang til ikke-faglig aktivitet dersom dette gjentas.

– Den mulige effekten av slike verktøy er noe vi nå undersøker videre i forskningen. Formålet vil i så fall ikke være å overvåke alt elevene gjør, men å få til bedre vilkår for læring i klasserommet. Hvis elevene ikke fullt ut klarer å sette grenser selv, bør man ha strategier og regler for å unngå feil fokus bak dataskjermen, sier Elstad.

Lurt å innarbeide regler for databruk tidlig

Ikke minst kan skolene være tjent med å arbeide mer bevisst med regler for bruk av digitale verktøy, mener forskeren. Spesielt tidlig i skoleåret er dette noe som kan være lurt å bruke tid på, slik at det setter seg mer til senere i skoleåret:

– Når først regler aksepteres, blir undervisningen lettere å gjennomføre. Derfor kan det være nyttig å arbeide med dette, særlig i begynnelsen av skoleåret.

Undersøkelsene viser at ikke-faglig bruk kan være kilde til stress i klasserommet og lærerens hverdag. Sammen med opplevelse av tilkortkommenhet når det gjelder innflytelse på elever, er dette noe som påvirker deres opplevelse av mestring i egen undervisning.

– Særlig uheldig er dette dersom det også bidrar til konflikt mellom lærer og elev. Dette er enda en grunn til å gi verktøy som styrker lærerens ledelse og stimulerer elvenes selvdisiplin i undervisningen, sier Elstad.

Forskeren forklarer at det ligger i lærerens arbeidsoppdrag å kunne undervise med digitale verktøy. Dette er en del av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Derfor er det viktig at lærere mestrer dette.

– Forventningene til digitale verktøy i skolen har vært høye i tre tiår. Men det kan virke som at lærernes behov for ledelsesverktøy i de nye, teknologitette læringsomgivelsene i skolen er blitt litt glemt, sier Elstad.

– I lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo forberedes lærerstudentene på den digitale hverdag i skolen. Dette omtales som profesjonsfaglig digital kompetanse.

Forskeren har et ønske om å gå videre og bak tallene for å forstå mer av dette feltet.

– Spesielt for å se nærmere på hvordan lærere opplever digitale verktøy i skolen, avslutter Elstad.