Elever født tidlig på året scorer best på nasjonale prøver

Gutter og jenter født sent på året har større sjanse for å gjøre det dårligere på nasjonale prøver enn klassekamerater som er født tidlig på året.

Skrevet av Svein-Arnt Eriksen

Det viser en studie av førsteamanuensis Tore Kristian Aune, som er utført sammen med kollegene professor Rolf P. Ingvaldsen, professor Ottar Bjerkeset og førsteamanuensis Terje Dalen, ved Nord universitet.

Aune mener at lærere bør være forsiktige med å gi individuelle tilbakemeldinger til elever utelukkende basert på resultatet de oppnår ved nasjonale prøver.

Studien viser at gjennomsnittsresultatene som norske elever på klassetrinnene 5., 8. og 9. oppnår på nasjonale prøver, påvirkes betydelig av tidspunktet på året de er født. Både gutter og jenter født sent på året har større sjanse for å gjøre det dårligere sammenliknet med klassekamerater som er født i januar, februar og mars, går det fram.

– Resultatene fra studiet viser at elever som er født i januar har opp til femten prosent høyere gjennomsnittsscore på nasjonale prøver i matematikk, norsk og engelsk enn de som er født i desember samme år.

– Forskjellene er størst i 5. klasse og avtar som forventet noe med alderen. Satt på spissen så er det fødselsmåned som predikerer testresultatene og ikke skoleferdigheter, sier Tore Kristian Aune.

Førsteamanuensis Tore Kristian Aune, Nord universitet (foto: Roger Grostad).

Han forklarer at dette ofte kalles «Relative Age Effects» (RAE), og er et kjent fenomen fra blant annet idrettsverdenen. For eksempel så er svært mange av landslagspillerne i fotball i aldersbestemte klasser født de første månedene i året, opplyser Aune.

Nasjonale prøver ble innført i Norge fra 2004. Elevene får 90 minutter på seg til å fullføre en test på sine datamaskiner. Målet med testene er å få fram ulike kunnskapsnivå hos elevene landet rundt i utvalgte fag.

Studien har et solid datagrunnlag med hele populasjonen av elever som utgjør 175.760 elever fra alle landets 5., 8. og 9. klasser.

Disse resultatene er noe både skolepolitikere og lærere bør ha kjennskap til, hevdes det i artikkelen.

– Vær forsiktig med tilbakemeldinger til enkeltelever

– Så lenge de nasjonale prøvene brukes til det de er laget for, nemlig å sammenligne resultatene i ulike fylker og skoler over tid og seg imellom, er det ikke problematisk. Derimot bør lærerne være varsomme med å gi enkeltelever tilbakemeldinger på bakgrunn av prøvene uten å ta høyde for at det er betydelige modenhetsforskjeller blant elever på samme klassetrinn, sier Aune.

Forskningsgruppen ved Nord universitet i Levanger viser til annen forskning der de eldste elevene i klassen har fordeler både når det gjelder kognitiv og intellektuell utvikling, samt fysisk vekst og modenhet.

– Kronologisk kan det være inntil et års aldersforskjell mellom klassekamerater, men det er viktig å være klar over at individualiteten i modning og utvikling kan føre til at barn født i samme fødselsår i praksis kan ha tre års aldersforskjell, sier Aune.

Ifølge studien viser tidligere forskning at elever som tidlig i skolekarrieren oppfatter at de presterer bedre og på et høyere nivå enn sine klassekamerater, gjerne fortsetter å perfeksjonere og tro på sine ferdigheter.

– Det er ikke i seg selv noe galt i det, men det er uheldig hvis det samtidig viser seg at elever som gjør det dårligst på slike standardiserte, nasjonale prøver oppmuntres og belønnes mindre enn de som gjør det bra, og får problemer med å takle skolens krav, mener Aune.

– Dette resulterer i positive eller negative selvoppfyllende profetier som det kan være vanskelig å komme ut av, sier Aune. Det ser også ut til at man drar med seg disse effektene til senere skolegang, i yrkeslivet og sosialt – selv om effektene blir mindre med tiden.

– Bør få konsekvenser for skolepolitikken

Forfatterne hevder at det vi nå vet om aldersrelaterte forskjeller i kunnskapsnivå innenfor klassetrinn bør inngå som tema i både utdanning og i skolepolitikken. Så lenge lærere og politikere kjenner til hvordan fødselsdato systematisk påvirker resultatene for elevene, kan man ha god nytte av prøveresultatene – både som overordnet oppfølging av skoler og på individnivå.

– For den enkelte elev kan det bety at man heller sammenlikner egne resultater og utvikling over tid, enn at man blindt sammenliknes med klasse- og landsgjennomsnitt, sier Aune.

Foreslåtte artikler