Engelsk lurer seg inn i norsk grammatikk

Engelske lånord er lette å oppdage. Verre er det å avsløre hvordan engelsk påvirker norske uttrykk og grammatikken vår.

Tekst: Svein Inge Meland. Artikkelen er hentet fra Gemini.no

Da høyskolelektor Anne Mette Sunde gikk på videregående skole i Kirkenes var hun språkpurist. Hun skulle beskytte det norske språk mot utidig innblanding fra engelsk.

– Jeg ser litt annerledes på det i dag, sier språkforskeren.

– Språket har alltid vært i endring, det må vi akseptere. Nå er vi vitne til at norsk endrer seg i et raskere tempo enn før.

Norske klesbutikker har lenge hatt «sale» og naboen er stadig på «weekend-tur». Dramaserien «Skam» fylte på vokabularet av lånord til voksne nordmenn med uttrykk som «hooke» og «fuckboy». Slike direkte lånord fra engelsk skiller seg lett ut.


Anne Mette Sunde har i sin doktorgradsavhandling studert hvordan norsk endres av engelsk påvirkning som er mer vrien å oppdage. Foto: DMMH
I sin doktoravhandling ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU har Anne Mette Sunde studert hvordan norsk endres av engelsk påvirkning som er mer vrien å oppdage.

Anglifisering heter det når engelsk influerer norsk.

Låner ord – og endrer betydning

– Av og til låner vi inn betydningen av engelske ord og bruker dem på norsk. På norsk er vi vant til at ordet opsjon betyr forkjøpsrett, for eksempel i et aksjekjøp. Men av og til brukes ordet i betydningen «alternativ», eller «valgmulighet», som i setningen «Sensur er ingen opsjon». Endringen skyldes antakeligvis påvirkning fra det engelske «option», forklarer Sunde.

Låner hele fraser

I et intervju på NRK Nyhetsmorgen sa Erna Solberg: «Regjeringen har møtt med de andre partiene». Ingen lånord, men likevel skurrer det.

På tradisjonell norsk ville statsministeren «møtt de andre partiene». «Møte med» er en direkte oversettelse av «meet with», som Solbergs kollega Theresa May ville sagt hvis hun ville ta en prat med Labour eller liberaldemokratene i parlamentet.

– Vi er ofte bevisste på at vi bruker direkte lånord fra engelsk. En tenåring kan snakke med jevnaldrende venner om «å binge» en tv-serie, men vil nok bruke norske ord for å fortelle bestemor om planene om å se en masse episoder etter hverandre.

Det er vanskeligere å oppdage fraser som den Erna brukte på Nyhetsmorgen. Et annet uttrykk som holder på å bli vanlig er «å stå ut», i betydningen å skille seg ut. Uttrykket kommer fra engelsk «stand out».

Sunde har funnet eksempler på at norske substantiv bøyes på engelsk vis, som i «ladestasjon til nettbretts», altså flere nettbrett, «videosnutts» og mange «forums».

«Ringe inn syk» for å orientere arbeidsplassen om ens helsetilstand er et annet. «Når det kommer til» er den norske varianten av «when it comes to». Mest vanlig ennå er «når det gjelder». Ungdom kan snakke om «å falle i forelskelse», som kommer fra «fall in love». «I min mening» er blitt en konkurrent til det norske «etter min mening».

Grammatikken på gli

Selv ikke grammatikken slipper unna anglifiseringen. Regelen for hva som er tillatt etter spørreord blir utfordret. I setningen: «jeg vet hva å gjøre» (I know what to do) er subjektet «jeg» og hjelpeverbet «skal» utelatt og erstattet av infinitivsmerket «å».

Når setningen lyder: «Forslag til hva å gjøre på date?» er det «man kan» som er byttet ut.

Et annet fenomen Sunde trekker fram er endret bruk av ubestemt artikkel. På norsk heter det vanligvis «jeg vil bli lærer», men stadig oftere høres «jeg vil bli en lærer». På engelsk: «I want to be a teacher».

Engelsk flertall

Import av engelsk flertalls-s kan nok ta nattesøvnen fra en gammel norsklærer. Sunde har funnet eksempler på at norske substantiv bøyes på engelsk vis, som i «ladestasjon til nettbretts», altså flere nettbrett, «videosnutts» og mange «forums».

– Akademia er et godt eksempel der norsk er under hardt press fra engelsk.

Fagfolk er uenig om det kan kalles en grammatisk endring, men refleksivt pronomen er i alle fall på defensiven. Refleksivt pronomen brukes når pronomenet viser tilbake på subjektet i setningen, «jeg vasker meg». De skandinaviske språkene og tysk har refleksivt pronomen, engelsk ikke. I setningen «jeg kan relatere til det» mangler «meg» etter «relatere». Og i setningen «la smøret avkjøle før du rører det inn» mangler «seg» etter «avkjøle».

Studerte «gamere»

Som en del av doktorgradsavhandlingen har Anne Mette Sunde studert lydopptak av spillere (gamere) mens de spiller Counter-Strike. Dette er personer som ofte spiller med utenlandske spillere og bruker engelsk svært mye. Opptakene viste at engelsk satte sterkt preg på språket, også når de kommuniserte med norske spillere.

I dag avlegges mindre enn 10 prosent av doktoravhandlingene på norsk, og mengden engelskspråklig pensum og undervisning øker.

En annen metode hun benyttet var å bake engelske oversettelseslån inn i en norsk tekst. Elever i videregående skole syntes teksten hørtes kurant og naturlig ut, mens en gruppe pensjonister mente det var dårlig norsk og syntes teksten hørtes rar ut. Dette tyder på at det er ungdommen som helst står bak i språkendringene.

Engelsk tsunami

– Vil norsk dø ut?
– Nei, det tror jeg ikke. Språk tåler endringer uten at de dør ut. Påvirkning fra radio, tv, film og musikk har vi hatt lenge, mens påtrykket fra engelsk via internett, på sosiale medier og gjennom spill er nytt. Påvirkningen er massiv og starter i svært ung alder. Mens vi før mottok engelsk passivt gjennom kanalene vi hadde, bruker vi nå engelsk mye mer aktivt gjennom kommunikasjon over landegrensene på internett. En positiv bivirkning er naturligvis at de unge blir veldig kompetente i engelsk.

Avnorsking av akademia

Det som bekymrer Anne Mette Sunde er det som kalles språklig domenetap, hvis norsk presses ut av et samfunnsområde.

– Akademia er et godt eksempel der norsk er under hardt press fra engelsk, i deler av næringslivet også. I dag avlegges mindre enn 10 prosent av doktoravhandlingene på norsk, og mengden engelskspråklig pensum og undervisning øker. Språkrådet er bekymret over utviklingen der norsk får en stadig mindre rolle i akademia og næringslivet, sier Anne Mette Sunde.

Les også artikkel i forskning.no: Nesten ingen skriv nynorsk master og doktorgrad

Foreslåtte artikler