Flyktningkvinner kommer raskere i jobb i Norden

Introduksjonsprogrammene bidrar til at flyktningkvinner kommer raskere i jobb i Norge og Sverige enn i andre europeiske land, ifølge ny rapport.

Publisert på Viten + praksis. Tekst: Stig Nøra

OECD-rapporten viser at flyktningkvinner kommer raskere i jobb i Norge og i Sverige enn land som Tyskland og Østerrike. Kvinnene blir også raskere integrert.

- En viktig forklaring er de omfattende introduksjonsprogrammene for flyktninger som både Norge og Sverige har, sier OsloMet-forsker Kristian Tronstad.

Tronstad er forsker ved NIBR på OsloMet og står bak OECD-rapporten sammen med økonomen Thomas Liebig.

Møter en rekke problemer

Mellom 40-45 prosent av flyktningen i Europa er kvinner, og kvinner utgjør dermed en stor og økende andel av flyktningene i Europa.

Flyktningkvinnene har mye høyere deltakelse i det norske arbeidsmarkedet enn landet de flyktet fra.

Kristian Tronstad

De møter en rekke utfordringer og barrierer for å få seg jobb når de kommer til Europa.

Analysen viser at blant annet:

  • Langt flere flyktningkvinner enn menn har ingen eller lav formell utdanning. I Norge og Norden er det få jobber med lave krav til formell kompetanse og utdanning.
  • Flyktninger behersker ikke språket ved ankomst, og flyktningkvinner har langsommere progresjon i språkopplæringen.
  • De har dårlige helse enn menn
  • De har mindre nettverk enn menn.
  • Mange føder barn kort tid etter ankomst.

Opplæring virker

Nordiske land investerer mye i kvalifisering gjennom såkalte introduksjonsprogrammer.
Programmene er obligatoriske og det stilles like krav til menn og kvinner for å delta. Her får flyktningene både språkopplæring og hjelp for å komme i jobb.

- Selv om flyktningkvinner møter en rekke barrierer for å få komme i jobb, så viser denne rapporten at språkopplæring og kompetanseheving hjelper flere flyktninger til å kvalifisere seg for en jobb i det norske arbeidsmarkedet, sier forsker Kristian Tronstad.

- Rapporten tyder på at denne type satsinger virker.

Har lite formell kompetanse

- Selv om flyktningkvinnene har lav formell kompetanse og kommer til et norsk arbeidsmarked med høye krav til formell kompetanse og utdanning, så kommer mange av dem likevel i arbeid, sier Tronstad.

Rapporten tyder også på at flyktningene på mange måter tilpasser seg norsk arbeidsliv.

Kvinner utgjør en stor og økende andel av flyktningene i Europa

Mange flyktningkvinner kommer fra noen av de minst likestilte landene i verden og flykter til Europa og Norden som er blant de mest likestilte landene.

– Rapporten viser at flyktningkvinnene har mye høyere deltakelse i det norske arbeidsmarkedet enn landet de flyktet fra.

- Analysene i rapporten tyder på at det mye mindre forskjeller mellom menn og kvinner i mottakerlandet enn i landene de flykter fra, sier Tronstad.

Mange står utenfor

Selv om flyktningene etter lang tid i Norge nærmer seg majoritetsbefolkningen når det gjelder deltakelse i arbeidsmarkedet, så understreker Tronstad at mange fortsatt blir stående utenfor arbeidslivet.

Språkopplæringen fører heller ikke nødvendigvis til at kvinnene kommer i jobb, men er allikevel viktig fordi det gir dem bedre forutsetninger for å fungere som foreldre for barna.

Les hele rapporten

Foreslåtte artikler