Forsker avkrefter myte om personer med autisme

Mange tror at personer med autisme tolker alle uttrykk bokstavelig. Ny forskning viser at dette ikke alltid er tilfelle. Og hvis det er tilfelle så er det språkvansker, og ikke autisme som er forklaringen.

Av Kari-Anne Bottegaard Næss og Marika Vartun

6. mars er den Europeiske logopediens dag, og årets tema er Autismespekterforstyrrelse.

«Logopedi» stammer fra det greske ordet logos, som betyr språk, og pedi, som betyr barn. En logoped skal altså hjelpe barn med språk.

  • Hvordan kan logopeden hjelpe et barn som har autisme?
  • Og hvorfor må personer med autisme ha hjelp med språket?

Vi spurte Tamar Kalandadze som forsker på autismespekterforstyrrelse og språk. Hun er i ferd med å levere sin doktoravhandling ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, og er spesielt interessert i sammenhengen mellom autismespekterforstyrrelse og forståelse av billedlig språk.

Den første artikkelen i doktorgradsavhandlingen som er publisert i det internasjonale tidsskriftet Autism, handler om hvordan personer med autisme forstår språk i overført betydning (billedlige språk), altså det som ikke skal forstås bokstavelig.

Ikke-bokstavelig språk, slik som ironi, sarkasme og metaforer, er viktig å beherske for å kunne delta i det sosiale samspillet og for å lære.

– Tidligere trodde man at alle med autismespekterforstyrrelse hadde vansker med å forstå billedlig språk, men det trenger ikke nødvendigvis være slik, poengterer Kalandadze.

Videoproduksjon Øystein Andresen / UiO

Å forstå konteksten er nøkkelen

Kalandadze refererer til forskningsfunn fra sin artikkel, hvor hun og hennes forskerkollegaer har gjort en oversiktsstudie over eksisterende forskning på feltet.

Forskerne så at selv om personer med autismespekterforstyrrelse som gruppe ofte har vansker med å forstå billedlig språk, klarer de faktisk de figurative språkoppgavene like godt som sine jevnaldrende, hvis, og bare hvis, deres generelle språklige nivå, som for eksempel språkforståelse, er like godt.

– Tatt i betraktning hva vi vet om utvikling av billedlig språk hos barn med typisk utvikling, kan dette enkelt forklares. Det å forstå for eksempel et metaforisk uttrykk 'Min søster er en sommerfugl' (hvis mening kan være at min vakre grasiøse søster stadig beveger seg fra sted til sted og er litt flyktig) må man ha dybdekunnskap om ordene 'søster' og 'sommerfugl' og i tillegg vite hvilke av egenskapene ved 'sommerfugl' kan være relevante å tillegge 'søster' i en gitt kontekst.

Kontekst er altså avgjørende for å forstå den implisitte betydningen av uttrykket.

Selv om forskerne vet at for å forstå billedlig språk må du også forstå andres perspektiver og følelser. Likevel er de generelle språkferdighetene like viktige.

Tidlig og god hjelp fra logoped er essensielt

Siden billedlig språk er en viktig del av daglig kommunikasjon samt for eksempel av skolebøker, språket brukt av lærere i klassen, mailkorrespondanse, reklamer, aviser og nyheter, er det ikke vanskelig å forstå hvor hemmende det kan være å ha omfattende problemer med å forstå dem.

Tidlig og god spesialisthjelp av logoped er derfor viktig.

– Det vi vet er at tiltak rettet mot generelle språkferdigheter, som å forstå enkelte ord og setninger eller å lage meningsfulle setninger, ser ut til å kunne bidra til økt forståelse av språk i overført betydning, sier Kalandadze.

Alle voksne rundt barnet må hjelpe til

I tillegg til logopedhjelp, er det viktig at alle som er rundt barnet i det daglige er bevisste på å hjelpe til med å stimulere språket. Foreldre, barnehagelærere, lærere og andre kan stimulere forståelse av både generelle språkferdigheter og det billedlige språket hos barn og unge med autisme.

- Her vil jeg understreke at selv om man tidligere har anbefalt å unngå å bruke avansert språk i kommunikasjon med personer med autismespekterforstyrrelse for å 'skåne' dem, anbefaler jeg at de tvert imot eksponeres for denne type språkbruk. Dette fordi læring rett og slett ikke kan skje uten at man får erfaring med det man skal lære, sier Kalandadze.

Kalandadze presiserer at det allikevel er viktig å passe på at eksponeringen må gjøres i barnets tempo, på et tilpasset nivå og med økende vanskelighetsgrad.

Tips og råd i hvordan man kan trene sammen med barnet

Kalandadze gir oss alle noen råd på veien:

  • Snakk med barnet om hvordan man snakker og forstår hverandre! Det er fint at du som voksen faktisk forteller barna hva kommunikasjon er, og at alt som sies ikke nødvendigvis skal tolkes ord for ord eller bokstavelig.
  • Introduser barnet for konkrete eksempler på figurativt språk! Med yngre barn er dyremetaforer fint å begynne med og da er det viktig å forklare hvordan et ord kan ha to betydninger, bokstavelig-, og overført. Den bokstavelige betydningen av Bjørner oppført i ordboken er: 'stort rovdyr med kraftige lemmer, kort hale og små ører av slekten Ursus', mens den figurative betydningen av 'bjørn' er: 'stor og sterk kar'. Med ungdommer kan man finne eksempler i populære bøker, reklamer, aviser. Det finnes også bøker som inneholder lister over norske uttrykk, ordtak og idiomer. En slik bok er for eksempel 'Perler for svin og 555 andre norske idiomer' av Per Egil Hegge. Noen av bøkene inneholder også informasjon om uttrykkenes opphav, som for eksempel boka «Prikken over i-en og andre uttrykk. Bruk, bakgrunn, betydning» av Kjell Ivar Vannebo. Slik informasjon kan lett bli et tema for livlige samtaler spesielt med de barna og ungdommene som er spesielt interessert i for eksempel språk, historie, eller geografi.
  • Lag setninger eller korte historier med varierende kontekst sammen med barnet, hvor dere arbeider med både den bokstavelige og den metaforiske betydningen!
  • Husk at stimulering av figurativt språk kan og bør være en morsom aktivitet både for voksne og for barn! Her gjelder det å være kreativ og finne gode eksempler som kan motivere fine diskusjoner om hvordan språket blir brukt av mennesker for å oppnå ulike kommunikative mål. Hvis en elev med autismespekterforstyrrelse er spesielt opptatt av politikk, hvilket ikke er så uvanlig, kan bruk av metaforer som et middel for å overbevise mennesker, i dette tilfellet velgerne, være fokus.

- På denne måten kan barna med autismespekterforstyrrelse forberedes til å bedre forstå ulike kommunikasjonssituasjoner de daglig kommer i. Slike diskusjoner og lek med språket vil være nyttig også for søsken, andre barn i barnegruppa i barnehagen eller medelever i skolen, avslutter Kalandadze.

Litteraturhenvisninger

Kalandadze, T., Norbury, C., Nærland, T., & Næss, K. B. (2016). Figurative language comprehension in individuals with autism spectrum disorder: A meta-analytic review. Autism : the international journal of research and practice, 22(2), 99-117.

Foreslåtte artikler