Som spesialpedagog i barnehage gjennom flere år har jeg erfart at det er av stor betydning med god kvalitet på gruppeledelse.

Når gruppeledelsen er på plass i barnehagen er det enklere å tilpasse og sette inn tiltak for alle, og spesielt for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp.

På joggetur i skogen tidlig i august spurte jeg en venninne om hva hun prioriterer når hun skal ta imot en ny barnegruppe nå i høst. Hun svarte at det viktigste er at barna skal bli trygge. Hun tenkte seg litt om og sa at det handler om å skape gode relasjoner og ha en god struktur i hverdagen. Hva la hun i det? Å være en tydelig voksen og bruke tid på å etablere gode rutiner og regler ved oppstarten om høsten, understreket hun. Vi fikk en fin samtale om hva hun faktisk gjør i møte med barna for å skape et trygt og godt læringsmiljø. Slik jeg ser det handler dette om gruppeledelse.

Hva er gruppeledelse?

May Britt Drugli beskriver gruppeledelse slik: «Gruppe- og klasseledelse er det pedagogene gjør for å etablere et fysisk og sosialt miljø i gruppen for å gjennomføre daglige rutiner og aktiviteter og for å forebygge og møte negativ atferd» (Drugli 2013). Hun legger vekt på at en positiv kultur kjennetegnes ved at det er positive relasjoner på alle plan, og at normer og regler bygger på prososiale verdier.

Hvordan sikre en god gruppeledelse i barnehagen?

Det er tre måter som personalet i barnehagen kan bruke i dette arbeidet. Det er gjort mer forskning på klasseledelse i skolen enn på gruppeledelse i barnehage og derfor henviser jeg til noe forskning fra skolen. Slik jeg ser det, er det overførbart til barnehagen.

Personalet i barnehagen kan bruke noen strategier som er med på å skape generell trivsel og tilhørighet i gruppa og som legger et grunnlag for utvikling av gode relasjoner (Drugli 2012):

  1. Struktur
  2. Fysiske rammer
  3. Regler
  4. Gode beskjeder
  5. Takle negativ atferd
  6. Virksomme daglige strategier (fremme gode relasjoner)

Personalet i barnehagen bør også arbeide med beskyttende faktorer: (Nordahl 2005):

  1. Et fåtall klare felles regler og regelhåndhevelse
  2. Tydelig forventinger og hyppig oppmuntring av prososial atferd, autoritativ klasseledelse (proaktiv, støttende, relasjonsorienter, tydelig og konsekvent)
  3. Positiv relasjon til en lærer
  4. Policy og handlingsplan for forebygging av problematferd og fremming av sosial kompetanse

Personalet i barnehagen kan utvikle en håndbok i gruppeledelse som foreslås av Midthassel (2011) for å fremme et godt læringsmiljø. Et eksempel på dette er Trollongane barnehage på Bryne som har utarbeidet en håndbok i gruppeledelse (pdf).

Slik jeg ser det vil det å få nedskrevet rutiner om gruppeledelse, kvalitetssikre arbeidet i barnehagen. Det gjør arbeidet med evaluering av rutinene enklere, og det gjør det lettere for nye ansatte og vikarer å få en oversikt over hva som blir vektlagt i barnehagen.

Relasjonsbygging og fremming av sosial kompetanse er grunnleggende i god gruppeledelse. God gruppeledelse handler også om struktur, regler og rutiner.

Som venninnen min sa er det helt sentralt at personalet bruker tid på å etablere gode rutiner og regler ved oppstarten om høsten. Gode rutiner kan handle om at barna skal vite hva som skal skje og at det blir et forutsigbart miljø for barna. Eksempler på dette er: God dagsrytme som har tydelige og gode overganger for eksempel ved bruk av lyd eller musikk for å forberede overgangen. De faste aktivitetene bør har en tydelig start og slutt. Bruk av dagplan med bilder kan være et godt verktøy som visualisere aktivitetene og gjøre dagen oversiktlig for alle. Utarbeide noen få, tydelige og positivt formulerte regler for barna. Involver barna når det er hensiktsmessig ut fra alder. Konkrete eksempler på regler kan være å bry seg om og hjelpe hverandre, bruke innestemme, lytte når andre snakker eller at vi tar godt vare på leker og utstyr i barnehagen. Tydelig håndhevelse av disse reglene skaper trygghet og forutsigbarhet. Å utarbeide regler og konsekvenser har jeg erfart kan være et utfordrende arbeid for personalet i barnehagen. På det andre siden har jeg også erfart at personalet ble tryggere på å takle negativ atferd i etterkant av et slikt arbeid, og det ble mer forutsigbart og trygt for barna.

Hvorfor er gruppeledelse viktig?

Betydningen av relasjoner og struktur er helt sentralt for å skape god barnehagekvalitet. Det å sikre god gruppeledelse i barnehagen er også betydningsfullt når det gjelder forebygging av atferdsutfordringer og mobbeproblematikk, som kan få store konsekvenser for enkeltbarn. Drugli (2013) trekker frem at dårlig gruppe- og klasseledelse fra pedagogenes side kan føre til økt generell forekomst av atferdsvansker i barnegruppen og sosiale problemer barna i mellom. Midthassel (2011) viser til forskning i skolen som tyder på at klasseledelse og strukturer har betydning for mobbing. NOU (2009) Rett til læring (pdf), konkluderer med at forbedring av de allmenne ordninger (som gruppeledelse) er det viktigste grepet overfor barn, unge og voksne med særskilte behov.

Tilbake til joggeturen. Det var interessant å reflektere sammen om hva som kan skape en god oppstart og et trygt og godt læringsmiljø for alle barn. Slik jeg ser det fører god gruppeledelse til et godt og trygt læringsmiljø i barnehagen.

Litteraturhenvisninger

Drugli M.B. (2012). Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevens læring og trivsel. Cappelen Damm Akademiske.

Drugli M.B (2013). Atferdsvansker hos barn. Evidensbasert kunnskap og praksis. Cappelen Damm Akademiske.

Nordahl T., mfl (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Fagbokforlaget.

Unni Vere Midthassel mfl. (2011). Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2009), Rett til læring. NOU:18.