Har master, vil ta doktorgrad?

Er du lærer i skolen, har mastergrad og går med en drøm om å ta en doktorgrad?

Norges forskningsråd har utlyst en ny runde med offentlig sektor-ph.d. Denne gangen er det utlyst 10 øremerkede stillinger for lærere i grunnskole og i videregående opplæring – og det er fortsatt mulig å søke!

Du kan lese mer om ordningen og hvordan du kan søke her.

Faglig utvikling – ph.d. en god, men krevende mulighet

Elektriker, elektroinstallatør, yrkesfaglærer, lektor og nå førsteamanuensis Inger Vagle har avlagt en doktorgrad ved Universitetet i Roskilde. Hun kan se tilbake på en krevende, men utrolig spennende tid som åpnet nye, faglige muligheter for henne.

I utlysningen heter det at doktorgradsprosjektet skal være praksisnært og relevant og skal gjennomføres over tre til fire år.

- Hva er den viktigste lærdommen du har gjort deg, og hvor lang tid brukte du?

Det aller, aller viktigste er en gjennomtenkt og gjennomarbeidet prosjektskisse, sier Inger Vagle. – En doktorgrad er en faglig utviklingsmulighet for lærere som ønsker å utvikle seg selv og praksisfeltet. Lærere har mye å bidra med inn i akademia, og samspillet mellom skole og universitet er noe begge parter tjener på.

Inger har «alltid» vært opptatt av kjønn og likestilling i yrkesfagene. Hun var en av driverne i utviklingsprosjektet «Jenter i bil og elektro». I det har hun oppfylt et av de viktigste kriteriene, nærhet til praksisfeltet. Hovedmålet med prosjektet var å utvikle metoder for å legge grunnlag for et opplærings- og arbeidsmiljø slik at kvinner som fagarbeidere finner bransjene attraktive.

– En solklar, tydelig og avgrenset prosjektskisse gjorde at jeg ble ferdig på normert tid, altså fire år. Vi fulgte et yrkesfagløp som er normert til fire år, understreker hun.

- Fra elektrolærer til amanuensis- planlagt eller ble det bare sånn?

Inger Vagle trekker på smilebåndet; det ble nok mer sånn. - Å ta imot elever som begynner på Vg1, ungdom som har fulgt drømmen sin om å starte på elektro, er noe av det største ved å være yrkesfaglærer. Det å formidle faget til unge i starten av sin karriere er noe jeg savner. Samtidig har doktorgraden åpnet nye faglige veier, understreker hun. I dag underviser hun morgendagens yrkesfaglærere og hun er med å påvirke faget utvikling, både i stillingen på OsloMet og som Utdanningsforbundets representant i nasjonalt faglig råd for elektro.

- Hva er dine råd til en lærer som ønsker å ta en ph.d.?

Det er nok individuelt hva som motiverer, men jeg tror det er viktig å finne en eller annen indre motivasjon for å gjennomføre prosjektet. Det er en god start dersom du brenner for en ide, et perspektiv eller har en tanke du er nysgjerrig på. Ikke undervurder den første fasen, ta et kurs i hvordan skrive en prosjektskisse, be kollegaer om leksehjelp og diskuter med andre! – Jeg underviste i videregående samtidig og fant mye energi i det daglige møtet med elevene.

- Møtte du mange hindringer i prosessen?

Ikke egentlig. – Jeg tok doktorgraden ved Universitetet i Roskilde og kan ikke få rost veilederen nok. – Vi fikk tett oppfølging og god veiledning som også bidro til å holde motivasjonen oppe for å gjennomføre avslutter Vagle.

Her kan du lese mer om prosjektet, samt det å ta en doktorgrad:

https://www.forskningsradet.no/utlysninger/2019/offentlig-sektor-ph.d.--doktorgradsprosjekt-i-offentlig-virksomhet/

https://utdanningsforskning.no/artikler/fortsatt-mulig-a-soke-ph.d.-for-larere/

https://utdanningsforskning.no/artikler/hva-skal-til-for-a-ta-en-doktorgrad/

 

Forfatterbilde

Utdanningsforskning.no

Denne artikkelen er egenprodusert. Artikkelen er skrevet og produsert av ansatte i Utdanningsforbundet med redaksjonelt ansvar for Utdanningsforskning.no. Den kan like fullt være formidling av forskningsstoff, men den er ikke skrevet av forskere. Egenprodusert redaksjonelt stoff er underlagt de samme redaksjonelle prinsippene som alt annet innhold på sidene våre. 

Her kan du lese om nettstedet.

Her kan du lese om nettstedets redaksjonelle prinsipper.

Foreslåtte artikler