Historisk Hukommelsestap - Om å Forbedre Nordiske Skoler fra Utsiden og Glemme Det Vi Allerede Vet

I løpet av det siste tiåret har det blitt gjennomført flere tiltak for å forbedre kvaliteten på norske skoler. Mange har vært programmer iverksatt av nasjonale myndigheter. Imidlertid uttrykkes det i flere studier bekymring for den faktiske effekten av disse programmene, og noen peker også på mangel på lokal forankring og involvering av lærere.

I denne artikkelen trekker forfatteren på studier av et slikt program. Ungdomstrinn i utvikling var et femårig skolebasert kompetanseutviklingsprogram på mer enn 1200 skoler med ungdomstrinn.

Forskerne fant at den lokale oppstartsfasen og lærernes medbestemmelse var svært viktig, samt at få skoler trakk på kunnskap fra 1960-tallet i Norge om hvordan man organiserer dialogseminarer slik at lærere kan ha mulighet til å delta i lokal utforming av programmet, og kan etablere en felles forståelse for og kunnskap om de utfordringene som er til stede. I stedet fant de eksempler på et transaksjonsperspektiv og en "bestiller - utfører" modell for kompetanseutvikling.

Forfatteren diskuterer dette som en mulig konsekvens av innflytelse av instrumentell ledelsesteori og hvorfor den nordiske samarbeidsmodellen, selv om den utfordrer skoleledere, lokale fagforeningsrepresentanter og lærere, vil være en bedre tilnærming til skolens utvikling. Til slutt argumenterer han for at vi bør unngå historisk hukommelsestap, og at utviklingstiltak i skolen sannsynligvis vil forløpe bedre hvis vi gjenoppliver kunnskapen fra 1960-tallet og fremover om samskaping og medvirkning.