Gjennom en ny doktorgrad vet vi nå litt mer om hvordan det går med ungdom som bor sammen med psykisk syke foreldre. Et stort antall unge i Norge opplever dette.

Tekst: Bård Amundsen

- Vi finner en klar sammenheng mellom å vokse opp med psykisk syke foreldre, og selv å bli mottaker av langvarige NAV-ytelser som ung voksen, forteller Lisbeth Homlong.

– Jo vanskeligere disse 15-16 år gamle ungdommene opplevde at en slik oppvekst var, desto større risiko er det for at ungdommen havner utenfor arbeidslivet og blir avhengig av langvarig offentlig hjelp.

Forskeren har justert tallene sine for økonomi og sosial bakgrunn. Slik ser Homlong at den påviste sammenhengen mellom oppvekst med psykisk syke foreldre, og å bli av avhengig av langvarige NAV-ytelser når man selv blir noe eldre, ikke kan forklares av dårlig familieøkonomi eller lav utdanning hos foreldre. Dette er ellers faktorer som kan variere sammen med psykisk sykdom.

Støtte fra foreldre hjelper

Lisbeth Homlong, portrettfotoLisbeth Homlong har i denne studien også ønsket å se nærmere på hva som kan bidra til at unge mennesker får et godt liv, på tross av belastningen det måtte være å ha en eller to foreldre som sliter med en psykisk lidelse.

- Framfor alt er det viktig å trekke fram betydningen av støtte fra familie og klassevenner, sier Homlong.

– Ungdom som opplever å ha god støtte fra foreldrene sine, på tross av den psykiske sykdommen, klarer seg klart bedre som unge voksne.
Dette ser altså forskeren, om målestokken hun bruker er hvorvidt ungdommen blir mottaker av langvarige NAV-ytelser eller ikke.

Godt klassemiljø hjelper

– Det samme gjelder klassemiljøet på skolen. Ungdom som opplevde at de var i et miljø med gode klassevenner, klarer seg også klart bedre som unge voksne, om vi bruker NAV-ytelser som mål.

Både god foreldrestøtte og godt klassemiljø ga altså klare positive utslag for disse ungdommene.

Forskeren fant ikke tilsvarende klare utslag for god støtte fra lærere eller fra venner utenfor klassen.

Lisbeth Homlong presiserer at hun ikke har kunnet benytte noe objektivt mål for foreldrestøtte eller godt klassemiljø. Her er det ungdommenes egen subjektive opplevelse det er spurt etter.

Ungdomsundersøkelse og NAV-data

Støtte fra foreldrene ble målt gjennom spørsmål som: Hadde du nær tilknytning til foreldrene dine? Tok foreldrene dine deg på alvor?
Både foreldrespørsmålene og skolespørsmålene ble avgitt på en skala fra 1 til 4.

Lisbeth Homlong som i flere år har jobbet som lege, har utført denne studien som del av et større forskningsprosjekt på ungdom, finansiert gjennom VAM-programmet i Forskningsrådet. Studien er basert på spørsmål som ble stilt i Folkehelseinstituttets ungdomsundersøkelser i årene mellom 1999 og 2004. Da ble omkring 14 000 ungdomsskoleelever fra 400 skoler i 6 fylker i Norge stilt ulike spørsmål.

I alt 10 prosent av disse ungdommene rapporterte at de bodde sammen med foreldre med en eller annen psykisk lidelse. I alt 3 prosent fortalte om foreldre med alvorlige psykiske problemer.
Disse dataene har forskeren koblet mot trygdedata som forteller om ungdommen senere ble mottaker av langvarige NAV-ytelser. Slik ble det mulig for Lisbeth Homlong å følge elever fra ungdomsskolen og flere år frem i tid, mot overgangen til voksen alder.

Litteraturhenvisninger

Lisbeth Homlong: «Living with mentally ill parents during adolescence: a risk factor for future welfare dependence? A longitudinal, population-based study», BMC Public Health, 2015. Sammendrag https://www.duo.uio.no/handle/10852/47485