Dette svarer forskerne.

– Småbarnsforskning og de minste barna blir usynliggjort. Det som får verdi er språkopplæring og voksenstyrte læringsaktiviteter, mener Nina Johannesen.

– De minste barna blir usynliggjort

– Jeg er ikke imot dette, men jeg mener vi må spille på flere strenger. Estetiske fag og lek har stått sterkt i barnehagen og er nå truet. Det er skummelt med tanke på hvordan de minste barna lærer, sier Johannesen, førstelektor ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.

Læring for hvem?

– Det trange læringsperspektivet som nå utvikler seg ekskluderer for eksempel sosiale prosesser, estetiske fag og hva det er å være samfunnsdeltaker, påpeker Johannesen. Hun mener den type læring politikerne nå snakker om å få inn i barnehagen handler om at barna ikke skal bli noe problem på skolen.

– Ingen er imot læring, men har vi diskutert hva det er og for hvem? spør hun. Johannesen mener vi må stole på kompetansen til barnehagelærerne og ikke lene oss på kartleggingsskjema og ferdige metoder.

– Det er noe av det farligste vi kan gjøre for de minste, fordi det tar fokuset bort fra det barna driver med, sier Johannesen, som nå tar doktorgrad på barn og medvirkning i barnehagen. Hun forsker på hvordan barn uttrykker seg på andre måter enn det verbale.

Nærhet og nok voksne

– De minste barna trenger nærhet, tid og nok voksne. Ikke fordi de er utrygge, men fordi det krever mer av en voksen å forholde seg til en som primært uttrykker seg på andre måter enn med det verbale språket, mener Johannesen. Hun er skeptisk til stressforskning i barnehagen.

– Voksne på småbarnsavdelingen er viktig fordi de må ha et årvåkent blikk for det som foregår – på helt andre grunnlag enn det kortisolforskningen er opptatt av, sier Johannesen.

Små grupper viktig

- Du kan ikke kommunisere med barna på en god måte med mange små barn å ta vare på, mener Eva Johansson.

– En ettåring trenger voksne med ledige armer og et fang å sitte på. Den kroppslige kommunikasjonen er viktig for de små, fordi de trenger praktisk støtte og emosjonell tilstedeværelse. Du kan ikke kommunisere med barna på en god måte med mange små å ta vare på. Men det handler like mye om at de voksne må støtte kommunikasjonen mellom barna, slik at de opplever at de er en del av fellesskapet. Det krever nærhet, oppmerksomhet og sensitivitet. Derfor er det viktig med små grupper, sier Eva Johansson, professor i barnehagepedagogikk ved Universitetet i Stavanger.

Først i Norden

Da Johansson var ferdig med sin doktoravhandling i 1999, var hun en av de første i Norden som forsket på de minste barna.

Hun forteller at små barn kan, forstår og opplever mer enn vi har trodd. De er personer med integritet, omsorg, krever rettigheter, og bruker makt i samspillet.

Må ha høyere utdanning

– Har man ikke bra pedagogikk, spiller gruppestørrelsene ingen rolle, sier Johansson. Hun mener det er viktig med pedagoger med høyere utdanning, og at det bør være høyere status å jobbe med de minste.

– De minste bør ha de dyktigste pedagogene. De små har ikke utviklet et språk. De ansatte må kunne kroppslig kommunikasjon, sier Johansson. Hun sier barn som ikke har det bra i barnehagen vil få det dårlig.

– Er det mye bråk og konflikter og voksne som ikke forstår dem, er det en risiko for at de voksne kjenner seg mislykket, og da vil det være en risiko for at barna vil gjøre det også, sier Johansson.