Klarer foreldre å skjønne hva babyen deres prøver å si? For å lære mer om dette har en forskningsgruppe ved UiT laget sin helt egne bildedatabase med babyers ansiktsuttrykk.

Tekst: Johanne Røe Mathisen 

– Det kan være vanskelig å tolke spedbarn. Noen foreldre trenger hjelp til å tolke signalene barnet sender ut, enten fordi barnet er vanskelig å tolke, eller fordi foreldrene selv har utfordringer, forteller professor i psykologi, Catharina E. A. Wang.

For å undersøke hvordan foreldre tolker babyens signaler, var det nødvendig med en database som viste forskjellige ansiktsuttrykk. Målet var å se hvordan babyen kommuniserer ved hjelp av ansiktsuttrykk, og hvordan foreldrene viser oppmerksomhet og husker disse ansiktsuttrykkene. Langt fra en enkel jobb, skulle det vise seg.

Men i vinter publiserte forskningsgruppa en artikkel om hvordan de utviklet sin egen database.

Forskergruppa som har studert babyers ansiktsuttrykk: Gerit Pfuhl, Inger Pauline Landsem, Agnes Bohne med datteren Ellinor og Catharina Wang skal snart avslutte studien God start for små i nord. Resten av forskningsgruppen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Johanne Røe Mathisen

Fantes ingen databaser av barn

– Det finnes veldig mange databaser av voksne ansikter, men noe tilsvarende med barn var umulig å finne, sier Agnes Bohne, stipendiat ved Institutt for psykologi.

Da var det ikke annet å gjøre enn å brette opp ermene og starte jobben selv. Løsningen ble nøytrale klær, nøytral bakgrunn, en fotograf og mange babyer på 4-12 måneder.

– I løpet av en halvtime i en babys liv er det veldig mange forskjellige følelser som dukker opp. Vi sørget for å fange opp så mange ansiktsuttrykk som mulig, og så startet den lange prosessen med å velge ut hvilke bilder vi skulle bruke, forteller Bohne.

Skal finne de beskyttende faktorene

Studien "God start for små i nord" går mot slutten. Dette er et samarbeid mellom Institutt for psykologi og Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT. Flere forskjellige forskningsgrupper har også bidratt til studien.
Forskerne skal fortsette å rekruttere nye deltagere ut året, og innen prosjektet er ferdig forventer de å ha inkludert 500 deltagere. Sånt blir det solid forskningsmateriale av.

Nylig fikk de publisert en artikkel i BMJ Open.

Forskningsstudien har som mål å skaffe viktig kunnskap om hva som påvirker barns utvikling og foreldres psykiske helse i forbindelse med svangerskap og fødsel.

– Vi prøver ikke bare å finne sårbarhetsfaktorene, men også de beskyttende faktorene, sier Wang.

Forhåpentligvis vil denne kunnskapen føre til at flere barn og familier kan få bedre tilpasset hjelp og støtte på et tidligere tidspunkt enn i dag.

Viktig å gi noe tilbake

– Jeg mener at det er veldig viktig at forskning ikke bare henter ut data, men også legger noe igjen. Det er viktig at det kommer miljøene til gode. Som forsker har man alltid et ansvar for å inkludere brukere og fagmiljøene i forskningsprosessen og formidle det man har funnet, mener Wang.

Med god hjelp fra jordmødre i Tromsø, har forskerne fulgt gravide kvinner helt fra siste del av svangerskapet og fram til babyen er rundt seks måneder gammel.

Både mor og far har stor betydning for barnets utvikling, og derfor har begge foreldrene fått tilbud om å være med i studien, selv om det er flest kvinner som har sagt ja til å delta. Wang forteller at fedre generelt ofte føler seg utelatt i slike studier, og sliter med at de får lite oppmerksomhet under graviditeten og som barselspappa, så de fleste blir glade over å bli spurt om å delta.

Takk for hjelpen, Tromsø

For å få til denne store forskningsstudien, har store deler av Tromsø by trådd til. Forskerne har bidratt med kurs for å lære opp helsesøstre, jordmødre og sykepleiere på barselavdelingene. Alle kvinnene som har kommet inn til et av jordmorsentrene som er involvert i prosjektet har fått tilbud om å delta på studien. Både Tromsø kommune og UNN er involvert i rekrutteringen.

Som takk for hjelpen etter databasefotograferingen, fikk barna tatt av seg de anonymiserte klærne, ble fotografert, og foreldrene fikk et fint forstørret fotografi som kan pryde stueveggen.

Men kanskje er den aller viktigste takken at vi i framtiden vil ha økt kunnskap om hvordan man kommuniserer med babyen?