Kronikk

Instrumentopplæring forbedret klassemiljøet

Kulturskolelærere underviste tredjeklassinger ved Tordenskjoldsgate skole i ett år. Todda-prosjektet er et eksempel til etterfølgelse for andre skoler.

Kronikken stod første gang på trykk i Fædrelandsvennen 24. september. Forskere ved UiA presenterte til sammen 10 kronikker i Agderposten og Fædrelandsvennen i løpet av Forskningsdagene 19.-30. september 2018.

Skoleåret 2017-2018 gjennomførte kulturskolen i Kristiansand kommune og Tordenskjoldsgate skole et samarbeidsprosjekt satt i gang av bystyret. Slike samarbeid er ønskelig fra kommunenes side og pålagt gjennom opplæringsloven.

Samarbeidet mellom grunnskolen og kulturskolen gav gevinster for begge parter. Kontaktlæreren for tredjeklassingene trekker fram at prosjektet har påvirket klassemiljø og enkeltelever positivt. Klassemiljøet er blitt bedre og mer samlet, og enkeltelever har fått endret status i klassen takket være en annerledes arena å blomstre på.

Todda-prosjektet ble gjennomført ved at kulturskolen gikk inn med sine lærekrefter i grunnskolen. Lærerne gav blant annet instrumentopplæring til tredjeklassingene. To lærere fra kulturskolen delte klassen mellom seg og underviste elevene to timer i uken i SFO-tiden i henholdsvis fiolin og dood, som er et klarinettlignende blåseinstrument. En gang i uken møttes begge gruppene til samspill. Elevene fikk dermed tre musikktimer i uka.

Våren 2018 fulgte to forskere fra UiA instrumentopplæringen, hvor vi observerte undervisning og gjorde intervjuer med ledelse og lærere fra begge skoleslag, samt elever og foreldre. Alle involverte uttrykte stor tilfredshet med samarbeidet. Skolens ledelse så på prosjektet som en mulighet til å styrke de estetiske fagene i skolen.

I grunnskolen er det få faglærere i praktisk-estetiske fag og gjennomgående stor mangel på lærerkompetanse i fag som musikk og kunst og håndverk. Det er i det hele tatt en motsetning mellom antall kvalifiserte lærer og antall elever i kulturskolen og grunnskolen. Kulturskolelærere har ofte høy kunstfaglig og pedagogisk kompetanse, men er forbeholdt de relativt få elevene som har et kulturskoletilbud. Grunnskolene er ansvarlige for kunstfaglig opplæring til alle elever, men mangler i stor grad lærere med kunstfaglig kompetanse.

Kulturskolelærerne i dette tilfellet var håndplukkede utøvere og pedagoger. De la vekt på å variere undervisningen og ha en leken tilnærming til timene. Kulturskolelærerne selv fremhever mestring og musikkglede som de viktigste effektene av prosjektet: «Når vi kommer på jobb, står det en gjeng unger og roper Dood-lærer. Ungene har det gøy.» Rektor har kontor vis-a-vis klasserommet til 3. klasse og forteller at han merker når de skal ha timene: «Nå skal vi ned og spille, rektor!» Han ser også at de er oppstemte på tilbakeveien.

Også foreldrene er glade for prosjektet. En av foreldrene forteller at instrumentopplæringen har en svært positiv effekt på hans barn, ikke minst på grunn av mestringsfølelsen og at barnet lærer noe nytt hver gang. Barna snakker om fiolinundervisningen når de kommer hjem, og synes lærerne er veldig kule. Sønnen hans har blitt svært fascinert av ulike lyder, og har begynt å utforske gamle instrumenter som finnes hjemme.

Barns rett til kulturelle og kunstneriske aktiviteter er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Kulturskolen er en av de viktigste arenaene for å oppnå dette. I 1997 ble kulturskolen lovfestet. Opplæringsloven pålegger alle kommuner å ha et kulturskoletilbud.

Det er likevel ikke slik at alle norske barn har tilbud om plass. I skoleåret 2013/14 var det 108 473 elever i kulturskolen, noe som utgjør 18 prosent av det totale årskullet. 27 087 sto på venteliste. Blant de som hadde plass var det 70 prosent jenter. De aller fleste var rekruttert fra middelklassefamilier med høyt utdanningsnivå. Kulturskolens visjon Kulturskole for alle er langt fra nådd.

Todda-prosjektet bidrar til instrumentopplæring for alle elevene på tredje klassetrinn, uansett kjønn, kulturell bakgrunn eller klassetilhørighet. Ved prosjektslutt viser det seg at over halvparten av elevene har søkt seg inn i kulturskolen. Samarbeidet med skolen har dermed hjulpet kulturskolen å nå sitt mål om kulturskole for alle.

Grunnskolens gevinst i Todda-prosjektet er høy kvalitet i musikkundervisningen, som igjen har gitt trivsel, musikkglede og -interesse hos elevene. Prosjektet har virket samlende for klassen, fordi alle lærer å spille et instrument. Todda-prosjektet fremstår som et vinn-vinn-prosjekt med gevinster for begge skoleslag.

Forfatterbilde

Anne Haugland Balsnes

Anne Haugland Balsnes er professor i musikk ved Universitetet i Agder, hvor hun er ansatt på Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk. Hun har hovedfag i musikkvitenskap fra UiO og hovedfag i korledelse fra NMH.

Balsnes' PhD-avhandling "Å lære i kor" var tilknyttet det musikkpedagogiske doktorgradsprogrammet ved NMH. Hun har videre arbeidet med postdoc-prosjektet Korsang for et bedre liv innen feltet musikk og helse. For tiden arbeider hun med tematikken Sang i skole og barnehage og Dirigentkompetanse og Korlederutdanninger. Balsnes er også utøvende sanger og kordirigent.

Forfatterbilde

Jorun Christensen

Jorun Christensen er førstelektor ved Universitetet i Agder, Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk. Hun er studieprogramleder for bachelorutdanningen ved Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk. I tillegg underviser hun i fagområdene gehør og musikkdidaktikk ved samme institutt. Hun er også emneansvarlig for musikkdidaktikken i lærerutdanningens Ppu-utdanning, og har emneansvar for grunnskolepraksisen ved faglærerutdanningen ved Institutt for rytmisk musikk.

Christensens faglige bakgrunn er en 3 årig faglærerutdanning fra Agder Musikkonservatorium, 1 år instrumentalpedagogisk (klaver), Musikk hovedfag, allmennlærerkompetanse og engelsk årsenhet.

Hun har arbeidet både i grunnskole og kulturskole parallelt med jobben sin på UiA. På grunn av denne praktiske erfaringen kan hun relatere didaktiske teorier til det virkelige yrkesliv. Hun har utarbeidet undervisningsmateriell i gehørtrening, musikkdidaktikk og innenfor prosjektarbeid.

Foreslåtte artikler