Jentene minst fornøyd, guttene slutter

Artikkelen er opprinnelig publisert i Gemini.no (Tekst: Grete Wolden)

Jeg er ofte lei meg, nedfor eller på gråten. Jeg mister troen på meg selv når jeg gjør feil. Jeg har ofte vondt i hodet, vondt i magen eller er kvalm.

Dette er noen påstander som 2530 16-åringer ble bedt om å ta stilling til i en fersk NTNU-undersøkelse som ble gjennomført ved 13 ulike videregående skoler i Sør-Trøndelag. Elevene svarte på et spørreskjema som med få unntak ble utdelt i klassene med forskerne til stede i rommet.Forskerne ønsket å undersøke hvordan norske ungdommer har det, for samtidig å lete etter forklaringer på den høye frafallsstatistikken i videregående skole i Norge. 

Forskerne ønsket å undersøke hvordan norske ungdommer har det, for samtidig å lete etter forklaringer på den høye frafallsstatistikken i videregående skole i Norge. Resultatene fra undersøkelsen bekrefter at spesielt mange jenter strever med å mestre livene sine, slik også andre nyere studier har vist.

NTNU-undersøkelsen har særlig sett på emosjonelle vansker blant elevene. Hele 22 prosent av de 1261 jentene som deltok, svarer at de sliter med betydelige emosjonelle vansker. Det er langt flere enn blant guttene, og langt flere enn i lignende undersøkelser fra første del av 2000-tallet, som forskerne har brukt som sammenligningsgrunnlag.

– Som samfunn kan vi ikke akseptere at så mange jenter er svært ukomfortable med egne liv. Vi ser at perioden der jentene begynner på videregående oppleves som tøff. Det som likevel er interessant, er at jentene ikke gir opp og slutter på skolen. Det er nemlig langt flere gutter som faller fra i videregående skole, forteller førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, som sammen med professor Per Frostad har gjennomført undersøkelsen.

Takler ikke livets opp- og nedturer

I en britisk undersøkelse fra 2000 angir cirka fem prosent av ungdom i alderen 11 til 15 år at de sliter med store emosjonelle vansker. I den norske Akershusundersøkelsen fra 2004 gjelder dette 11 prosent av jentene. Guttene i NTNU-undersøkelsen rapporterte vansker i mindre grad enn det som var tilfellet i den britiske studien.

Gjennom studien har forskerne også undersøkt selvverd, sosial selvoppfatning, mestring og unngåelsesmekanismer, og jentene kommer mye dårligere ut enn guttene på alle disse områdene.

At så mange jenter kommer dårlig ut i NTNU-undersøkelsen, betyr ikke nødvendigvis at de har behov for behandling i form av medisiner eller terapi. I denne sammenhengen beskriver emosjonelle vansker eller problemer en tilstand som oppleves som ukomfortabel. Undersøkelsen har ikke kartlagt psykiske lidelser, som defineres gjennom egne medisinske diagnoser og internasjonale klassifiseringssystemer.

Mjaavatn mener likevel at tallene gir grunn til bekymring.

– Det er ikke slik at 22 prosent av jentene trenger profesjonell hjelp, men de lever langt på yttersiden av hva som er bra. De svarer jo at de ofte er lei seg og på gråten, at de bekymrer seg mye og ofte har vondt i magen. Samtidig har bruken av antidepressiva blant jenter økt med hele 57 prosent fra 2004 til 2014, sier han.

Gjennom studien har forskerne også undersøkt selvverd, sosial selvoppfatning, mestring og unngåelsesmekanismer, og jentene kommer mye dårligere ut enn guttene på alle disse områdene.

– At jentene er mer misfornøyd med kroppen sin er ingen overraskelse, og heller ikke at de har dårligere selvverd. Men det at de også skårer lavt på mestringsstrategier, antyder problemer med å håndtere vanskelige livssituasjoner. Hvis man opplever at man aldri får til noe eller aldri blir bedre, påvirker det selvbildet – og alt annet. Også unngåelsesmekanismer går hånd i hånd med selvbildet. I det lange løp er det veldig slitsomt å gjemme seg unna og aldri få være den man er, sier Mjaavatn.

Jentene har fått det vanskeligere

Forskerne tror det store spranget mellom dataene fra den ferske NTNU-undersøkelsen og undersøkelsene fra 2000 og 2004 som de har sammenlignet med, speiler en faktisk endring i jentenes livssituasjon i løpet av disse årene.

Flere mulige forklaringer finnes: økt kroppspress, mer press rundt skoleprestasjoner, at framveksten av sosiale medier har gitt en følelse av mislykkethet og utilstrekkelighet. 

Forskerne har ikke undersøkt årsakene til at jentene nå kommer så dårlig ut, men Mjaavatn viser til flere mulige forklaringer: økt kroppspress, mer press rundt skoleprestasjoner, at framveksten av sosiale medier har gitt en følelse av mislykkethet og utilstrekkelighet – og at ungdom på grunn av alt dette har utviklet strategier for å unngå å vise at de mestrer hverdagen i mindre grad enn sine idealer.

I tillegg er NTNU-undersøkelsen rettet mot 16-åringer. Det kan tenkes at den britiske studien og Akershusundersøkelsen, som begge omhandlet en bredere aldersgruppe, kamuflerer en utvikling som topper seg i 16-årsalderen. Referansedata for unge i aldersgruppen 11 til 15 år kan med andre ord gi et feil bilde av 16-åringen.

– Noen har sagt at dagens ungdomsopprør slår innover, og ikke oppover mot foreldrene – og kanskje er det noe i det. Det har vært snakket om å få livsmestring inn som et eget skolefag, men dette er egentlig noe det bør satses på allerede fra barnehagealder. Barn og ungdom må lære at livet går i faser, at det er normalt å mislykkes og å måtte prøve flere ganger, sier Mjaavatn.

Skal forske på hvorfor jentene fullfører skolen

Forskerne ønsker nå å se nærmere på hvorfor jentene som oppgir at de sliter med å mestre livene sine, ikke gir opp og slutter på skolen. I Norge er det nemlig langt flere gutter som slutter i videregående skole.

Undersøkelser om hvor godt videregåendeelever trives på skolen, avdekker ikke store forskjeller mellom kjønnene. Likevel er det flest gutter som slutter.

Frafallsstatistikken for videregående har være stabil på rundt 30 prosent de 10–15 siste årene. 66 prosent av guttene fullfører videregående i løpet av fem år, mot 76 prosent av jentene. Problemet med frafall er størst på yrkesfag, og på enkelte studieretninger velger hele 50 prosent av elevene å avslutte skolegangen.

NTNU-undersøkelsen viser at jentene på yrkesfag sliter mer med psykiske problemer enn jentene på studieforberedende linjer. 30 prosent av jentene på yrkesfag rapporterer om betydelige vansker mot 17 prosent av jentene på studieforberedende retning. Blant guttene finner forskerne ingen forskjell.

Elevene som er svakest faglig, skårer også dårligst på selvverd – og på det området kommer jentene langt dårligere ut enn guttene. Undersøkelsen viser at også de faglig sterke jentene sliter med å mestre livet, forteller Mjaavatn.

– Vi skal nå forske mer på jentene som i vår undersøkelse oppgir at de ikke har det bra. Hvorfor slutter de ikke på skolen? Har de større pliktfølelse, og større evne til å se framover? Tenker de at de bare må fullføre, selv om de hater skolen? Vår studie viser at også de faglig sterke jentene sliter med å mestre livet, forteller Mjaavatn. Men de elevene som er svakest faglig skårer dårligst på selvverd – og på det området kommer jentene langt dårligere ut enn guttene

Han legger til at undersøkelser om hvor godt videregåendeelever trives på skolen, ikke avdekker store forskjeller mellom kjønnene. Likevel er det altså flest gutter som slutter.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Psykologi i kommunen, men blir ikke digitalt tilgjengelig før om en stund.