Barnehagepraksis: Andregjørende sosialisering av minoritetsforeldre?

Barnehager er institusjoner med egne normer og rutiner. Når man som forelder har barn i barnehagen sosialiseres man inn i den lokale kulturen i barnehagen. Hvordan foregår slike prosesser, og har foreldrenes etniske og kulturelle bakgrunn betydning for hvordan de ansatte utøver sosialiseringsfunksjonen sin?

Nesten alle foreldre i Norge bruker barnehagen. En del av det å bli barnehageforeldre er å lære rutinene til den aktuelle institusjonen, blant annet hvordan man skal levere og hente sine barn.

Basert på et kvalitativt forskningsopplegg med ti-dagers observasjoner av hente- og leveringssituasjoner i barnehagen, spør denne artikkelen om denne sosialiseringsprosessen kan ha en «rasialisert» karakter i møte med foreldre med minoritetsbakgrunn. Den undersøkte barnehagen i denne artikkelen hadde leveringsrutiner litt utenom det vanlige som barnehagepersonalet forventet at foreldrene utførte. Ikke alle foreldre fulgte rutinene og artikkelen undersøker hvordan personalet reagerte mot de tre avvikene som ble observert.

Analysen av samhandlingen mellom foreldrene og de ansatte baserer seg på blant annet på såkalt rasialiseringsteori, hvor de ansatte ut fra sin majoritetsposisjon har makt til å definere foreldre som ikke innfrir forventingene som «noe annet» («andregjøring»). I det ene tilfellet hvor forelderen hadde majoritetsbakgrunn ble det ikke observert noe som tydet på at de ansatte oppfattet dette som et problem. Dette sto i stor kontrast to andre lignende tilfeller hvor foreldre hadde minoritetsbakgrunn. Her reagerte de ansatte med å gi råd og til og med instruksjoner, i stor grad en legemegjøring av det Palludan i hennes studie av barn-stab-samhandling kaller «undervisningstonen». De ansatte brukte også skillet «vi» og «dem» når de snakket om minoritetsforeldrene. Kategorien «dem» viste i et tilfelle til foreldre som mangler riktige holdninger til barnehagen, og dermed trengte barnehagens kollektive opplæring («Vi prøver å lære dem å komme inn og kommunisere med oss på kjøkkenet»).