Kroppslig lek, voksenkontakt og sosialt lekemønster i barnehagen

Vilter, kroppslig lek blir ofte betraktet som «dårlig» lek og blir som regel stoppet av de ansatte. Barna blir bedt om å finne på noe annet. Hvis leken foregår inne, blir kanskje barna bedt om å gå ut å fortsette leken der. I hvilken grad involverer de voksne seg i barns kroppslige lek og hvem leker barna sammen med?

Barn er kroppslige, og det er gjennom kropp og bevegelse barn lærer om seg selv, andre og miljøet rundt. Kroppslig lek er viktig for barns helse og motoriske utvikling, og de ansatte i barnehagen skal støtte, stimulere og sette i gang kroppslig lek tilpasset alle barn. I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at personalet skal: «skape betingelser for kroppslig lek og aktivitet der det også brytes med tradisjonelle kjønnsrollemønstre slik at jenter og gutter på en likeverdig måte kan delta i alle aktivitetsformer» (KUD 2011: 24).

I kroppslig lek har barna høyere puls enn hvilepuls, de blir ofte andpustne, røde i kinnene og kanskje (litt) svette (Osnes, Skaug og Kaarby 2015). Deltidsstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) observerte fenomenet kroppslig lek inne i barnehagen, på utelekeplassen og i naturen i perioden medio november til medio februar 2010–2013 (Osnes og Skaug 2015). I observasjonene ble det benyttet et strukturert observasjonsskjema.

Flere undersøkelser bekrefter at det som har størst betydning for barns trivsel i barnehagen, er deres innbyrdes vennskap, samspill og sosialiseringsprosesser (Koch 2013). Fra barns synspunkt handler det å gå i barnehagen om å leke og ha det gøy med andre barn.

Barns kontakt med voksne i den kroppslige leken

Den voksnes kontakt med barnet som ble observert i kroppslig lek, ble kategorisert som ingen kontakt (den fysisk nærmeste voksne har ingen kontakt eller oppmerksomhet mot barnet som leker kroppslig), ikke kroppslig kontakt (den fysisk nærmeste voksne kommuniserer med barnet på en eller annen måte) og kroppslig kontakt (den fysisk nærmeste voksne deltar aktivt i leken). Det viste seg at intensiteten i kroppslig lek, uavhengig av barnets alder og kjønn, er høyere når leken foregår i natur enn inne og på utelekeplassen (ibid.).

 

 

Figur 1: Type voksenkontakt på utelekeplassen, inne og i natur.


Noe mer overraskende er det at lekens intensitet ikke er høyere på utelekeplassen enn inne. I denne artikkelen presenterer vi data fra samme undersøkelse, men nå med fokus på hvordan voksne involverer seg i den kroppslige leken, om barna leker alene eller sammen med barn av samme eller motsatt kjønn (sosialt lekemønster) og hvordan intensiteten i leken endrer seg i forhold til dette. I et helseperspektiv er det viktig å se om voksnes involvering, eller det sosiale lekemønsteret har sammenheng med intensiteten i den kroppslige leken.

Figur 1 viser hvilken kontakt den fysisk nærmeste voksne har med barnet i kroppslig lek i tre ulike miljøer. De voksne er generelt lite delaktige i barns kroppslige lek. De er mest involvert når leken foregår i natur og minst på utelekeplassen. Våre funn bekrefter derfor det barna i Bjørgens (2012) undersøkelse uttaler i intervju: barna opplever liten voksen involvering i lek og de uttaler at voksne bare går rundt og prater.

Hvorfor er de voksne mindre involvert i leken på utelekeplassen enn i naturen? Vi har en oppfatning om at ansatte i barnehagen tror at barna er fysisk aktive bare de kommer ut på utelekeplassen. Bare ungene får leke ute på store arealer i fri lek, vil fagområdet Kropp, bevegelse og helse bli ivaretatt.

Et annet perspektiv kan være at voksne som er på tur med barna er spesielt interessert i uteliv, og av den grunn er mer opptatt av å være sammen med barna i naturen. Dette kan også handle om at i natur finnes det ingen gjerder, og ulike farer er mer uoversiktlige enn i de to andre miljøene. Av sikkerhetsmessige grunner ønsker de voksne å være mer i nærheten av barna. Barnas muligheter for å være mer utprøvende og nysgjerrige i skogen kan også føre til mer involvering av de voksne. Bevissthet og trua på at opphold i natur og frisk luft er til det beste for barn, kan også bidra til mer vokseninvolvering (Frumkin 2003). Tabell 1: Voksnes involvering i de yngste og eldste barnas kroppslige lek

 

Tabell 1: Voksnes involvering i de yngste og eldste barnas kroppslige lek

  Utelekeplass Inne Natur
  Yngste Eldste Yngste Eldste Yngste Eldste
Ingen kontakt  75 % 75% 67% 65% 46% 55%
Ikke kroppslig kontakt  18% 20% 17% 25% 30% 30%
Kroppslig kontakt  7% 5% 17% 10% 24% 15%
Sum: 100% 100% 100% 100%

100%

100%

I tabell 1 ser vi at voksne ikke involverer seg vesentlig mer i den kroppslige leken til de yngste enn til de eldste barna. Men i Natur får de yngste 9 prosent mer kontakt med voksne enn de eldste.

Det er overraskende at vi ikke finner forskjell i vokseninvolveringen mellom de yngste og eldste på utelekeplassen, siden det er mye diskusjon om at de yngste barna ikke kan være ute så lenge av gangen fordi de står mye stille og derfor lett begynner å fryse. En skulle tro at en slik holdning ville vise mer aktive voksne sammen med de yngste barna, når de er ute på denne tida av året. Resultatene er også overraskende når vi vet at anbefalt bemanningsnorm på småbarnsavdelingene er dobbelt så stor som på storebarnsavdelingene.


Tabell 2: Voksnes involvering i jenters og gutters kroppslige lek

Tabell 2: Voksnes involvering i kroppslig lek i forhold til lekens intensitet.

  Utelekeplass Inne Natur
  Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter
Ingen kontakt 78% 73% 69% 64% 61% 48%
Ikke kroppslig kontakt  17% 22% 14% 27% 32% 28%
Kroppslig kontakt 5% 5% 17% 9% 7% 24%
Sum: 100% 100% 100% 100% 100% 100%

Tabell 2 viser at de voksnes involvering i jenters og gutters kroppslige lek er tilnærmet lik på utelekeplassen, men forskjellig inne og i natur. Inne skårer guttene vesentlig høyere enn jentene på «ikke kroppslig kontakt» – de får mer oppmerksomhet (blikk, verbale ytringer, gester, smil, o.l).

Vi vet ikke innholdet i denne kommunikasjonen, men hvis dette er positive tilbakemeldinger knyttet til guttenes atferd, kan dette handle om det Andresen (1990) kaller dobbel standard; jenter og gutter får forskjellig tilbakemeldinger på identisk lik atferd. Guttene får verbalt eller via kroppsspråk anerkjennelse for sin viltre måte å være på, mens jentene ikke får samme tilbakemeldinger.

I Natur viser tabellen at jentene også får mye mindre «kroppslig kontakt» med voksne og i tillegg skårer høyere på «ingen kontakt». De voksne er altså mer direkte involvert i guttenes lek enn jentenes lek i natur. Hva er det som gjør dette? Som vi skrev i forrige artikkel (se Første steg nr. 2/2015 sidene 18–21) viser dataene at forskjellen mellom jentenes og guttenes aktivitetsnivå er omtrent lik i alle de tre miljøene, hvor guttene har et høyere aktivitetsnivå. Dette kan bety at guttene oppleves som «villere» enn jentene og derfor får spesiell oppmerksomhet, både for at de voksne skal ha kontroll og for å sikre at guttene ikke skader seg. Det er en vanlig oppfatning at gutter herjer mer enn jenter. Siden jentene virker «roligere» kan de oppfattes som mer disiplinerte og derfor ikke trenger samme voksenoppfølging som guttene.

En undersøkelse har vist at i 61 barnehager er det en alminnelig oppfatning blant personalet at mannlige ansatte er mer aktive i barnas utelek enn kvinnelig ansatte (Emilsen og Koch 2010). Dette mener både menn og kvinner i barnehagene. Dersom dette er tilfelle, og jenter i barnehagen identifiserer seg med de kvinnelige ansatte, kan dette være et perspektiv for å forklare hvorfor jentene har lavere intensitet i leken (Osnes og Skaug 2015) og dermed ikke får like mye oppmerksomhet som guttene.

 

Figur 2: Voksnes involvering i kroppslig lek i forhold til lekens intensitet.

 

Figur 2 viser at når voksne involverer seg i lek, øker intensiteten i den kroppslig leken. Jo mer de involverer seg, jo høyere blir barnas aktivitetsnivå. Figur 2 viser at færre barn leker uten kontakt med voksne når leken har moderat eller høy intensitet.

Våre resultater bekrefter funnene til Brown m. fl. (2009) om at barns aktivitetsnivå øker til moderat eller høyt intensitetsnivå når de voksne involverer seg i barns frilek på utelekeplassen. En dansk undersøkelse viser at måten voksne snakker til barna, hvilket engasjement de viser og at de sammen med barna tar initiativ til lek, har stor betydning for barns motivasjon og deltagelse for kroppslig lek (Bugge og Froberg 2015, Koch 2013). Dette kan vise at det er en motivasjonsfaktor når voksne i vår undersøkelse, også er involvert gjennom «ikke kroppslig kontakt».

 

Det sosiale lekemønsteret i kroppslig lek er kategorisert som leker alene, leker i jenteeller guttegrupper, og leker med jenter og gutter.

Figur 3 Sosialt lekemønster i ulike fysiske miljø.


Figur 3 viser at det mest typiske sosiale lekemønsteret i alle miljøene, er at den kroppslige leken foregår i rene jenteeller guttegrupper. I alle miljøene leker ca. en av tre barn alene. I naturen leker jenter og gutter oftere sammen enn inne og på utelekeplassen. Større variasjon i terreng og vegetasjon i naturen gir ofte flere handlingsmuligheter eller affordances (Gibson 1979) til lek og byr ikke på klare alternativer for hvilke lekeområder som passer for jenter og gutter.

Naturen og naturlig lekemateriell er ikke definert ut fra kjønn, og det kan derfor være lettere for både jenter og gutter å leke de samme lekene på de samme stedene. Mange av lekene i skogen er organisert rundt bestemte motoriske ferdigheter som det å klatre og balansere på nedfelte trær. Dette er aktiviteter som er knyttet til motorikk, og da er kanskje alder viktigere enn kjønn når barn velger lekekamerater.

I alle miljøene leker mellom 26 og 30 prosent av barna alene. Om dette skyldes at barna ikke finner noen å leke med, at de ikke får være med i leken til andre, eller om de velger dette selv, gir ikke våre data svar på.
Vi synes det er overraskende at så mange barn leker alene. Kan det være at kroppslig lek stiller større krav til at barnet behersker bestemte ferdigheter for å bli inkludert i leken enn andre former for lek? Det kreves både motorisk kompetanse og et visst nivå av fysiske egenskaper for å delta i mange kroppslige leker.

Barn som ikke behersker løping, blir neppe invitert inn i jage- og fangeleker av andre barn. I vilter lek, som ofte foregår med høy intensitet, stilles det ofte krav om god motorikk for å delta (Osnes, Skaug og Kaarby 2015).

 

Tabell 3 Sosialt lekemønster i de yngste og eldste barnas kroppslige lek

  Utelekeplass Inne Natur
  Yngste Eldste Yngste Eldste Yngste Eldste
Alene 48% 20% 54% 20% 34% 22%
Jenter eller guttegrupper 32% 60% 25% 59% 42% 43%
Jenter og Gutter 20% 20% 21% 21% 24% 35%
Sum: 100% 100% 100% 100% 100% 100%

Tabell 3 viser sosialt lekemønster for de yngste og de eldste barna. Vi finner at eldre barn leker oftere sammen med andre barn enn hva yngre barn gjør, i alle de fysiske miljøene. Forskjellen er størst inne og på utelekeplassen.

Barbu (2011) viser i sin forskning at barn generelt leker mer sammen med andre barn etter hvert som de blir eldre. Dette forklares blant annet med at barn gjennom lek utvikler sin sosiale kompetanse som er viktig i samspill med andre. Å leke med venner er ofte viktigere for de eldre barna.

 


Tabell 4 Jenter og gutter som leker alene inne, på utelekeplassen og i natur

  Inne Utelekplass Natur
Andel jenter som leker alene 28% 27% 25%
Andel gutter som leker alene 31% 30% 28%

Tabell 4 viser hvor stor andel av guttene og jentene som leker alene i ulike fysiske miljø. Vi finner at jenter og gutter leker like ofte alene inne, på utelekeplassen og i natur. Våre data stemmer dermed ikke overens med observasjoner av frilek i barnehagens uterom, som viser at gutter leker mer alene enn jenter (Barbu 2011).

Kjønnsforskjellen er mest markant i tre til fire års alder. Forskjellen forklares med at jenter ofte utvikler sosiokognitive ferdigheter som språk, tidligere enn gutter. Dette er ferdigheter som er sentrale i kommunikasjon og i samlek med andre barn (ibid.).

Figur 4. Sosialt lekemønster i forhold til lekens intensitet.


Figur 4 viser at intensiteten i den kroppslige leken er høyere når barna leker med andre enn når de leker alene. Leken har omtrent like høy intensitet når jenter og gutter leker sammen som når barna leker i rene jenteeller guttegrupper.

Det kan bety at det å leke med andre barn stimulerer til mer vilter lek. Barn måler egne krefter og motoriske ferdigheter med andre og presser seg for å prestere sitt ytterste. De vil gjerne vise andre barn at de kan løpe fort, klatre høyt i trærne og kjøre på ski i bratte nedoverbakker. Mange utfordrer seg selv og går utover sin komfortsone fordi de blir pushet av barna de leker sammen med. Det å leke med andre gir inspirasjon til å opprettholde og videreutvikle leken over tid.

Wenger (2004) bruker begrepet praksisfellesskap i forbindelse med læring. Han sier at læring foregår gjennom deltagelse i velfungerende praksisfellesskap kjennetegnet av gjensidig engasjement, felles ansvarlighet og felles repertoar (ibid.). Mulighetene for motorisk utvikling og læring er således større når barn leker sammen.

Det er også slik at barn i noen sammenhenger velger å leke alene. Figur 4 viser at i alenelek er lekens intensitet ofte lav. Dersom det er de samme barna som alltid leker alene, vil disse kunne bli akterutseilt i forhold til andre barn som utvikler sin motorikk og fysiske egenskaper i lek med andre. Spørsmålet er om dette også vil få betydning for barnets sosiale utvikling.

Det at intensiteten i den kroppslige leken er høyest når jenter og gutter leker sammen, har ingen enkel forklaring, mest sannsynlig er det flere forhold som er av betydning. Er det å leke med barn av motsatt kjønn en inspirasjon til å strekke seg for å prestere? Vi har tidligere referert til forskning som viser at gutter har høyere intensitet i den kroppslige leken enn jenter (Sallis et al 2000, Pate et al 2004, Tucker 2008, Osnes og Skaug 2015). Er det slik at det først og fremst er jentene som oppnår høyere aktivitetsnivå i leken når de leker med guttene?

 

Oppsummering og anbefalinger

Våre resultater viser at voksne er lite aktivt deltagende i barnas kroppslige lek. I Natur finner vi at voksne er mer involvert i kroppslig lek enn inne og på utelekeplassen. Mens de voksne involverer seg like mye i jenters og gutters kroppslige lek på utelekeplassen, finner vi forskjeller i voksnes involvering i jenters og gutters kroppslige lek inne og i naturen.

Det er noe overraskende at de voksne ikke har tettere kontakt med de yngste, enn de eldste barna i kroppslig lek. Det ser ut til at aktive voksne fører til at barna lettere oppnår moderat og høyt aktivitetsnivå i leken og dermed bidrar til å etterkomme helsemyndighetenes anbefalinger om høyt til moderat aktivitetsnivå i kroppslig lek (Helsedirektoratet 2014).

Det mest typiske sosiale lekemønster er at den kroppslige leken i alle fysiske miljø foregår i rene jenteog guttegrupper. Et av tre barn leker alene; en større andel blant de yngste og like mange jenter som gutter. Vi finner sammenheng mellom sosialt lekemønster og den kroppslige lekens intensitet, som er høyest når barn leker sammen med andre. I naturen leker jenter og gutter oftere sammen, og dette synes å bidra til økt intensitet i den kroppslige leken.

Hvilke praktiske konsekvenser kan denne kunnskapen lede til, forutsatt at vi ønsker mer kroppslig lek i barnehagehverdagen? Nærliggende tanker kan være at personalet revurderer når pauser og møter avvikles for å få flere aktivt deltagende voksne på utelekeplassen slik at de kan bruke utetida til å arbeide pedagogisk målrettet med kroppslig lek. Personalet bør diskutere om jenter og gutter får samme muligheter til kroppslig utfoldelse. Kanskje bør barnehagen inkludere gutter bevisst i organiserte lekegrupper? Det ser også ut til at de yngste barna bør følges tettere opp, spesielt på utelekeplassen. Mer tid i naturen vil også kunne bidra til mer kroppslig lek.

Forfatteravatar

Heid Osnes

Heid Osnes er førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Forfatteravatar

Hilde Nancy Skaug

Hilde Nancy Skaug er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Litteraturhenvisninger

Andresen, R. (1990): Kjønn og kultur: En studie av voksnes deltagelse i barns kjønnssosialisering på grunnlag av observasjonsmateriale fra norske barnehager. IF-rapport 10. Avdeling for fritids -og kulturfag: Høgskolen i Finnmark.

Barbu, S., Cabanes, G. og Le Maner-Idrissi, G. (2011): ”Boys and Girls on the Playground: Sex Differences in Social Development Are Not Stable across. Early Childhood. PLoS ONE 6(1):e16407.

Bjørgen, K. (2012): Fysisk lek i barnehagens uterom. 5åringers erfaring med kroppslig fysisk lek i barnehagens uterom. Nordisk Barnehageforskning. 5(2), 1–15.

Brown, W.H., Pfeiffer, K.A., McIver, K.L., Dowda,M., Almeida, M.J. & Pate, R.R. (2006): Assessing preschool children`s Physical activity: The Observational System for recording Physical Activity in children-preschool version.
Research Quarterly for Exercise & Sport, 77, 167-176.

Bugge, A. og Froberg, K. (red.) (2015): Rapport for Forsøg med Læring i Bevægelse, Institut for Idræt og Biomekanik, Syddansk Universitet.

Emilsen, K. og Bernhard, K. (2010): Men and women in outdoor play – changing the concepts of caring findings from Norwegian and Austrian research projects, European Early Childhood Education Research Journal.

Frumkin, H. (2003): Healthy places: Exploring the evidence. American Journal of Public Health 93, no.9: 1451-6.

Gibson, J. (1979): The Ecological Approach to Visual Perception. Boston: Houghton Mifflin Company.

Helsedirektoratet (2014): Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Rapport IS-2070

Koch, A. B. (2013): Børns perspektiver på trivsel. Aktivitet og underaktivitet i børnehaven Nordic Early Childhood Education Research Journal, Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, Vol.6, nr. 10, p. 1-23.

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 

Osnes,H. og Skaug,H.N. (2015): Kroppslig lek, fysisk miljø og helse i barnehagen.Første Steg, 2/2015

Osnes, H., Skaug,H.N. og Kaarby,K.M.E. (2015): Kropp, bevegelse og helse i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget, 2. utgave.

Salis, J.F., Prochaska,J.J and Tayler, W.C. (2000): A review of correlates ofphysical activity of children and adolscents. Medicine & Science in Sports &Exercise. Vol 32. No 5, pp 963-975.

Tucker, P (2008): The physical activity levels of preschool-aged children: A systematic review. Early Childhood Research Quarterly 23,547-558.

Wenger, E. (2004): Praksisfællesskaber. København: Hans Reitzels Forlag. Pate, R.R., Pfeiffer. K.A., Trost, G. S., 

Ziegler, P. og Dowda, M. (2004): Phusical Activity among children attendingpreeschools. Pediatrics, 114 1258-1263.

Foreslåtte artikler