Både den forrige og den nåværende regjeringen sier at de er opptatt av kvalitet i barnehagen. Det er bra. Men det som undrer meg, er at begge regjeringer fremstiller det å være opptatt av kvalitet som om det skulle være noe nytt. «Nå er det på tide å satse på kvaliteten i barnehagen» er utsagn man kan høre fra tid til annen fra politisk hold. Dette vitner om historieløshet og mangel på kunnskap om barnehagefeltet.

Er det noe barnehagelærere har vært opptatt av så lenge vi har hatt barnehager i Norge, er det kvalitet. Barnehagelærere tilhører en yrkesgruppe som alltid har vært på jakt etter ny kunnskap, holde seg oppdatert, delta på kurs og konferanser, reise på studiebesøk, ta etter- og videreutdanning, selv om de som regel ikke har fått noen form for kompensasjon for denne innsatsen.

Barnehagelærere har stått på barrikadene og kjempet for kvaliteten opp gjennom hele historien. Derfor har den norske barnehagen ord på seg for å være en god barnehage. Vi har en barnehagetradisjon som det er all grunn til å være stolt av. Det er fint at politikerne også har blitt opptatt av kvalitet, men det er altså fristende å si «Velkommen etter».

Regjeringen har i disse dager lansert utkast til ny rammeplan for barnehagens innhold. Så vidt meg bekjent, er det ikke barnehagelærerne som har sett behov for en ny rammeplan. Dette behovet er det regjeringen som har hatt. Det at mange fra barnehagefeltet tilsynelatende er gledelig overrasket over utkastet – at det ikke har blitt så ille som først antatt – sier litt om manglende tillitt til barnehagemyndigheten i landet vårt.

Selv har jeg ikke tatt stilling til om utkastet til ny rammeplan er bedre eller verre enn den gjeldende rammeplanen. Men jeg er usikker på hvorfor det er nødvendig med en ny rammeplan nå. Det som slår meg med utkastet til ny rammeplan, er at den stiller mange og store krav. Det er også regjeringens hensikt. Der det nå står «bør», foreslår regjeringen at det skal stå «skal». Og det er mye barnehagenes personale «skal». Det er fint å bli stilt krav til, men det kan synes som om regjeringen ikke har tatt helt inn over seg at et flertall av de som arbeider i barnehagen, ikke har formell barnehagefaglig kompetanse. Hvordan kan man kreve av ufaglærte at de skal kunne «bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre» eller «anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling», når selv erfarne barnehagelærere kan synes at slike ting kan være en utfordring?

De fleste vet at jo mer kunnskap man har, jo større forståelse får man for at ting kan være mye mer komplekse enn man innså før man hadde denne kunnskapen. Derfor vil det være slik at ufaglærte som leser utkast til ny rammeplan, kan tenke at det som står der, er greit å forholde seg til. Men det kan få store uheldige konsekvenser hvis en ufaglært for eksempel skal «Veilede barna hvis leken medfører uheldige sampillsmønstre» (s. 8 i utkast til ny rammeplan). Det skal mye kompetanse til for å kunne vurdere hva «uheldig samspillsmønstre» er for noe, for ikke å si kunne vurdere på hvilken måte man da skal veilede barna.

Mitt råd til regjeringen er derfor: ta inn over dere at kvalitet krever kompetanse. Utsett innføring av ny rammeplan til barnehagene har fått en forsvarlig bemanning med et flertall av barnehagelærere (jeg har forresten aldri skjønt hvorfor man bare snakker om 50% barnehagelærere, hvorfor skal ikke alle som arbeider i barnehage har barnehagelærerutdanning?). Barnehagene klarer seg bra med nåværende rammeplan, det har ingen hast med å innføre en ny. Det som haster, er å få flere barnehagelærere!