Læreres arbeidsglede
Positive emosjonelle erfaringer i læreryrket har blitt svært lite studert, selv om de har en stor betydning for det pedagogiske arbeidet. En doktoravhandling har undersøkt hva som gir lærere arbeidsglede.
Det manglet ikke på advarsler da Anna-Carin Bredmar fortalte sine kollegaer at temaet for hennes doktoravhandling skulle være læreres arbeidsglede; det lød ikke vitenskapelig nok. Men Bredmar insisterte på å beholde dette umiddelbart forståelige hverdagsordet.
- Arbeidsglede er et godt ord, og vi trenger en annerledes kunnskapsdiskurs, en annen måte å omtale emosjonalitet på, sier hun.
Anna-Carin Bredmar, som i dag er ansatt i lærerutdanningen ved Linnéuniversitetet i Kalmar, har selv lang erfaring som lærer, både fra grunnskolen og for studenter ved universitetet. I sitt virke hadde hun lagt merke til at følelser er påfallende fraværende i tekster som omhandler skoleutvikling og læreres kompetanse. Gjennom å studere læreres arbeidsglede ønsket hun å få kunnskap om et temmelig uutforsket område: positive følelsesmessige aspekter rundt lærerens arbeid, og dermed skape en bedre forståelse for hva lærerens arbeid egentlig går ut på.
- Vi kan nemlig ikke studere mennesker på den samme måten som vi studerer tingene, og det blir farlig når vi betrakter mennesket som en maskin som vi bare kan fylle på mer drivstoff på og presse til å yte mer og mer. Mennesket er ikke konstruert slik, sier hun.
Lærernes erfaringer – ikke deres synspunkter
Bredmar bestemte seg for å utforske læreres arbeidsglede ut fra en fenomenologisk metode. Det betyr at hun prøvde å legge fra seg de teorier hun på forhånd hadde om hva arbeidsglede for lærere kunne være. Hun var heller ikke interessert i lærernes oppfatninger om arbeidsglede, det hun var ute etter var lærernes konkrete erfaringer med arbeidsglede. I 19 intervjuer med lærere fra fire skoler fikk hun dem til å fortelle om disse erfaringene, hva de følte der og da, hva som var så spesielt med akkurat denne erfaringen, osv. Hun fikk dem også til å fortelle om erfaringer med manglende arbeidsglede.
Svarene overrasket Bredmar. Hun hadde trodd at lærernes arbeidsglede er et snevert felt, men det viste seg å være noe langt mer omfattende og grunnleggende enn hun på forhånd hadde tenkt seg.
- Det som slo meg under intervjuene, var hvor mangefasettert og nyansert lærernes opplevelse av glede i arbeidet er. Arbeidsglede er ikke nødvendigvis «glede» i snever forstand, men kan romme en rekke ulike følelser. Alt fra stemningen som man nesten ikke legger merke til, til det å kunne le fandenivoldsk sammen med en kollega når man er totalt utslitt og føler at man rett og slett ikke orker mer. Å føle at man kan trøste elever som opplever problemer, gir også en form for arbeidsglede, selv om det ikke er latter og humor som preger slike situasjoner, sier hun
Bredmar valgte å gruppere lærernes erfaring med arbeidsglede i sju tema, som igjen ble delt i to hovedtema.
Arbeidsglede som gir støtte
Den ene kategorien er den type arbeidsglede som støtter læreren i arbeidet. Den mest fundamentale er, ifølge Bredmar, «arbeidsglede som stemning». Dette er en form for arbeidsglede som de fleste sjelden tenker på, og som de tar for gitt: tryggheten på at alt fungerer og at man gjør et godt arbeid. Dette utgjør selve «gulvet» i læreryrket og er fundamental for læreres utøving av yrket.
I intervjumaterialet viste arbeidsgleden seg også som en viktig kraftkilde. Det er når arbeidsgleden driver deg gjennom intensive arbeidsdager og skaper engasjement og gjør at du klarer å håndtere motgang. En tredje form for arbeidsglede som støtter læreren i arbeidet, er opplevelsen av emosjonelt nærvær, å ta del i elevenes opplevelser og erfaringer og møte deres behov.
Arbeidsglede som utvider
Arbeidsglede som ifølge Bredmar utvider lærernes erfaringer, er gleden over å oppleve sammenheng og samhørighet, å «spille sammen med» elever og kollegaer. Videre kan arbeidsglede være opplevelsen av en rytme og puls, en positiv og balansert variasjon mellom intensitet og hvile – spontanitet og struktur. Gleden kan også brukes til å åpne for entusiasme og forventning blant elever og lærere. Glede er i seg selv smittsomt og kan på denne måten hjelpe læreren til å gjøre et bedre arbeid. Til slutt nevner hun arbeidsglede som ettervarme. Det vil si den gleden som springer ut av opplevelser som læreren har opplevd i løpet av skoledagen, men som gir læreren glede i lang tid etterpå.
De ulike aspektene ved arbeidsglede kan ikke sees uavhengig, men glir inn i hverandre.
– Fjerner man den ene, forsvinner lett de andre, sier Bredmar. Samtidig legger hun vekt på at det ikke er et enveisforhold mellom gleden og det som skaper gleden. Kontakten med elevene gir læreren arbeidsglede, men samtidig er det lærerens arbeidsglede som gir mulighet for kontakt med elevene.
Når arbeidsgleden forsvinner
Når lærere rapporterer om manglende arbeidsglede, så er dette i stor grad relatert til stress. Lærerne forteller om dager da alt ser ut til å fungere, så poff, er alt borte! Det er som hele timen faller fra hverandre i ulike fragmenter, og når timen ikke fungerer, så forsvinner også arbeidsgleden.
Arbeidsglede er ingen privatsak
Bredmar ser ikke arbeidsglede som en ekstrabonus som kommer i tillegg til lærerlønnen.
- Noen har anklagd meg for å legge meg inn under lykkebølgen, at hvert menneske skal arbeide for å maksimere sin egen lykke. Men det er ikke dette det dreier seg om. Lærerens arbeidsglede er ikke en individuell sak, lærerens arbeidsglede er avhengig av elevenes arbeidsglede og vice versa. Disse to kan ikke sees atskilt, sier hun.
Emosjonell beredskap
Hun kobler dessuten arbeidsglede tett til lærerens emosjonelle beredskap. Hun mener resultatene synliggjør det emosjonelles dominerende betydning for en fungerende og meningsfull interaksjon mellom lærere og lever. Gjennom å teoretisere over dette kan vi få begreper som kan beskrive og forklare de emosjonelle bevegelsene. Gleden innebærer en spesiell kunnskap som bidrar til at læreren kan handle klokt og være lydhør i skiftende klasseromssituasjoner. Dersom et menneske ikke står fritt til å ta inn og ta del det emosjonelle, vil det være viktige aspekter ved tilværelsen som ikke vil bli erfart.
De som legger vekt på resultater i skolen og de som legger vekt på de emosjonelle aspektene ved læreryrket, har ifølge Bredmar de samme målene: bedre læring for elevene. De har bare ulike betraktninger om hva som skal til for å nå disse målene. Hun har med andre ord ikke noe imot at man arbeider for å øke effektiviteten og etterlyser resultater i læringsarbeidet.
- Men jeg mener at dette ikke er tilstrekkelig. Man kan aldri nå målene ved bare å presse og definere oppgaver for lærerne. Og hvis noen skulle være redde for at det å snakke om lærernes arbeidsglede skulle komme i konflikt med det å arbeide for en bedre skole, kan de ta det helt med ro. Ingen opplever arbeidsglede fra kaos, så det trenger de ikke være redde for, sier hun.
Hva skjer så med lærerne når de ikke lenger opplever arbeidsglede?
- Da slutter de, sier Bredmar.