Lesing + matematikk = forståelse

Lærerutdannere mener det er en utfordring å sikre at lesing som grunnleggende ferdighet blir en naturlig del av arbeidet med matematikk på fagets premisser i skolen.

Stipendiat Jannike Hegdal Nilssen (t.v.), førstelektor Helga Kufaas Tellefsen og førstelektor Eva Michaelsen ønsker seg mer lesing integrert i matematikkfaget. Foto: Kari Aamli.

Tekst: Kari Aamli

– Dette krever at matematikklærerne oppfatter lesing som noe som gjennomsyrer faget og bidrar til læring i faget, heller enn som ekstra aktiviteter man er nødt til å gjøre, sier førstelektor i norsk Eva Michaelsen ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Sammen med stipendiat Jannike Hegdal Nilssen i norsk og førstelektor Helga Kufaas Tellefsen i matematikk har de undersøkt hvorfor det er krevende å integrere lesing som en naturlig del av matematikkfaget.

Mange elever baserer sine matematikkferdigheter på det læreren forklarer før de går i gang med å løse oppgaver i matematikktimene. Tekstene i lærebøkene leses ikke så mye, og mange lærere mener matematikkboka har for mye tekst. Det holder med tall og symboler.

– Dermed lærer ikke elevene å hente kunnskap fra læreboka, sier Michaelsen. – Når elevene ikke lærer å hente kunnskap fra læreboka, fører det til at elevene er henvist til å huske det læreren sier. I timer med oppgaveløsning blir de ofte sittende uvirksomme og vente på hjelp fra læreren som går rundt i klassen.

– Det kan sies å være en kultur i matematikkundervisningen at man ikke leser så mye i matematikkboka, men bare løser oppgaver derfra, sier Tellefsen. – Grunnen kan være at matematikk har sitt eget språk og mange representasjoner for å beskrive noe, og flere tenker derfor at dette kan gjøre matematiske tekster komplekse.

Modell som forklarer

De tre fagpersonene har laget en modell som forklarer hvorfor det er så krevende for matematikklærere å integrere lesing som en naturlig del av matematikkfaget.

Modellen belyser hvor grundig integrert forståelse for lesing må være i lærerens fagkunnskap og fagdidaktiske kunnskap for å kunne undervise i matematikk.

Lærerne må kjenne til hva som gjør tekstene vanskelige å forstå og hvordan man kan legge opp undervisningen slik at elever lærer å takle matematikktekster. Ikke minst må lærerne kunne integrere lesing som en del av matematikkfaget og ikke en enkeltaktivitet.

– Vi mener at kunnskap om modellen vår kan bidra til at lærerne forstår hvordan og hvorfor lesing gjennomsyrer faget på fagets premisser, sier Nilssen.

– For å få en dypere forståelse for matematikken, må lesingen være en integrert del av opplæringen. Det er ikke snakk om å innføre lesing i matematikk som noe ekstra, men som en del av fagets praksis og tenkemåte.

Sammenlikne bokas, lærerens og egne definisjoner

De tre har besøkt klasser på ungdomstrinnet og har blant annet sett hvordan læreboka brukes. Samtidig har de snakket med lærerne. De har observert og veiledet dem i deres praksis.

– I et tilfelle mente læreren at definisjonen av begrepet potens i læreboka ikke kunne brukes fordi den ikke var god nok, sier Nilssen. – Elevene jobbet med lærerens definisjon av det matematiske begrepet, og de laget sin egen. Men de kunne også ha sammenliknet disse definisjonene med lærebokas og lært seg å lese læreboka kritisk.

– Dette ble ikke gjort i klassen, men å utnytte slike muligheter krever at læreren har en strategi for å se på teksten som en ressurs. Et sånt lite grep som å diskutere hva som gjør teksten vanskelig, kan bidra til økt refleksjon samt integrering av lesing i matematikktimene. Små justeringer kan på denne måten bidra til en mer egentlig forståelse av matematikk samtidig som elevene styrker leseferdighetene i faget.

Elevenes forståelse

De tre fagfolkene er opptatt av at elevene forstår matematikk og ikke bare gjør oppgavene instrumentelt. Å undervise på en måte som gjør læreboka til en ressurs for elevene, kan bidra til det.

– Dersom teksten i læreboka for eksempel også leses høyt og det pekes på uklarheter, kan denne lesestrategien gjøre at man forstår uklarhetene bedre, sier Tellefsen. – Da blir det lettere å kombinere tall, symboler, figurer og diagrammer med tekst og bilder. Samtidig vil læreren kunne være et forbilde for elevene som viser at det er nyttig å bruke tid på å forstå teksten i læreboka.

– Det er en verdi i seg selv å kunne lese og tolke tekster, sier Michaelsen. – Læreren må kunne lede elevene gjennom tekstene, slik at de blir i stand til å lære selv, og ikke avhengige av en lærer som hjelper dem når de står fast. Dette er en kompetanse elevene trenger for fremtiden.

Kombinasjonen av lesing og matematikk er noe som fagfolkene ønsker å ta med seg videre inn i lærerutdanningen. Dette handler om lærernes grunnleggende ferdigheter og hvordan nyutdannede lærere kommer ut i skolen og integrerer den fagspesifikke leseopplæringen i matematikken.

Arbeidet med lesing i matematikk er en del skoleutviklingsprogrammet Ungdomstrinn i utvikling (2013 – 2017).

Litteraturhenvisninger

Jannike Hegdal Nilssen, Eva Michaelsen og Helga Kufaas Tellefsen: Utvikling av relasjonell forståelse gjennom fagspesifikk lesing i matematikk. Kapittel i May Britt Postholm, Thomas Dahl, Erlend Dehlin, Gunnar Engvik, Eirik J. Irgens, Anita Normann og John Alexander Strømme (red ): Ungdomstrinn i utvikling: Skoleutvikling, lesing, skriving og regning - Funn og fortellinger, Universitetsforlaget, 2017

Foreslåtte artikler