Mål for mobbing

Blir det mindre mobbing, eller måles mobbing feil? Elevundersøkelsen er blitt kritisert etter at man inkluderte spørsmål om krenkelser. Men før man gjør grep for å endre undersøkelsen, bør man undersøke grundig hva disse nye resultatene forteller oss.

Det er ikke lett å finne klare svar på hvor mange som blir mobbet i norsk skole i dag. Det finnes flere undersøkelser som forsøker å kartlegge omfanget av mobbing, og alle kommer frem til litt ulike tall. Elevundersøkelsen, som er obligatorisk for 7. og 10. trinn og hvor rundt 90 prosent av elevene deltar, viste en betydelig nedgang i andelen elever som opplevde å bli mobbet fra 2012 til 2013. Olweus’ undersøkelser1 og Ungdata (NOVA 2015), som er andre sentrale undersøkelser på feltet, har ikke funnet tilsvarende nedgang. Mange har derfor ment at nedgangen som ble funnet i Elevundersøkelsen, skyldtes måten man målte på, ikke faktiske endringer.

Fotnote: Olweus’ undersøkelser1

1 Se for eksempel http://uni.no/en/uni-health/olweusprogrammet/

I denne artikkelen har vi sammenlignet ulike måter å måle mobbing på, og sett på forholdet mellom mobbing og et nærliggende begrep – krenkelser. Vi undersøker hvilken betydning rekkefølgen av spørsmål om mobbing og krenkelser har for andelen som opplever å bli mobbet, og forsøker videre å diskutere innholdet i selve mobbebegrepet. Avslutningsvis knytter vi de ulike målene til de ulike formålene med målingene, og forsøker å peke på hvilke hensyn man bør ta videre.

Stabilitet eller endring?

Det har vært flere diskusjoner om hvorvidt mobbing måles på riktig måte i norsk skole. I et innlegg i Dagsavisen 14. september 2015 sier professor Dan Olweus at målingene av mobbing i Elevundersøkelsen er «verdiløse», og at nedgangen som man finner i antall mobbede i skolen, må sees som et resultat av en endring i spørsmålsrekkefølgen.

Utgangspunktet for kritikken er at man i 2012–2013 gjennomførte en revidering av Elevundersøkelsen for å gjøre den til et bedre verktøy for skoler. Man tok blant annet inn spørsmål om hvor ofte elevene opplevde å bli utsatt for seks ulike typer negative hendelser. I rapporteringen av disse spørsmålene blir de negative hendelsene kalt krenkelser. Tidligere hadde man kun spurt om hvor ofte elevene opplevde seg mobbet. Spørsmålene om krenkelser ble satt inn direkte før mobbespørsmålet fra og med 2013, og samtidig fikk man en klar nedgang i andelen elever som opplevde å bli mobbet. VG slo stort opp at «mobbemyndighetene» «fjernet 20.000 mobbeofre med et pennestrøk» (VG 29. november 2014). Spørsmålet er: skyldtes endringen at det faktisk ble mindre mobbing i skolen, eller skyldtes den innføringen av de nye spørsmålene om krenkelser?

Det er også slik at andre undersøkelser ikke har funnet samme nedgang som Elevundersøkelsen. NOVA sine undersøkelser (Ungdata) viser en stabil andel på 6–7 prosent som opplever mobbing. I Ungdata spør man ikke direkte om mobbing, men om hvor ofte ungdommene opplever ulike hendelser: «blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre på skolen eller i fritida?» – altså i tråd med vanlige definisjoner på mobbing.

Men spørsmålsformuleringene handler om hvor ofte hendelsene skjer på skolen eller på fritiden, og måler altså ikke utelukkende mobbing på skolen. At andelen som opplever mobbing er omtrent den samme som i Olweus’ undersøkelser, må dermed forstås som et uttrykk for at andelen som bare mobbes utenom skolen, er lav eller ikke til stede, samtidig som tallene ikke er direkte sammenlignbare.

I Olweus’ undersøkelser får elevene et innledende spørsmål om mobbing først, før man spør om omfanget av ulike typer hendelser rett etterpå. Andelen i Olweus’ undersøkelser som opplever mobbing på skolen med denne formuleringen, blir altså omtrent lik som andelen som opplever mobbing på skolen og i fritiden i Ungdata-undersøkelsene. Og begge skiller seg fra resultatene i Elevundersøkelsen.

Mobbing og krenkelser

De ulike tallene og ulike måtene å måle mobbing på viser at det å definere mobbing kan være ganske komplisert. Det er mange dyktige forskere som har jobbet med tematikken i årevis og som har sterke meninger knyttet til hvordan man skal måle, og flere metoder for å arbeide mot mobbing i skolen tilbys. Samtidig har skolene et behov for å få tilbakemelding om hvor mye mobbing som faktisk foregår på den enkelte skole, og å ha pålitelige tall for dette.

For å forstå diskusjonen kan det være greit å klargjøre hva som forstås som «mobbing» og hva som forstås som «krenkelser». I Elevundersøkelsen er begrepet mobbing forklart på følgende måte:

Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller
«ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg.
Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.

I spørreskjemaet ble først elevene forklart hva mobbing (jf. definisjonen) er, og deretter fikk de følgende spørsmålsformulering: «Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?» Svaralternativer: «Ikke i det hele tatt», «En sjelden gang», «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken».

Definisjonen i Elevundersøkelsen er nær andre definisjoner på hva mobbing er, selv om det kan være uklart hvor ofte en må være utsatt for negativ eller ondsinnet atferd for at en skal definere det som mobbing. Olweus (1991, 2002) definerer mobbing som at handlingene har et omfang på minimum to til tre ganger i måneden («av og til» benyttet som ordlyd i 1983), mens Roland (2003) mener kun elever som oppgir at de mobbes én eller flere ganger i uken, kan sies å være mobbet.

«Krenkelser» er en tematikk som altså ble lagt til i Elevundersøkelsen i 2013, og handler om hvor ofte elever har opplevd ulike hendelser på skolen:

• Noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg
• ble lei meg.
• Jeg ble holdt utenfor.
• Noen spredte løgner om meg.
• Noen truet meg.
• Noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast
• så jeg ble redd.
• Noen kommenterte utseendet mitt negativt
• på en måte jeg ikke likte.

Svaralternativene er «flere ganger i uken», «omtrent 1 gang i uken», «2 eller 3 ganger i måneden»,
«en sjelden gang» og «ikke i det hele tatt».

Samtidig som man innførte spørsmål om krenkelser før mobbing i Elevundersøkelsen, fikk man altså en nedgang i andelen som svarte at de ble mobbet. Hvis rekkefølgen er skylden i nedgangen, vil tanken være at spørsmålene om krenkelser «tapper» noe av den rapporterte mobbingen. Samtidig er det lett å tenke at dersom «krenkelsene» forekommer ofte, vil dette kunne kalles mobbing. Med andre ord: det er ikke så lett å skille mobbing fra krenkelser.


Rekkefølgens betydning

Hvis innføringen av krenkelser som tema i Elevundersøkelsen skal gjøre et så stort utslag at det tilsvarer 20–25 000 elever, så skulle man kanskje vente at endringen ikke ble så stor dersom man flyttet spørsmålet om krenkelser til senere i spørreskjemaet? Det er denne løsningen Olweus har i sine egne undersøkelser av «Olweus-skolene», og i den frivillige gjennomføringen av Elevundersøkelsen våren 2015 forsøkte man begge variantene.

Skolene som deltok ble delt i to grupper, der den ene fikk spørsmålet om krenkelser før mobbing, og den andre fikk spørsmålene i omvendt rekkefølge.

Resultatene viste ikke noen klar effekt av plasseringen i spørreskjemaet, og gir dermed liten støtte til kritikken. Det er riktignok en tendens til at elever som får spørsmålet om mobbing før spørsmålene om krenkelser, rapporterer om mer mobbing enn elever som får mobbespørsmålet til slutt. I snitt ligger forskjellen på 2 prosentpoeng for elever i grunnskolen. Dette er imidlertid ikke tilfelle på alle klassetrinn. Ofte ligger andelen som opplever seg mobbet våren 2015 lavere enn hva nivået var i 2011 og 2012, før revisjonen av Elevundersøkelsen. Dette gjelder både for elever som fikk mobbespørsmålet før krenkelsesspørsmålene og elever som fikk det etter. Et annet poeng er at etter revisjonen ble Elevundersøkelsen flyttet til høsten, noe som også kan ha fått innvirkning på andelen som opplever seg som mobbet.

Det er en tendens til at elever som får mobbespørsmålet før krenkelsesspørsmålene, rapporterer om færre krenkelser enn elever som får spørsmålet om mobbing etter spørsmålene om krenkelser. I sum kan det dermed se ut til at dersom mobbespørsmålet kommer før krenkelser, vil det føre til at færre elever rapporterer om krenkelser, og dersom krenkelsesspørsmålene kommer før mobbing, er det færre elever som rapporterer om mobbing.

 

Figur 1 Andel som oppgir at de er mobbet to til tre ganger i måneden eller mer fordelt på klassetrinn. Tall fra 2012 (før revisjon av under-søkelsen) og 2015 (med to ulike spørsmålsrekkefølger) Prosent)

 

Det ser altså ut til at det er en viss effekt av spørsmålsrekkefølgen, en metodeeffekt, men utslagene er ikke store. Spørsmålet blir da: hva er den riktige rekkefølgen? Hva skal man spørre om først, mobbing eller krenkelser? Svaret er ikke åpenbart, og det i seg selv kan være en indikasjon på at mobbebegrepet og krenkelsesbegrepet er svakt avgrensede begrep. Problemet dreier seg dermed ikke først og fremst om rekkefølge, men om definisjonen av mobbing (og krenkelser) og hvordan elevene forstår begrepet mobbing.

Hva er mobbing? Hvem blir mobbet?

Det kan være vanskelig å definere mobbing på en slik måte at alle er enig i betydningen. I USA har nasjonale myndigheter innen helse og utdanning sett behovet for å utarbeide en mer enhetlig definisjon av mobbing for å få bedre forståelse av hva mobbing er, hvordan det kan kartlegges og hvordan det kan forebygges (Gladden mfl. 2014). Gladden mfl. (2014) påpeker at mangel på en enhetlig definisjon og forståelse av mobbing gjør en dårligere i stand til å få et overblikk over

fenomenets virkelige omfang, nedslagsfelt og konsekvenser, samt å forhindre at det forekommer. I utarbeidelsen av en enhetlig definisjon av mobbing har Gladden mfl. (2014) landet på en definisjon som er nær den Olweus (1996) har utarbeidet og som også Elevundersøkelsen benytter seg av.

Selv med en slik enhetlig definisjon av mobbing vil de fleste være enig i at mobbing ikke er et fenomen med skarpe avgrensninger, og at det i bunn og grunn er et relasjonelt fenomen. Dette gjør det vanskelig å måle gjennom spørreundersøkelser, på samme måte som mange andre sosiale fenomener er vanskelig å måle.

Det må også nevnes at det er en betydelig større andel som oppgir at de har opplevd én eller flere krenkelser to til tre ganger i måneden eller mer, enn det er som oppgir at de er mobbet. I 2014 var det 3,9 prosent av samtlige elever i Elevundersøkelsen, fra 5. trinn til Vg3, som oppga at de var mobbet, mens 15,1 prosent oppga at de har opplevd systematisk negative hendelser på skolen (Wendelborg mfl. 2015).

Elevene skiller altså mellom å bli systematisk utsatt for negative hendelser og mobbing. Resultatene fra våren 2015 viser at dette gjelder enten mobbespørsmålet kommer før eller etter spørsmålene om krenkelser. Dersom det er 15 prosent som opplever systematiske negative hendelser på skolen og 4 prosent som oppgir seg som mobbet, kan det også indikere en underrapportering av mobbing, eller at elever har en annen forståelse av hva mobbing er enn hva myndigheter og forskere legger i definisjonen.

Figur 2 Figur 2. Elevers rapportering om trivsel på ulike områder fordelt på om de oppgir at de er mobbet eller ikke i perioden 2011 til 2014 (Gjennomsnitt, Elevundersøkelsen 10. trinn)


At andelen mobbede har endret seg er en ting; om gruppen som oppgir at de har blitt mobbet har endret seg (utover at de har blitt færre) er en annen. For å undersøke dette nærmere har vi sett på om det har skjedd endringer i mobbede elevers rapportering om trivsel i Elevundersøkelsen 2011 til 2014.

Figuren viser at trivselen blant gruppen som ikke opplever å ha blitt mobbet, er lik i perioden 2011 til 2014. Gruppen som oppgir å ha blitt mobbet, har år for år derimot hatt en markert nedgang i trivsel. Dette kan indikere at gruppen mobbede har blitt mer «renskåret» etter at man innførte spørsmålene om krenkelser, og at gruppen som opplever seg mobbet nå skiller seg tydeligere fra resten av elevene også når man ser på andre mål, slik som trivsel. En slik tolkning innebærer at man etter revisjonen har fått en definisjon av mobbing som klarere avgrenser elevene som blir mobbet, og at «gråsonetilfellene» blir færre.

Følelser og konsekvenser

Funnene fra undersøkelsen av betydningen av spørsmålsrekkefølgen og betydningen av innføring av spørsmålene om krenkelser i Elevundersøkelsen er tankevekkende og danner også grunnlag for ytterligere forskning. Etter innføring av spørsmålene om krenkelser er de klare kjønnsforskjellene i mobbing visket ut, og vi ser en økning av både mobbing og negative hendelser på ungdomstrinn, hvor en tidligere anså det at gutter ble mer mobbet enn jenter og at mobbing reduseres med alder, som relativt robuste funn. Resultatene skaper grunnlag for å se på dette med nye øyne.

Mobbing i skolen er et tema som vekker sterke følelser, og det har store samfunnsmessige og personlige konsekvenser. Dette gjør det viktig å få gode anslag på omfanget av mobbing i skolen, og å vite noe om hvordan mobbing oppstår. Men for å få til det må vi også ha en enighet om hva mobbing er – også sett opp mot «krenkelser» og annen adferd som kan minne om mobbing. Det største problemet med å måle mobbing i skolen på en god måte er derfor kanskje ikke om man har spørsmålet om krenkelser før eller etter spørsmålet om mobbing, men om man klarer å avgrense mobbing slik at det lar seg måle på en hensiktsmessig måte.

Før man konkluderer med at Elevundersøkelsen i sin nåværende form er verdiløs siden andre undersøkelser gir andre resultater, bør man tenke etter hva som er formålet med undersøkelsene.

Elevundersøkelsen brukes i stor grad til å undersøke nasjonale trender, men er kanskje først og fremst et verktøy for utvikling av norske skoler. Det er obligatorisk for skoler å delta med elever på 7. og 10. trinn, samt Vg1, og mange velger å inkludere flere trinn.

Til sammen er det over 400 000 elever som svarer på Elevundersøkelsen. En viktig del av arbeidet med Elevundersøkelsen er tilgjengeliggjøring og oppfølging av resultatene gjennom Skoleporten (www.skoleporten.udir.no), slik at alle interesserte kan finne fram til fakta om sin skole. Resultater fra de såkalte «spørringene» til norske skoler viser at over halvparten av skolelederne opplever at de nyinnførte spørsmålene om krenkelser i stor grad gir nyttig informasjon om elevenes skolemiljø (Gjerustad og Waagene, 2015). Elevundersøkelsen har altså en særegen rolle som et verktøy for skoleutvikling, og analyser tyder på at den i sin nåværende form oppleves som nyttig. Eventuelle endringer bør dermed først og fremst sikte på å bevare og øke nytteverdien for skolene.

Forfatterbilde

Christian Wendelborg

Christian Wendelborg er pedagog og forskningsleder ved NTNU Samfunnsforskning, avdeling Mangfold og inkludering. Han har doktorgrad i sosialt arbeid fra NTNU, og er særlig opptatt av tilbudet til barn med særlige behov i skolen. I tillegg til å jobbe med spørsmål omkring læringsmiljø og skoleutvikling arbeider han også med studier av familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Wendelborg arbeider med de årlige analysene av Elevundersøkelsen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Forfatterbilde

Joakim Caspersen

Joakim Caspersen er sosiolog og seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning, avdeling Mangfold og inkludering. Han har en doktorgrad i profesjonsstudier og arbeider mye med lærerprofesjonen, skole og skoleutvikling, nyutdannede lærere i tillegg til studier av høyere utdanning. Et annet viktig område er forholdet mellom yrkesrettede utdanninger og arbeidsliv, det være seg fag- og yrkesopplæring eller lærerutdanning ved universitetene.

Litteraturhenvisninger

Gladden, R.M., Vivolo-Kantor, A.M., Hamburger, M.E., & Lumpkin, C.D. (2014) Bullying Surveillance Among Youths: Uniform Definitions for Public Health and Recommended Data Elements, Version 1.0. Atlanta, GA; National Center for Injury Prevention and Control, Centers for Disease Con- trol and Prevention and U.S. Department of Education; 2014.

NOVA (2015). Ungdata, Nasjonale resultater 2014. Red: Anders Bakken. NOVA- rapport 7/15.

Olweus, D. (1991). Bully/victim problems among schoolchildren: basic facts and effects of a school based intervention program. I: Pepler, D.J. & K.H. Rubin (red.), The development and treatment of childhood aggression. Hillsdale: Lawrence Erlbaum Associates.

Olweus, D. (2002). Mobbing i skolen: Nye data om omfang og forandring over tid. Sammendrag av utvalgte deler av Olweus’ presentasjon ved fagseminar om lærings- og oppvekstmiljø, arrangert av Utdannings- og forskningsde- partementet 31.01.02.

Roland, E. (2003). Mobbing har økt med 70%. Utdanning (http://www. utdanning.ws).

Gjerustad, C. & Waagene, E. (2015). Spørsmål til Skole-Norge våren 2015: Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. Oslo: NIFU.

Wendelborg, C., Røe, M., Federici, R.A. & J. Caspersen (2015). Elevun- dersøkelsen 2014. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Foreslåtte artikler